Jack Erik Kjuus (1927–2009)
Jack Erik Kjuus (født 18. januar 1927 i Oslo, død 12. januar 2009 samme sted) var jurist, men er mest kjent som politisk aktivist i en rekke innvandringsfiendtlige organisasjoner og partier. I 1996 ble han dømt for rasistiske uttalelser etter å ha uttalt at adoptivbarn med ikke-europeisk opphav burde steriliseres.
I unge år var Kjuus en habil skøyteløper. I 1952 og 1953 var han aktuell for landslaget, med 1500 meter som spesialdistanse.
Hans første politiske utspill handla om motstand mot tobakk, og i 1970-åra var han leder i Landslaget mot tobakksskadene. I 1980 var han med på å stifte Folkeavstemningspartiet, der han ble leder. Dette ble året etter slått sammen med Ensliges Parti, som i 1981 endra navn til Folkeavstemningspartiet FAP (tverrpolitisk). Han stilte også til valg på lister fra Frie Folkevalgte og Tverrpolitisk Velgerforbund.
Blant organisasjonene han senere grunnla og leda var partiene Hjelp de fremmedkulturelle hjem – ellers mister vi landet vårt og Stopp Innvandringen. I Stopp Innvandringen ønska han ikke demokratiske landsmøter. Dette førte i 1990 til en splittelse, der Hege Søfteland og Erik Gjems-Onstad brøt ut og grunnla Nasjonaldemokratene. Kjuus utarbeida aldri noe helhetlig partiprogram for Stopp Innvandringen. I den grad partiet hadde meninger i andre saker enn innvandringspolitikk, var det utelukkende fordi disse kunne relateres til innvandring. Partiet var langt unna å få et mandat i stortingsvalg, men klarte å få en bystyrerepresentant i Drammen. I stortingsvalget 1993 stilte de to partiene hans på fellesliste, og i 1995 slo han dem sammen til Hvit Valgallianse. Dette ledet han sammen med blant annet den tidligere frontkjemperen Arne Borgir.[1] Partiet stilte opp i stortingsvalget 1997 med lister i Oslo, Akershus og Buskerud. Til sammen ble det bare 463 stemmer. Partiet brøt helt sammen etter at Kjuus ble dømt for rasistiske uttalelser, som omtales nærmere lenger ned i denne artikkelen.
I 1995 deltok han på Den Norske Forenings møte på Godlia kino. Møtet ble mye omtalt, særlig fordi Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm holdt en av talene der. Kjuus støtte også andre innvandringsfiendtlige og høyreekstreme prosjekter. Blant annet ga han 40 000 kroner til Aker Kulturverksted, et forsøk på å opprette et høyreekstremt kulturhus i Oslo.[2] Kjuus forsøkte også å organisere et ungdomsparti, Hvit Ungdom med Leonard Nesdal som leder. Han mente at voldsfokuset i nynazistiske grupperinger var skadelig for saken, og ville trekke dem inn i mer politisk orientert arbeid.[3]
I 1990-åra fikk han mye oppmerksomhet for uttalelser som av mange ble oppfatta som rasistiske. Det ble særlig reagert sterkt på hans krav om at adoptivbarn av «ikke-hvit» herkomst, «den fremmede parten» i blandede parforhold og eventuell barn av blandede parhold skulle steriliseres. Ved eventuell graviditet skulle de tvinges til å ta abort. I 1996 ble han for disse uttalelsene i Oslo tingrett ble dømt til 60 dagers betinga fengsel og en bot på 20 000 kroner. Dommen ble anka, men ble stadfesta av Høyesterett i 1997. Kjuus klagde saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 1998. Den ble avvist i 2000, da domstolen kom til at det åpenbart ikke forelå noen krenkelse av hans rettigheter. I 2001 forsøkte han å få saken gjenopptatt, men ble avvist av Høyesteretts kjæremålsutvalg. I 2004 ble han også avvist av Gjenopptakelseskommisjonen; dette var kommisjonens første vedtak.
Gjennom det meste av sin tid som politisk aktivist var Kjuus parkert på sidelinja av media. Et viktig unntak kom i februar 1997, da han ble invitert som gjest i Timen er din på NRK P1. Dette var et program der gjesten i stor grad fikk prate fritt, og Kjuus brukte muligheten til fulle. Forfatter og forlegger Anders Heger kommenterte i Dagbladet at Kjuus fikk drive «en times effektiv propaganda for rasehygiene, rasehat og intoleranse, hodeløst formidlet i en trivelig ramme av musikk og tomprat».[4]
Etter dette hørte man langt mindre fra Kjuus, og i de siste åra av hans liv ble han mest nevnt i forbindelse med rasismedommen og forsøkene på å få oppheva den.
Referanser
- ↑ Hvitbok om nordmenns deltakelse i 5. SS Panzerdivision WIKING. Utg. Connector Press. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Lunde 1996: 9.
- ↑ Lunde 1996: 10.
- ↑ Dagbladet 1997.02.04. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Jack Erik Kjuus i Historisk befolkningsregister.
- Jack Erik Kjuus på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Lunde, Henrik: Aller ytterst. Utg. Antirasistisk senter. Oslo. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lunde, Henrik: De høyreekstreme 1996. Utg. Antirasistisk senter. Oslo. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske organisasjoner. Utg. Tanum-Norli. Oslo. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.