Oluf B. Meistad
Oluf B. Meistad (født 19. mai 1904, død 5. juni 1987) var Ap-politiker, Fra 1946 til 1958 var han Sandvollans ordfører og derved også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i 1962, ble Oluf B. Meistad «storkommunen» Inderøys første varaordfører.
Han var en skarp politiker; så å si runnen av folket. Utdannelse var ikke vanlig den gang - for folk som var som Oluf; født av småfolk. Han tok igjen dette seinere i livet; gikk voksenopplæringskurs som han som kommunens ordfører fikk iverksatt for flere enn seg sjøl. Blant annet lærte han seg nynorsk på den måten. Men før den tid sykla han rundt i bygdene og laga referat fra kommunestyremøtene; både i Røra, Inderøy og Sandvollan. Slik lærte han seg politikkens mange vesen. Og da Nygaardsvold fikk i stand det store forliket på 1930-tallet, ga det støtet til at Oluf tok initiativ til å få eget Samvirkelag i kommunen. Han ble (selvsagt) lagets formann. Medlem av Arbeiderpartiet i alle sine dager, men også medlem av Nessets Arbeiderforening.
Oluf var maler av profesjon, han ble aldri gift, og bodde rundt omkring inntil han kjøpte Maurstad på Nesset på Sandvollan i Inderøy kommune i 1963.
Familie
Foreldrene var Ole Konrad Paulsen Meistad (12. august 1865 – 27. november 1944) og Berit Marta født (Hansdatter Kroken) Kirknes (12. september 1870-12. mars 1940). Paul Olson Meistad, skomaker og sadelmaker var kommet fra Børsa i Sør-Trøndelag til plassen Kroksvågen på Sandvollan allerede før 1865. I 1875 flytta familien til plassen Bya-Aunet under Grønnesby, som Olufs far etter hvert overtok.
Politikk
Sandvollan Arbeiderparti ble stifta i 1915, da Oluf var 11 år gammel. Vi vet lite om når hans interesse for politikken ble vakt; neppe i 1915, men kanskje ikke så mange år seinere. Vi vet imidlertid at ufredsåra ute i Europa skapte et stort sosialt engasjement, som nok var medvirkende til at også sandvollingene engasjerte seg og fikk stifta partilag i pakt med arbeiderbevegelsens interesser. Hvorvidt Elias Volan som var fra en plass under Volan på Sunnes var involvert i at akkurat dette arbeiderlaget ble stifta i 1915, er heller tvilsomt. Men at maleren og agitatoren John Aalberg fra Røra var på Sunnes den 22. mai 1910, da Inderøens arbeiderlag ble stiftet, det vet vi for sikkert. Og i Roger Reins framstilling av Sandvollan Arbeiderpartis første 75 år, utgitt i 1990, får vi vite at både Aalberg og Henning-byggen Albert Moen var involvert da laget ble stiftet på herredshuset lørdag 17. juli 1915. Dessuten har vi visshet for at også Volan ofte ble brukt til agitasjonsforedrag og oppstart av fagforeninger så vel som partilag i Nord-Trøndelag, selv om han i disse bevegede åra hadde sitt virke i Trondheim.
Det at Oluf Meistad nokså tidlige begynte å engasjere seg i politikken finner vi imidlertid snart ut av ved å ta en titt på gamle nummer av det som den gang het Arbeideravisen. Dessuten har vi Roger Reins ord for at han var en av initiativtagerne og medstifterne da bygdas arbeiderungdomslag ble stiftet i 1934: Partilaget hadde oppnevnt en komite til å forberede dannelsen av et arbeiderungdomslag. Oluf fikk ansvaret med å lede den komiteen. Da om lag 30 ungdommer samla seg på herredshuset onsdag 10. januar 1934 ble møtet åpna av Oluf som ba kamerat Anton Wigen, som var formann i Ungdomslaget Marcus Thrane i Sparbu om å lede møtet. Likevel var det vel ingen tilfeldighet at nettopp Oluf ble valgt som formann i lagets første styre sammen med Karoline Gjørv, Håkon A. Hustad, Jørgen Gangstad og Gunvor Ertsås, men som den vismannen han var holdt han seg i bakgrunnen på møtene og lot de unge slippe til som møteledere. Vi ser av protokollen deres at Oluf av og til var møtesekretær, selv om han ble gjenvalgt som formann på lagets første halvårsmøte. På årsmøtet i oktober 1934 slapp han også formannsklubba, men ble valgt til studieleder. Og da ideen om et barnelag innen bevegelsen kom opp i 1935, stilte selvsagt Oluf opp for å få tegna medlemmer til en Framfylking på Sandvollan, der 17. mai ble tiltenkt en rolle i det å få i gang barnelaget. Men seinere ser vi intet om saken.
På møte 5. september 1936 blir Oluf og Jørgen Gangstad valgt for å få i gang et talekor (Tram-gjeng). På møte 21. november 1936 vedtok man å bevilge «det som trengst til diverse utgifter vedkommende talekoret». Til halvårsmøtet i 1937 meldte Oluf at han ikke under noen omstendigheter ville ta gjenvalg som sekretær, men det ble ikke innstilt på noen ny. Vel – nå ble han valgt til formann på halvårsmøtet den 3. april 1937. På møte 29. mai 1937 som var hos Adolfine Skjelvan, ble Oluf valgt som ungdomslagets utsending til Inntrøndelagens Arbeiderpartis årsmøte. På halvårsmøtet 25. mai 1938 fikk Oluf 3 stemmer mot Jørgen Gangstad som fikk 10 og ble ny formann, Ingvald P. Hustad hadde 2 stemmer. Oluf ble da studieleder. I krigsåra lå laget nede. På halvårsmøtet i november 1945 ble den 41 år gamle O. B. Meistad valgt til lagets utsending til årsmøtet i Inntrøndelag distriktslag av AUF og hovedkommisjonær for organisasjonens mange forskjellige blad og bøker.
Journalisten
Gjennom sitt politiske engasjement i arbeiderbevegelsen, oppdaget Oluf tidlig at det gjelder å ha kunnskap og kunne formidle den samme kunnskapen. Den måten Oluf fikk formidlet sin viten om aktuelle politiske tema i tiden, var gjennom å skrive referater fra kommunestyremøtene i datidens tre kommuner som i dag utgjør enheten Inderøy kommune; Røra, Sandvollan og Inderøy, der Sandvollan fram til 1912 hadde båret navnet Hustad herred. Det var ikke mange andre praktisk mulige kommunikasjonsmidler enn sykkel, men den trillet da i alle fall «unna bakk». Referatene ble sendt Arbeider-Avisa i Trondheim, slik at i alle fall de som var knyttet til den politiske siden, fikk innblikk i hva som rørte seg hos de som hadde «styring med bygda». Vi vet det ikke – men kan hende fikk Ny Tid, som fra november 1923 var kommunistenes avis i Trondheim, også ett og annet referat fra Oluf.
Arbeidsmannen
Forfatteren vet lite om Olufs oppvekstkår, ut over at han vaks opp på en husmannsplass/småbruk der faren i tillegg drifta fjordfiske for å spe på familiens utkomme, men måten han levde voksenlivet på, bærer tydelige tegn på at han var «runnen av små kår». Dette ser vi da også at han tar med seg og gjør bruk av da han blir «politiker». I utøvelsen av sitt yrke, som best kan karakteriseres som bygdemaler, var han solid og nøyaktig. Som «utøvende politiker» hadde han ingen problemer med å erkjenne sin klassemessige tilhørighet, noe som ikke må tolkes i retning av at han ble rabulist. Oluf var en praktiker og samarbeidets – eller skal vi si samvirkets mann. Her kan det for så vidt passe å påpeke at det er stor forskjell på radikalisme og rabulisme – i den grad de to begreper kan sies å være beslektet.
Meistad forble ugift hele livet igjennom. Hans «krav» til livsførsel var særdeles små, og han kjøpte ikke husa på Maurstad før på sine eldre dager. Det var andres ve og vel som lå ham nærmest.
Organisatoren
Foran så vi at Meistad var sterkt involvert i dannelsen av arbeiderungdomslaget på Sandvollan. Omtrent samtidig ble det også starta opp ei skog- og landarbeiderforening i bygda, der han sammen med Håkon A. Hustad og Jørgen Gangstad var blant initiativtagerne og stifterne for å få organisert skog- og landarbeiderne. Dette var nok ikke sett på med så veldig blide øyne fra gardbrukerne, og de nylig organiserte var kanskje heller ikke alltid like standhaftige, men noe fikk de da gjennomført, ikke minst var det viktig å få synliggjort arbeidsfolks rettigheter.
Den 17. desember 1939 var Oluf Meistad i ilden igjen, også denne gang sammen med Jørgen Gangstad. Da ble Sandvollan bonde- og småbrukarlag stifta med Olaf Bragstad som første formann. Ingen av initiativtagerne ble med i styret, men de så det som viktig å få organisert småbrukerne i bygda – til beste for denne gruppen
Kooperatøren
Det var Oluf Meistad som sto for de forberedende arbeider for å få i gang et samvirkelag på Sandvollan. Stedsvalget ble Skjelvågen, for der høvde det slik at Egil Laugtug hadde ledig husvære i «Heimtun». Samvirkelaget i Skjelvågen kan en si var et tidstypisk samvirke på den tida: Arbeiderpartiet og Bondepartiet hadde inngått sitt store forlik, og i Skjelvågen vaks et av de første rød-grønne «korporasjoner» fram i Inderøy, ja på Innherred. Men så var det heller ikke stor skilnad på sosialistene og bondeorganisasjonenes grunnsyn, verken i forhold til landbrukskooperativer eller forbrukerkooperativ. I Skjelvågen ser vi dette enda tydeligere, ved at både Nesset Arbeiderforening og Sandvollan Arbeiderparti begge skjøt inn 600 kroner i det nye samvirkelaget. Det som er særs interessant å merke seg her var at Meistad ble medlem i begge disse laga. – Og da må en også ha in mente at Nesset Arbeiderforening ikke var noen arbeiderforening i sosialistisk forståelse av begrepet. Heller tvert i mot: Foreningen ble stiftet 5. mars 1899 og var ei av de liberale Venstre-foreninger som hadde som formål å ivareta allmuens tarv, før Folketrygden så å si gjorde den slags foreninger arbeidsløse. Foreningens formålsparagraf lød: «Nesset Arbeiderforening har til formål å yde foreningens medlemmer hjelp ved sjukdom». Nesset Arbeiderforening ble formelt nedlagt 24. august 1968. Men vi kan altså med stor grad av sikkerhet fastslå at Oluf Meistad har brukt sin innflytelse både i partilaget og i Arbeiderforeningen for å sikre grunnkapitalen til samvirkelaget – hvor han også ble formann i styret.
Politikereren
Gjennom sitt nitidige arbeid med å skaffe tilveie informasjon fra herredstyremøtene fikk han samtidig god innsikt i allmenpolitisk arbeid og hvordan kommunene ble forvaltet. Dertil kom at han oppøvde en brukbar penneførhet. Allerede før krigen ble han medlem av «styre og stell»; herredsstyret og formannskapet i det som da var Sandvollan kommune. Fra 1946 til 1958 var han Sandvollans ordfører og derved også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. For oss i dag (2013) kan det synes merkelig, men han var samtidig formannskapssekretær, hvilket også gjorde ham til kommunens egentlige administrative leder, enten det ble utøvd ved kjøkkenbenken eller i stua heime på Maurstad.
Vi fant at hans engasjement strakk seg langt ut over de noe snevre kommunegrensene. For eksempel initierte han et fellesmøte for kommunepartiene i 1949. Her møtte representanter fra arbeiderpartilagene i Steinkjer, Sparbu, Egge og Ogndal – sammen med Sandvollans partilag. Av protokollen fant vi at Inderøy-partiet ikke så seg i stand til å møte. Meistad ble en av konferansens to sekretærer, som også fikk skrevet ned en stor takk fra Ole K. Nordgård til Sandvollan Ap, som hadde fått i stand møtet. I mai 1947 ble Meistad valgt som en av tre utsendinger til årsmøtet i Inntrøndelag arbeiderparti på Snåsa. 8. Juli 1947 var første gang partilagene holdt møte i Folkets hus. I august 1947 ble han valgt som en av tre til å utarbeide lokalpartiets valgprogram. I 1948 valgte partiet Oluf til å representere seg på en konferanse om å få i stand ei partiavis i Steinkjer. Han ble også valgt som en av partilagets tre representanter på Inntrøndelag Aps årsmøte. Etter som åra går ser vi at Meistad får avlastning i det organisastoriske arbeidet, noe som nok også henger sammen med at det kommunalpolitiske arbeid tar mer og mer av hans tid.
«Meistad-perioden» ble ei god tid for Sandvollan kommune. Det ble bygd ny idrettsplass, bygdas til dels noe kronglete veisystem ble opprustet og omlagt. I 1953/54 sto nyskolen ferdig, og i 1957 ble to nye lærerboliger tatt i bruk. Det ble innført obligatorisk framhaldsskole, og de som tok videregående utdanning i Steinkjer, fikk etter hvert fri skoleskyss de 13-15 kilometerne fra Sandvollan til skolene i Steinkjer/Egge.
Et stort løft som det byggingen av Sandvollan samfunnshus ble i 1967, var det Oluf Meistad som fikk gjennom vedtaket om – 10 år før det sto ferdig.
Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i 1962, ble Oluf B. Meistad «storkommunen» Inderøys første varaordfører. Ordet vil ha det til at han da ikke var villig til å påta seg ordførervervet. Men gjennom det interkommunale arbeidet de tre små-kommunene i mellom, var Meistad allerede godt kjent med forholdene. Han hadde blant annet vært en lederfigur i fellesdrifta av Fredheim aldersheim, som Indremisjonspresten Einar Johs. Nilssen tok initiativ til å få etablert på et møte i Sakshaug kirke i 1909. Roger Rein forteller at i 1975 ble Meistad dekorert med partiets gullmerke av stortingspresident Guttorm Hansen. I 1984 ble Oluf gjenvalgt som Sandvollan arbeiderlags flaggbærer. Dette ble Meistads siste verv – etter å ha vært aktivt med i partipolitikken i mer enn 60 år.
Krigens år
På Sandvollan – som andre steder ble okkupasjonsåra tunge å bære, kanskje ikke i så stor grad for de som hadde jord og krøtter, men for de som intet hadde – og var avhengige av å selge sin arbeidskraft for å overleve, kunne det mang en gang butte. Men nå var ikke folk i Inderøy verre enn at de bisto hverandre. Likevel vet vi at her som andre steder var det «brodne kar». På slutten av okkupasjonstida gikk det ikke bedre enn at Oluf følte seg utrygg; han skal ha fått nyss om at makthaverne hadde ham i kikkerten. Han fikk bistand av kjentfolk, som satte ham i kontakt med en kar i Ogndal som geleidet og loset ham og en annen mann over svenskegrensa. De havna i Jönköping. Seinere har det gått en del rykter om at årsaken til at Oluf måtte rømme skal ha vært at han hadde kommunistiske sympatier. Det skal ikke vi spekulere videre i – ut over at det er en kjent sak at Norges Kommunistiske Parti var i sterk opposisjon til NS og nazismen, og derfor det politiske partiet som gjerne sto i bresjen for motstandskampen under okkupasjonsåra. Så kan det vel være at Oluf har blitt sett sammen med noen som enten var kjent kommunist, eller hadde sympatier i den retning. Mer skal det ofte ikke til før et rykte får nødvendig næring – på godt og vondt.
Målmannen
Da Oluf var voksen vokste også hans trang til viten, og gjennom sin politiske konkurrent, lærer Olav Andreas Moen, som var med i det som en gang var Bondepartiet, fikk Oluf utviklet sine språklige kvaliteter. Moen ledet et tilnærmet kommunalt voksenopplæringskurs i nynorsk, der deltakerne fikk øve, trene og lære seg det norskeste vi har; språket. Kurset ble registrert i NKS – Norsk korrespondanseskole og brevringen fikk så vidt vites seks deltakere – inkludert varaordføreren, kommunekassereren og ligningssjefen. Initiativet ble tatt av Oluf Meistad som også var ordfører i Sandvollan som den gang var «mål-kommune», med nynorsk i skolen, kirka og kommunal administrasjon, i likhet med svært mange andre kommuner på Innherred.
Den kulturelt interesserte
Foran så vi at Oluf var med på stiftelsen av Sandvollan AUL i 1934. Der ble det, i tråd med tidens trend, laget egen teatergruppe som ser ut til å ha fungert som de bedre kjente «Tramgjengene», med valgrevyer osv. Men om Oluf var aktiv deltaker/utøver i Tramgjengen vet vi dessverre intet om.
I den opphetede stridstid i 1920 og 30-åra, ble idrettsbevegelsen splittet i to leire. Og Sandvollingene var i så måte intet unntak: Sandvollan Arbeideridrettslag ble stiftet 27. oktober 1935. Her ble det også bruk for ildsjelen Olufs organisasjonskunnskaper, blant annet ble han valgt til kasserer og medlem av festkomiteen. Da hornmusikklaget Lurlåt ble stiftet, skjedde det på initiativ av ungdomslaget «Bivrøst» på Sandvollan som våren 1949 samla inn papir samt avviklet en friluftsfest ved Heradshuset på Sandvollan samme sommeren. De godt ni hestelass, som tilsvarte 2.400 kg papir, ga laget 144 kroner i kassa i tillegg til at festen innbragte hele 400 kroner. Når man dertil hadde en femkroning fra et 17. mai-arrangement i 1911, satt man nå med en kassabeholdning på hele 549 kroner – øremerket til «musikkfond» som fra september 1949 ble styrt av Gunnleif Moa, Magne Manem og Ivar Skjelvan.
Da Trønder-Avisa kunngjorde en annonse fra Arbeidernes Musikkorps i Steinkjer om at de skulle avhende en del brukte instrument, vakna komiteen og innkalte både Sverre Solem fra skolen og ordfører Oluf Meistad til orienteringsmøte mandag 2. oktober. G. Moa hadde ringt Steinkjer-musikerne og fått tilsagn om å overta alle instrumentene, men det var litt pengemangel – derfor kom ordføreren på banen. 2. oktober 1950 er derved blitt stående som stiftelsesdatoen for sandvollingenes hornmusikklag.
Det ble samla inn over 1900 kroner blant bygdefolket, kommunen bevilget i tillegg 500 blanke kroner i tillegg til at det fra Hustad Meieri og Sandvollan Samvirkelag kom til sammen 200 kroner. Nå kunne instrumentene betales. Vi ser at vår politiserte kooperatør Oluf B. Meistad tok tak, dreide seg rundt, og fikk lagt penger i potten til det som seinere er blitt et musikalsk nettverk i Inderøy-samfunnet. På korpsets 25-årsjubileum den 2. oktober 1975 ble han da også utnevnt til æresmedlem, sammen med veteranene Gunnleif Moa og Magne Manem, en æresbevisning han synes å ha satt høgt. Utmerkelsen må vel i særdeleshet ses på som en anerkjennelse av hans vilje til å få ting til å skje, men også for innsatsen han gjorde som Lurlåts kasserer gjennom mange år.
Kilder
- Samtaler og utveksling av e-poster med Olav Andreas Moen, (tidligere ordfører i Inderøy).
- Samtaler og utveksling av e-poster med Arne Oddvar Skjelvåg, Ås (fra Skjelvågen i Inderøy).
- Samtaler og utveksling av e-poster med Åse Thorød, Steinkjer (Slektning av O. Meistad).
- Møtebok for Sandvollan Arbeideridrettslag: 27. oktober 1935 – 19. juli 1936
- Møtebok for Sandvollan Arbeiderparti: 13. april 1949 – 20. februar 1959
- Møtebok for Sandvollan Arbeiderungdomslag: 10. januar 1934 – 26. februar 1950
- Inderøy Arbeiderparti: Jubileumsberetning Inderøy Arbeiderparti 100 år 22. mai 2010.
- Kristiansen, Gunnar E.: «SPARBU SOCIALDEMOKRATISKE UNGDOMSLAG - Sparbu kommunistiske Ungdomslag - Sparbu Venstrekommunistiske Ungdomsfylking - Ungdomslaget Marcus Thrane. Et ungdomslag – i strid med seg sjøl» i Årbok for Sparbu Historielag, Steinkjer 2007
- Nøvik, Ivar: «Musikklaget «Lurlåt»: Hornmusikklaget på Sandvollan gjennom 49 år» i Vatn, Per: Musikklivet i Inderøy kommune: fram mot år 2000, Steinkjer 1999
- Rein, Roger: Da tanken begynte å spire: Utgitt til Sandvollan Arbeiderpartilags 75 årsjubileum 1990, Sandvollan 1990.
- Oluf B. Meistad i Historisk befolkningsregister.