Henrik Rasmussen (1993–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
" Henrik Rasmussen 18 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Detalj fra minnesmerket Lysningen ute på Utøya: Henrik Rasmussen, 18 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)

Henrik Rasmussen (født 18. februar 1993 i Hadsel, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var kasserer i Hadsel AUF og listekandidat nr. 15 for Hadsel Arbeiderparti til kommunevalget i 2011, da han ble drept i terrorangrepet på Utøya, der han befant seg i området ved Pumpehuset.

Han var aktiv i Melbu musikkkorps og var organisert i Handel og kontor. Rasmussen dro til Utøya sammen med tre AUF-kamerater. Han karakteriseres som en omsorgsfull, engasjert gutt med godt humør, som var kjent for å sette andre foran seg selv.

Bisettelsen

Han ble bisatt fra en fullsatt Melbu kirke torsdag 4. august 2011 og stedt til hvile på Haug kirkegård. Mange måtte også stå utenfor kirken under seremonien, der sokneprest Sven Becker forrettet. Det offisielle Norge var representert av stortingsrepresentantene Anna Ljunggren og Eirik Sivertsen, statssekretær, Tone Toften (Ap), fylkesordfører Mariette Korsrud (Ap), nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, leder i Nordland Arbeiderparti, Bjørnar Skjæran, fylkessekretær Tove Bjørkmo (Ap), og leder i Hadsel Arbeiderparti, Ketil Johnsen.

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

(...) Henrik var den store drivkraften i gjenreisningen av Hadsel AUF, som nå har oppunder 100 medlemmer. Ble han først engasjert, ble han det av hele sitt hjerte. Nattetimer kunne gå med til å få arbeidet ferdig, og han hadde et engasjement få kan måle seg med. Han sa aldri nei når andre spurte om hjelp, og han tok utfordringer på strak arm. Med omsorg, engasjement og godt humør var han kjent for å sette andre foran seg selv. (...)

Henrik hadde dessuten et brennende engasjement mot rasisme og diskriminering - verdier som står i den skarpeste motsetning til det han ble offer for på Utøya. (...)

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna, Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen.

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.[1]

Minnetale

(...) Under etableringen av AUF her i Hadsel var Henrik helt sentral. Helt siden etableringen for om lag to år siden jobbet han for å få på beina et aktivt AUF lag i Hadsel. Det klarte han sammen med gode venner. Henrik stod sammen med venner som betydde mye for han, og han betydde mye for dem. Sammen med sine venner fant han på mange sprell i form av aksjoner og markeringer for å understreke hva de stod for og hva de mente.

Siste nå under Sommer-Melbu la Henrik til rette for at folk kunne sette sine handtrykk mot rasisme. Dette var en av mange aksjoner som Henrik var en sentral del av.

Henrik var den praktiske personen samtidig som han var den kreative, og det var morsomt å se hvor giret han kunne bli når det var noe på gang i organisasjonen.

Jeg brukte å tenke på Henrik som et fyrverkeri av engasjement, og jeg brukte å si at når han kom sammen med Anette så ble de dynamitt i lag. Jeg tror også at Henrik følte det sånn. Henrik hadde en stor glede av å være en del av AUF-gjengen, og det ga han også uttrykk for. I Hadsel Arbeiderparti ble vi tidlig klar over hvilken ressurs Henrik var.

Jeg lot meg imponere over at han tok sånn ansvar for å få ting gjort. Enten det var de små praktiske tingene eller de store linjene.

Jeg glemmer aldri når Henrik i vår ble spurt om han kunne tenke seg å stå på lista til Hadsel Arbeiderparti ved høstens valg. Han spurte om vi tullet med han, før han raskt slo fast at det ville han mer enn gjerne. Vi så at Henrik hadde ei fremtid i politikken, og at han likte å holde på med dette og han var svært engasjert. (...)

– Leder i Hadsel Arbeiderparti, Ketil Johnsens tale under minnestunden på Melbu skole 30. juli 2011.[2]

Minnesteder

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 ble det reist en rekke likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner. Hadsel kommunes 22. juli-minnesmerke er reist rett ved Melbu kirke.

Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22.juli-ofrene: Et midlertidig nasjonalt minnesmerkeJohan Nygaardsvolds plass i Oslo, Jernrosene ved Oslo domkirke, Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedetUtøyakaia.

Utøyas bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter Utøyas ansatte en blomst i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen". Om det er besøkende på øya den dagen, så får de være med på markeringa.[3]

22. juli-senterets bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter 22. juli-senterets ansatte en blomst i resepsjonen, tar bilde av det og legger ut en minnetekst på sin Facebookside. Under er minneteksten i 2023 avbildet.[4]

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.

Referanser

  1. Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  2. Johnsen, Ketil: Minnetale under minnestunden på Melbu skole 30. juli 2011. Vesteraalens avis, tirsdag 2. august 2011, s. 6. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
  4. 22. juli-senterets bursdagsblomst til Henrik Rasmussens og Monica Iselin Didriksen 18. februar 2023.

Kilder og litteratur