Lars Andreas Frøyland (1888–1970)
Lars Andreas Frøyland (født 26. desember 1888, død 28. juni 1970) tok teologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1913 med beste karakter. Frøyland ble rettmessig utnevnt til sogneprest i Grønland menighet i februar 1941, og urettmessig ordinert til NS-biskop i Oslo 27. juni 1942. Han ble i stillingen til frigjøringen.
Han startet prestetjenesten som hjelpeprest i Bergen domkirke. Rundt 1920 ble han sekretær i Sjømannsmisjonen. I 1926 ble han sokneprest i Ålesund, inntil han i 1934 dro til Oslo og var sekretær i Oslo Indremisjon.
Frøyland hadde klare fascistiske sympatier i 1930-åra, men meldte seg ikke inn i Nasjonal Samling. Han var redd for at en totalitær stat skulle kontrollere kirka, noe han hadde sett skje i Tyskland etter 1933. Han var skeptisk til Hitler, men mer positiv til NS. Han støtta ikke partiets antisemittiske politikk. Ei av døtrene, Sigrid Frøyland, senere gift Ekre, var engasjert i å skjule jøder i 1942, og måtte selv rømme til Sverige. Lars Andreas Frøyland skal selv ha bidratt til å hjelpe jøder på flukt, og han protesterte mot arrestasjonene i kirka.[1]
Frøyland ble under rettsoppgjøret idømt tvangsarbeid i sju år. Da Gunnar Eilifsen skulle henrettes i 1943 var det Frøyland som ble tilkalt som sjelesørger. Under rettssaken ble det også tatt opp at han hadde forrettet i flere begravelser for personer som hadde blitt likvidert. Dette var i seg selv ikke en stor sak, men det at han fordømte motstandsbevegelsen og hyllet NS var mer problematisk. Et tilfelle var spesielt. I begravelsen til Sverre Thorhus i 1944 fordømte han likvideringa, men sa også at «attentattmannen selv mottar sine ordrer fra et annet hold».[2] Justisminister Sverre Riisnæs ble rasende over dette, og innkalte Frøyland, som ble utskjelt for å sidestille motstandsfolk og Statspolitiet som noen som begge utførte ordre. Dette kunne tolkes som en formildende faktor, men straffen ble altså allikevel sju års tvangsarbeid. I tillegg kom inndragning av 33 926 kroner, 200 kroner i saksomkostninger, tap av borgerlige rettigheter i ti år og at han ble fradømt stillinga som sokneprest i Grønland menighet.[3]
Referanser
- ↑ Mendelsohn 1987: 329.
- ↑ Veum 2022: 414.
- ↑ Nybrott 1947.02.18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Antisemittisme og antijudaisme i Vestfold 1918-1942. Utg. [T. Nilsen]. Tønsberg. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bruland, Bjarte: Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mendelsohn, Oscar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. B. 2 : [1940-1985]. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Thorsdahl, Geir: Quislings biskoper : en norsk kirke i nazismens tjeneste . Utg. Kagge. Oslo. 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Veum, Eirik: De kalte dem rottejegere : likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Utg. Kagge forlag. 2022. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lars Andreas Frøyland i Historisk befolkningsregister.