Lars Ingier (1760–1828)
Lars Ingier (født 15. februar 1760 i Ullensaker, død 22. juni 1828 på Ljan) var brukseier på Stubljan, offiser og generalveimester.
Han var sønn av premierløytnant Hans Christophersen Ingier (1715–1795) og Anne Olsdatter Schulstad (omkr. 1737–1811), og hørte til slekta Ingier fra garden Inngjerd i Ullensaker. Han hadde en eldre bror, Christopher Hansen Ingier (1756–1825) og tvillingsøstera Aarselle Ingier (1760–1780). Lars Ingier ble konfirmert på Ullensaker i 1775.[1]
Den 19. mars 1792 ble han gift med Gjertrud Maren Juel (1773–1850), datter av godseier Helle Juel og Else Margrethe Deichman.
Han begynte på Den kongelige militære matematiske skole i Christiania i 1777. Ingier fikk majors grad i 1787 og oberstløytnants grad i 1809. Han var generalveimester i Kristiansand stiftamt fra 1787 til 1789 og i Akershus stiftamt fra 1789. I 1793 ble veimesterembetet i Akershus delt, og Ingier var generalveimester for stiftets søndre del fra 1793 til 1823.
I 1799 kjøpte Ingier Stubljan av Marcus Gjøe Rosenkrantz. Kjøpet omfatta også Ljansbruket og Hvitebjørn. I 1806 kjøpte han halvparten av Ekornrud i Oppegård, og i 1808 kjøpte han resten av denne gården.
I folketellinga 1801 finner vi ham bosatt på Stubljan sammen med kona. Nevøen Hans Christopher Ingier bodde også der.[2]
Han mottok Sverdordenen i 1818.
Referanser
- ↑ Lars Hansen i Ministerialbok for Ullensaker prestegjeld 1738-1810 fra Digitalarkivet
- ↑ Lars Ingier i folketelling 1801 for Aker prestegjeld fra Digitalarkivet.
Litteratur
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 206.
- Oppegård blir til : artikler med emner fra Oppegårds historie. Utg. Oppegård kommune. 2014. Kap. 3: Ljansbruket av Finn Erhard Johannessen, s. 60-83.