Peter Ugen (1863–1951)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Peter Ugen (født 13. eller 14. juni 1863 i Luxembourg, død 14. oktober 1951 i Oslo) var katolsk prest. Han gjorde tjeneste i flere menigheter i Norge fra 1890 til han ble pensjonist i 1938.

Ugen ble født i Eich i Luxembourg, og han studerte og ble prestevia i fødelandet den 9. august 1890. Allerede den 1. oktober samme år var han på plass som hjelpeprest i St. Olav menighet i Kristiania. 1. januar 1891 reiste han til Kristiansand, der han var hjelpeprest fram til april. Han var så kapellan i Jesu Hjerte menighet i Trondheim fram til september 1892. Da fikk han sitt første sokneprestembete i Hammerfest. I august 1895 ble han så sokneprest i St. Birgitta menighet i Fredrikstad. Han ble koadjutor, en høyere hjelpepreststilling, i St. Olav menighet i Kristiania i februar 1897. Mens han var der, fram til april 1900, var han også redaktør i St. Olav. I april 1900 vendte han tilbake til Jesu Hjerte menighet i Trondheim, først som kapellan og fra 1902 som sokneprest. Samme år ble han norsk statsborger. Det var under dette oppholdet i Trondheim han ble kjent med studenten Haavald Ilstad. Han var alvorllig syk av tuberkulose, og ville konverte til katolisismen. Pastor Ugen fikk ordna med det, og på midtvinters 1904/1905 reiste han over Dovrefjell for å gi Ilstad den siste olje. Ilstad døde kort tid etter, i januar 1905. Dette gjorde så sterkt inntrykk på Ugen at han skrev Haavald Ilstad : en konversionshistorie som ble utgitt i Den katolske kirkes skriftserie.

Fra august 1905 til november 1909 var han sokneprest i Stavanger. Så var han sokneprest i Harstad fram til september 1915, og så koadjutor i St. Hallvard menighet i Kristiania. Hans siste sokneprestembete ble i Hammerfest, fra september 1917 til 1921.

I 1921 trappet han ned og ble kapellan i St. Hallvard menighet i Kristiania, der han var til 1924. Da fikk han samme stilling i St. Olav menighet i samme by, der han var til 1931. I perioden 1924–1929 var han igjen redaktør for St. Olav. I 1929 ble han også spiritual, åndelig veileder, for St. Franciskus Xaveriussøstrene i Bergen. Hans siste stilling ble som spiritual ved Vor Frue Villa i Oslo. I september 1938 trakk han seg tilbake, og levde som sokneprest emeritus på Vor Frue Hospital. Da han i 1950 kunne feire 60 år som prest, var han fortsatt i form til å selv lede jubileumsmessa i domkirka.[1]

Han døde 88 år gammel i oktober 1951. Rekviemmessa ble feira i St. Olav domkirke, og han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.[2]

Referanser

  1. Nordisk Tidende 1950.09.14. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Arbeiderbladet 1951.10.19. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur