Norsk Jernbane Avholdsforbund
Norsk Jernbane Avholdsforbund ble stiftet under betegnelsen De norske Jernbanefunktionærers Totalafholdsforening, på Kristiania Totalafholdsforenings lokale, Løveapotekets sal, Storgata, Oslo 29. januar 1893. Initiativtagerne; kontorist Adolf B. Engebretsen, som regnes som forbundets egentlige grunnlegger sammen med kontorist Joh. Gundersen, konduktør Hylin, (overkonduktør Martin Hylin, født 27. januar 1878 på Stokmarknes [ref: Folketelling 1910 for 0218 Aker herred. Tellingskrets: 015 Bergenhus], død 14. januar 1919 [1], kontorist Edvard Sævig, telegrafist E. Sørsdal, pakkekjører M. Andresen, vognvisitør Joh. L. Eck og lokomotivfører Per Hansen fikk med seg 35 personer på stiftelsesmøtet den 29. januar 1893. Da hadde britiske jernbanearbeidere hatt sitt avholdsforbund fra 1881, så det er vel ikke utenkelig at noe av ide-grunnlaget kan ha sitt utspring i United Kingdom Railway Temperence Union, især ettersom det var Norge som fikk Europas andre jernbaneavholdsforbund.
Oppstarten
Møtet i Løveapotekets sal ble startet ved at A.B. Engebretsen ønsket velkommen og redegjorde for møtets idegrunnlag. Han ble så valgt til møtets dirigent, og ga da ordet til lærer Fr. Pedersen som holdt «det innledende foredrag». Deretter fikk møtet sang av ikke mindre enn to avholdskor:«Forbudshåp» og «Asbjørn Kloster». Det ble enstemmig vedtatt å opprette en totalavholdsforening innen jernbanen, som like enstemmig fikk betegnelsen «De norske Jernbanefunktionærers Totalafholdsforening». Innbydernes forslag til lover ble også vedtatt, med en del små-justeringer. 33 av de frammøtte tegnet seg som medlemmer, og dermed var Norsk Jernbane Avholdsforbund et faktum.
Arbeidet startet med den største optimisme og virketrang. 1000 medlemskort ble trykt (Jernbanen hadde omlag 3000 ansatte). 20. februar 1893 meldte avisa Søndmøre Folkeblad at «60 Medlemmer tæller nu de norske Jernbanefunktionærers Totalafholdsforening». På en høstfest som den første avdelingsforening i Halden arrangerte i september 1894 ble det opplyst at landsforeningen da talte 160 medlemmer.[2]
Det første styret
- Formann: kontorist Adolf B. Engebretsen.
- Nestformann: lokomotivfører Per Hansen.
- Sekretær: kontorist Edvard Sævig.
- Kasserer: kontorist Joh. Gundersen.
- Styremedlem: banemester Chr. Ødegaard.
- Styremedlem: vognvisitør Joh. L. Eck.
- Styremedlem: pakkekjører M. Andresen.
- Revisorer: telegrafistene Aarsland og E. Sørsland.
Avisklipp 1893-1900
Allerede 20 februar 1893 kunne Søndmøre Folkeblad melde at foreningen hadde fått 60 medlemmer.
Vi ser av annonsen i Smaalenenes Amtstidende at man i Halden allerede den 9. mars 1893 hadde etablert en avdeling av foreningen som tillyste fest.
Foreningens andre generalforsamling ble annonsert flyttet til 10. juni i Jernbaneavisen 15. mai 1894.
30. mai kom en mer presis annonse om generalforsamlingen - i Jernbaneavisen.
Haldenserne inviterte medlemmer med familie til høstfest, hvor det ble både taler og musikk.
Lærer Fr. Pedersen ville holde avholdsforedrag i det 3. klasses venteværelse på Hamar stasjon 2. påskedag 1895 - ble annonsert i Oplandenes Avis.
Ville man delta på utflukter under foreningens 3. landsmøte på Hamar, måtte man sørge for å få permisjon. Annonse i Jernbaneavisen 24. juni 1895.
Frikirken på Hamar var åsted for foreningens 3. årsmøte og fest. Annonsert i Hamar Stiftstidende 29. juni 1895.
Det første årsmøtet
Foreningens første årsmøte hadde satt opp en stor dagsorden for de 40 frammøtte. Her tok man for første gang opp spørsmålet om å få et eget medlemsblad. Dessuten hadde styret lagt opp til å få inndelt landet i kretser, med hver sin kontaktansvarlige, og da forbundets første årsmøte ble satt i juni 1893 ble disse kretser med sine kretsagenter ansatt:
- 1. Kristiania Ø krets: Stasjonsbetjent Emil Gaustad og filer Ole Karlsen.
- 2. Lillestrøm krets: Stasjonsbetjent Olaf Andreassen.
- 3. Årnes krets: Telegrafist Martinsen.
- 4. Kongsvinger krets: Telegrafist Hoff.
- 5. Ski krets: Stasjonsbetjent Sandbo.
- 6. Moss krets: Telegrafist Aarsland.
- 7. Fredrikstad krets: Telegrafist Carl Johannessen.
- 8. Sarpsborg krets: Baneformann Martinsen.
- 9. Fredrikshald krets: Formann H. Torp.
- 10. Mysen krets: Konduktør Lars Larsen.
- 11. Kristiania V. krets: Vognvisitør Korneliussen.
- 12. Asker krets: Baneformann P. Larsen.
- 13. Drammen krets: Overkonduktør Joh. Madsen.
- 14. Holmestrand krets: Stasjonsbetjent Schrøder.
- 15. Horten krets: Overkonduktør Chr. Knudsen.
- 16. Larvik krets: Stasjonsmester Harstad.
- 17. Skien krets: Baneformann J. Pedersen.
- 18. Hønefoss krets: Banevokter Ole Håkenstad.
- 19. Koppang krets: Banemester Aas.
- 20. Støren krets: Stasjonsmester Harrig.
- 21. Bergen krets: Telegrafist Lund.
- 22. Voss krets: Kontorist C. Fossum.
- 23. Stavanger krets: Baneformann Jens Tiller.
Allerede i 1897 ble navnet endret til Jernbanenes Avholdsforening, bare for å gå tilbake til det opprinnelige: De norske Jernbanefunktionærers Totalafholdsforening i 1899. Men i 1907 fikk foreningen det klingende navnet Norske Jernbanemænds Avholdsforbund. Dette navnet beholdt man helt til 1926 da man endret til Norsk Jernbane Avholdsforbund, som er blitt stående siden.
Utvikling
Økonomi ble et stridsspørsmål, her som i andre organisasjoner. Emissærvirksomheten gjorde store innhogg i forbundskassa, selv om jernbanen ga fri-billetter for emissærene som virket i forbundet. Årskontingenten var satt til en krone, men da avdelingene etter hver ble opprettet med egne styrende organ ble det stadige endringer, men ikke alltid oppjustering. I 1897 ble kontingenten satt ned til 60 øre, men direkte tilsluttede medlemmer måtte fortsatt betale en hel krone. 10-årsjubileet ble feiret med en liten fest etter årsmøtet i 1903, der en del av «veteranene» talte.
På landsmøtet 14. april 1907, som den gang het generalforsamling, vedtok man å slutte forbundet til I.E.A.V.; «Internationaler Eisenbahne Alkoholgegner Verband», som på stiftelsesmøtet i Stockholm 31. juli 1907 blant andre valgte A. B. Engebretsen i sitt første styre.
Norsk Jernbane-Avholdsblad
Første gang bladspørsmålet kom opp var på foreningens første årsmøte i 1883. Det ble argumentert for at om foreningen skulle bli kjent måtte man gjøre bruk av pressen, ikke i form av eget organ, men om forskjellige aviser ville gi dem spalteplass. Noen ville gjøre bruk av et bestemt avholdsorgan, mens andre ville bruke Jernbaneavisen, fordi den ble lest av de fleste funksjonærer i jernbanen. Prosessen endte med enighet om å henvende seg til Jernbaneavisen og avisa Vort Land, som hadde undertittelen «Nyheds, avertissements og afholdsblad». Så var det at Fredrikshald krets hadde startet med eget organ de kalte «Askeladden» og som de tilbød å sende ut til alle forbundets medlemmer. Det var et særs mislykket tiltak med dårlig trykk og lite format. Jernbaneavisen kom med et tilsynelatende godt tilbud i 1895; en hel side til disposisjon samt 160 eksemplarer til utdeling. Dette ledet i sin tur til at foreningen gjennom en periode fikk artikler publisert både i Jernbaneavisen og Vort land. Likevel; ordninga tilfredsstilte på langt nær de forventninger og behov organisasjonen hadde. Især var det mange reaksjoner på de mange motsetninger som kom opp i relasjonen mellom foreningen og Jernbaneavisen. Kretsen i Drammen foreslo for landsmøtet i 1898 å starte en jernbane-avholdsavis.
Landsmøtet vedtok å sende ut et prøvenummer i 1000 eksemplarer, men Jernbanevennen, som publikasjonen ble kalt kom i 600 eksemplarer til en pris av hele 24 kroner for trykkingen i det DNT-styrte Menneskevennens trykkeri. Man så for seg dette som en månedlig publikasjon, men det ble bare med dette ene eksemplaret. Prisen var satt til 30 øre kvartalet, men da prøvenummeret kom var det kun tegnet 30 abonnenter.
Likevel; på et styremøte i januar 1899 ble navnet endret til «Semaforen», men heller ikke dette lyktes man med - det ble med to nummer, og i november 1899 ble bladsaken lagt død.
Så, på styremøtet i juli 1901 forelå et tilbud fra Jernbaneavisen man ikke kunne unnslå seg fra; forbundet ble tilbudt en spalte i hvert nummer over to år - gratis. L. Aslaksrud (kontorist i jernbanestyrelsen, lærer ved Statsbanernes telegrafskole, født i Norderhov 2. oktober 1867) [ref: Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøbstad. Tellingskrets: 046 Skovveien 18.] ble valgt til redaktør for spalta med L. Gundersen som varamann.
Imidlertid så man at behovet var større enn den ene spalta i Jernbaneavisen. I juni 1907 sendte man på nytt ut et prøvenummer, denne gang med betegnelsen «Jernbane-Avholdsbladet» som var redigert av Adolf B. Engebretsen.
På en ekstraordinær generalforsamling i september 1907 ble bladet vedtatt utgitt og nå - endelig - etter forslag fra Trygve Sandberg med betegnelsen Norsk Jernbane-Avholdsblad. Den første tida gikk det litt i rykk og napp, men i 1909 vedtok man - basert på godt forarbeide - å gi ut bladet en gang i måneden. Stasjonsmester Peder Johansen var bladets første redaktør (1907-1912).
For at redaktøren skulle kunne følge med i samtida ble det besluttet å abonnere på følgende aviser: Sundhetsbladet, Menneskevennen, Signalen, Vort Arbeide og Aftenposten. I tillegg ble det besørget satt igang en bytteforbindelse med forskjellige andre aviser.
Det gikk litt opp og ned framover, men avisa fikk sitt eget emblem og smått om senn viste hele organisasjonen at de ville bruke organet, som siden har vært organisasjonens «fyrtårn». Blant bladets ivrigste bidragsytere finner vi lokomotivpusser Hans Johansen, Drammen og Jac. Jacobsen.
Første gang det ble sendt ut julehefte var i 1933. Forsøket ble så godt mottatt at det ble en tradisjon, der mye av stoffet ble produsert av forbundets egne krefter, fremst i rekkene sto lokomotivfører Gunnar Pedersen, Oslo og stasjonsbetent Joh. O. Sundsfjord, Trondheim.
Medarbeidere i Norsk Jernbane-Avholdsblad
Ei avis er som kjent avhengig av gode medarbeidere. Blant organisasjonens organ finner vi A. B. Engebretsen, forfatteren Waldemar Ager, C. LIlleborg, Johan Scharffenberg, Olaf Lunde, M. Lund, O. K. Kiledal, Dr. R. Hercod, Amund Amundsen, Hans Holm og Eilif Berntsen. Men det var særlig to som gjorde seg bemerket i sin trofasthet mot bladet gjennom sine bidrag: H. G. Hansen og Hans Johansen, førstnevnte for sine mange og forskjelligartede bidrag skrevet under mange forskjellige signaturer, og Johansen for sine mange agitatoriske artikler som appellerer til det beste i mennesket.
| Redaktører | ||
|---|---|---|
| Peder Johansen | 1907 | 1912 |
| G.Chr. Bielland | 1912 | 1914 |
| Bernt Somdalen | 1914 | 1916 |
| Andreas Pedersen | 1916 | 1918 |
| Bernt Somdalen | 1918 | 1919 |
| Johan Landås | 1919 | 1929 |
| Fridtjof Nordberg | 1929 | 1938 |
| Fillip Reiersrud | 1938 | 1948 |
| Odd Arnøy | 1948 | 1951 |
| Bjarne Prytz | 1951 | 1953 |
| Kjell A. Bakke | 1953 | 1955 |
| Reidar Johnsen | 1955 | 1960 |
| ??? | 1960 | 1962 |
| Reidar Johnsen | 1962 | ? |
| ???? | ? | ? |
Se også
- Kategorien Norsk Jernbane Avholdsforbund
Referanser
Kilder
- Johnsen, Reidar (red): En ide - et behov. Norsk Jernbane Avholdsforbund, Skien U.Å. (1969). Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Reiersrud, Fillip (red): Norsk Jernbane Avholdsforbund 1893-1943, Drammen 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Avisklipp fra digitaliserte aviser, tidsskrifter og bilder på https://www.digitalarkivet.no/