Lorens Berg
Lorens Berg (født i Kodal sogn i Andebu (nå i Sandefjord kommune) 18. januar 1862, død i Kristiania 14. september 1924) var lærer og lokalhistoriker. Han regnes som en av de fremste pionerene innenfor det lokalhistoriske fagfeltet. Hans mange bygdebøker fra Vestfold ble mønstergivende innen sjangeren i lang tid framover. Til tross for at han ikke var fagutdannet som historiker, vakte hans arbeider anerkjennelse også innen akademia. Særlig kartleggingen av eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet 1650 til 1700 ble godt mottatt i det faghistoriske miljøet, og artikkelen Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len viste seg å bli veiledende. Berg var også et aktivt samfunnsmenneske som politiker (Venstre) og organisasjonsmann innen blant annet avholdsbevegelsen og den frilynte ungdomsrørsla.
Familie
Foreldrene var Amund Andersen Prestbyen (1827-1868) og Anne Kirstine Sørensdatter Berge (1822-1870). Anne Kirstine satt som enke på et mindre gardsbruk av Berge, da hun giftet seg med Amund Andersen fra Prestbyen i 1860, som flyttet inn på garden. De fikk fire barn, alle gutter, født i tidsrommet 1860-1866. Lorens var den nummer to i søskenflokken. Moren hadde fire barn fra sitt første ekteskap med Jørgen Andersen Berge, som hun hadde giftet seg med i 1846. Deres fire barn, Lorens' halvsøsken, var født i tidsrommet 1847-1853.
Lorens Berg giftet seg i 1886 med Albertine Johanne Andresen (1862-1923). Hun var datter av jekteskipper Per Andresen Lilleby og Anne Tommesdatter Lilleby fra Asker. Lorens og Albertine fikk fem barn født mellom 1887 og 1902.
Oppvekst og skolegang
Faren døde da Lorens var fem-seks år gammel, og moren to år senere. De barna som ikke allerede var i arbeid hjemme, måtte settes bort. Lorens ble gjetergutt (høling) på forskjellige garder i bygda. Som 12-åring kom han til det barnløse ekteparet Helvig og Karl Kristian Nilsen Bærevar på garden Nedre Bjørndal. Der var han sammen med to andre gutter og to jenter som også var tatt inn på Bjørndal. Helvig og Karl Nilsen ser ut til å ha lagt merke til og tatt på alvor Lorens utvilsomme begavelse. Karl Kristian Nilsen var ved siden av å være gardbruker også skipsreder. Han eide flere skuter, og etter at Lorens var konfirmert (1876), seilte han et par års tid på flere av disse skutene. Etter dette fikk Karl Nilsen skaffet gutten plass på amtsskolen på Amundrød i Tjølling. Det skoleåret ser ut til å ha blitt nokså bestemmende for Lorens Bergs videre veg framover. Han sa selv at det var på amtsskolen han fikk de første impulsene til å skrive lokalhistorie.
Etter amtsskolen kom Berg inn på Asker seminar (1879-1881), der han utmerket seg med beste karakter. Det var også i Asker han traff sin kommende kone.
Lærergjerning
Etter fullført lærereksamen fikk Berg et lærervikariat i Ådalen på Ringerike. Han var der i to månaeder, og vi mangler opplysninger om hvor han var i perioden 1882-1884. I 1884 ble han ansatt som lærer i Hvasser krets på Tjøme. I 1891 ble han så ansatt lærer og kirkesanger på Prestbyen skole i heimbygda Kodal. Etter åtte-ni år der, flyttet så familien til Kristiania, der Berg virket som lærer på Lillebortg skole til 1916, da han fikk statsstipend for å kunne ofre seg på full tid til den lokalhistoriske virksomheten.
Lokalhistorikeren
I Kristiania hadde Berg adgang til arkiver og bibliotek der han kunne fordype seg i vestfoldbygdenes historie. Det var her han skrev sin første bygdebok, Andebu – en vestfoldbygds historie i 1600-aarene, som kom ut i 1905. I dette verket tok Berg for seg gårdshistorie, eiendomsforhold og dagligliv, noe som også ble et program for de mange bygdebøkene som fulgte, der man særlig skal merke seg Bergs artikkel om jordegodsfordeling i Brunlanes.
Berg virket som lokalhistoriker frem til han døde av kreft i 1924. Da hadde han brukt 25 år av sitt liv på å skrive bygdebøker og rukket over en rekke vestfoldbygder; i tillegg til Andebu og Brunlanes kan Hedrum, Tjølling, Sandeherred, Tjømø og Nøtterø nevnes. Berg holdt også på med en bok om Stokke som han ikke rakk å fullføre i tillegg til at han planla et nytt verk om Andebu, hvorav førstnevnte ble utgitt posthumt i 1928. Med disse bygdebøkene ble det skapt et mønster for bygdehistorie utarbeidet i samsvar med moderne historisk metode, og de ble en inspirasjon for flere bygdelag som begynte å skrive lokalhistorie etter Bergs modell. Historikeren Halvdan Koht skrev selv til Berg at «den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.» En annen samtidig historiker, Yngvar Nielsen, slo fast at «der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.»
I Kristiania virket Lorens Berg også i nært samarbeid med fagfolk i universitetsmiljøet og andre steder. Han ble et virksomt medlem i den komiteen som i 1906 ble nedsatt av Den norske historiske forening for å fremme den lokalhistoriske forskningen. Det var denne komiteen som utarbeidet planen for Brunla lens historie, der Lorens Bergs bygdebøker skulle inngå. På oppdrag av den noe seinere etablerte Landskomitéen for lokalhistorisk forskning av 1913 utgav han i 1914 Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser.
Berg spilte også en viktig rolle som organisator og veileder for lokalhistoriske lag. Han hjalp til med utgivelsen av bygdebøkene for Ullensaker, Tinn, Land, Jæren, Flå og et verk om de sju bygdene på Hedmarken. Han skrev en arbeidsveiledning for aspirerende lokalhistorikere og i 1923 var Berg med på å stifte Vestfold Historielag, hvor han like før sin død ble erklært som det første æresmedlemmet.
Politikk og organisasjonsarbeid
Særlig i sine yngre år i Vestfold ble Lorens Berg kjent som politiker og organisasjonsmann. Han var sterkt engasjert i Venstre, ja, i følge O.A.Johnsen var han i «sin tid en av de mest frygtede agitatorer for venstre i Jarlsberg og Larvik.»
Utenom partipolitikken var Berg også ivrig ungdomslagsmann.
Vi ser av kildene at Berg tidlig ble avholdsmann, og de forteller oss også at han var engasjert. Da Det Norske Totalavholdsselskap ga ut nytt sanghefte i 1895 ble flere av sangene fra det forrige heftet fra 1884 byttet ut - blant annet med flere av sangtekster skrevet av Berg.
En statue av Berg ble avduket på Prestbøen i Andebu i 1953.
Lokalhistorisk bibliografi
- Gaardnavnes oprindelse i Hedrum, Kvælle, Hvarnes, Lardal, Tjølling og Brunlanes (1901)
- Andebu (1905)
- Om jordegodsets fordeling i Brunla len omkring 1650 og 1700 (1907)
- Stedsnavn rundt Larvik og Sandefjord (1910)
- Brunlanes (1911)
- Hedrum (1913)
- Tjølling (1915)
- Sandeherred (1918)
- Tjømø (1920)
- Nøtterø (1922)
- Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser for begyndere (1925)
- Stokke (1928)
Kilder
- Christiansen, Haakon Odd, Arne Fjørtoft, Stein Fossgard, Per Fuglum og Jens Risdal: 125 år for Alles Vel: Det norske totalavholdsselskap 1859.1984, Oslo 1984.
- Johnsen, Oscar Albert: «Den nyere lokalhistoriske forskning» i Norsk historisk Videnskab i femti år 1869-1919, utgitt av Den norske historiske forening til dens femti-års-dag 21. desember 1919. Kristiania 1920.
- Johnsen, Oscar Albert: Artikkel om Lorens Berg i Norsk biografisk leksikon bd. 1 (1923).
- Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
- Thoresen, Per: «Berg, Lorens» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): Norsk biografisk leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
- Arikkel om Lorens Berg i Kodal bygdeleksikon
- Geni slektshistorisk nettsted.