Røkeberg skole
Røkeberg skole var en folkeskole i Røkeberg skolekrets utenfor Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Skolestua lå opprinnelig på gården Store Røkeberg og seinere på Mellom-Røkeberg. I 1867 ble det bygd ny skolestue på ei tomt under nabogården Hedenstad, men navnet «Røkeberg skole» ble beholdt. Den ble i 1922 erstattet av en ny og større skolebygning på Røkeberghaugen. Denne skolen var i bruk som folkeskole fram til 1961, da den ble slått sammen med Vestfossen skole. Deretter var det framhaldsskole på Røkeberg fram til 1971. Seinere har skolebygningen vært brukt som grendehus av idrettslaget Ramm/Eiker, og i dag (2021) brukes bygningen med tomt av Røkeberg Kultur- og naturbarnehage SA.
Skolebygningen regnes som en god representant for mellomkrigstidas skolebygninger, og den har blitt tildelt Buskerud fylkeskommunes bevaringspris.[1]
Røkeberg skolekrets
Ved folketellingen 1875 var Røkeberg egen skolekrets, som omfattet gårdene Bryn, Dramsrud (Øvre Eiker), Sørby, Vålen, Smørgrav, Arneberg, Røkeberg, Hole, Vinsvold, Flesseberg, Gommerud, Torberg, Hedenstad og Besseberg. Disse grensene var nokså stabile fram til skolekretsen ble nedlagt i 1962, bortsett fra at Vinsvold og Flesseberg ble overført til Horne skolekrets, antakelig i forbindelse med at Eiker herred i 1885 ble delt mellom Øvre Eiker og Nedre Eiker. Størstedelen av Røkeberg krets var et jordbruksområde med spredt bebyggelse, men lengst i sørvest var det en tettbebyggelse i tilknytning til Ekers Papirfabrik og seinere Fredfoss Uldvarefabrikk - i området Fredfoss og Arnebergjordet, også kalt Vesle-Sverige. Fra slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet har det også kommet stadig mer bebyggelse på selve Røkeberghøgda.
Beliggenhet
Både den gamle og den nye Røkeberg skole ligger i Røkebergbakkene omtrent 1 kilometer nordøst for Vestfossen sentrum i Øvre Eiker kommune. Den nyeste av skolene ligger på eieindommen Røkkeberghaugen, som ble utskilt fra Hedenstad med Bråten i 1920. Den har adresse Røkebergveien 59. (Koordinater: 59°44′4″ N 9°53′27″ Ø - UTM 32V 6622169 550085)
Den eldre skolen lå på bygslet grunn under Hedenstad med Bråten, som på den tida var underbruk av gården Smørgrav. Opprinnelig har imidlertid denne delen av eiendommen antakelig blitt utskilt fra gården Mellom-Røkeberg. Den har i dag gårds-og bruksnummer 35/250) og adresse Tiurstien 1. (Koordinater: 59°44′18″ N 9°52′43″ Ø - UTM 32V 6622586 549387)
En bygningen som var skolestue på 1860-tallet, lå på gården Mellom-Røkeberg (bnr.1), seinere utskilt som eiendommen Kikkut, med adresse Kollenveien 10. (Koordinater: 59°44′7″ N 9°53′35″ Ø - UTM 32V 6622280 550211)
Før dette skal en sidebygning på gården Store Røkeberg ha vært brukt som skolestue. (Koordinater: 59°44′12″ N 9°53′37″ Ø - UTM 32V 6622426 550244)
Historie
På første halvdel av 1800-tallet var Røkeberg-området antakelig en del av Hedenstad skolekrets, som i 1838 hadde 72 elever.[2] Ved folketellingen 1865 blir dette benevnte som «Smørgrav skoledistrikt», men læreren - den 23 år gamle Christian Pedersen fra Gjerpen, bodde på gården Store Røkeberg (LN.157).[3]. Etter tradisjonen skal det ha blitt holdt skole i en av bygningene på nabogården, Store Røkeberg (LN.158a).[4] Antakelig var dette i åra rundt 1860, da kommunen begynte å leie faste skolelokaler, i forbindelse med overgangen fra omgangsskole til fastskole.
Fastskole på Mellom-Røkeberg (før 1868)
Den første egentlige fastskolen i kretsen skal ha vært i bruk en bygning på gården Mellom-Røkeberg, som var skolestue fram til 1868 eller 1869.[5] Trolig var dette et eldre bryggerhus eller liknende som ble tatt i bruk som skolestue, og det ser ikke ut til å ha blitt tinglyst noen leiekontrakt i forbindelse med dette. Opplysningene stemmer imidlertid overens med at Ekers skolevæsen fra 1868 leide skoletomt under nabogården Hedenstad.[6].
Gamle Røkeberg skole (1868-1922)
Den nye skolen ble bygd på grunn som tilhørte eieren av Hedenstad med Bråten, som besto av grunn utskilt fra gårdene Hedenstad, Gommerud, Mellom-Røkeberg og Bråtan. Den ble tatt i bruk i 1868 eller 1869.
Lærer i 1875 var den 35 år gamle Nils Pedersen Vollumstad, som bodde på skolen sammen med sin kone Henriette og den nyfødte datteren Helga Marie. I 1879 overtok Lars Gulbrandsen.[7] Han var lærer ved skolen helt til han gikk av med pensjon i 1918, da han ble etterfulgt av Laurits Kårhus. Marta Hauge var lærerinne ved skolen fra 1892 til 1900.[8]
Gamle Røkeberg skole var i bruk fram til 1922. Deretter var eiendommen en periode lærerbolig med skolehage, og seinere ble den leid ut som bolighus. Den gamle skolestua står fortsdatt, og i 1995 ble dette utskilt som egen eiendom med gårds- og bruksnummer 35/250.
Nye Røkeberg skole (1922-1962)
I 1920 kjøpte kommunen eiendommen Røkkeberghaugen, [9] og det ble bygd en betydelig større skolebygning der, knapt 100 meter fra den gamle. Den ble innviet i januar 1922.[10]
Laurits Kårhus var lærer ved skolen fra 1918 til 1946.[11] Han ble etterfulgt av Gunnar Stillingen, som var ved Røkeberg skole 1946-47, og deretter kom Johan Grimelind, som var lærer fram til skolen ble nedlagt i 1962. Dessuten var Ingrid Flesseberg lærerinne i en årrekke.
Fotogalleri
Skolebygningene
Klassebilder
- ↑ Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Øvre Eiker
- ↑ Johnsen, s.443
- ↑ Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 3, liste 44: Røgeberg
- ↑ Opplysninger fra gårdeier Karl Nuven, gjengitt av Arne Thorkildsen i program på Eiker Nær-TV
- ↑ Muntlige opplysninger, registrert av Arne Thorkildsen i 1989 i forbindelse med riving av bygningen.
- ↑ Panteregister III-3, s.460: Fæsteseddel fra Anders Nilsen Smørgrav til Ekers Skolevæsen paa en Tomt under hans Gaard Røkeberg til Skolebygning med aarlig Skyld 2 Spd., dat 11 Novbr 1868 thl 14 Juni 1869
- ↑ Han feiret 25-årsjubileum som lærer i Røkeberg krets i april 1903
- ↑ Norske skolefolk 1952, bd.1, s.556
- ↑ Panteregister V-2, s.365: Skjøte fra Nils Smørgrav til Øvre Eikers kommune for kr.4709,52 dat febr 1920 tingl 10 janr 1921
- ↑ Drammens Tidende 7/1-1922
- ↑ Norske skolefolk 1952, s.780
==Referanser:==
Kilder:
- Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0004: Panteregister nr. III 4, s. 363
- Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0003: Panteregister nr. III 3, s. 460
- Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0002: Panteregister nr. V 2, s. 365-366
Johnsen, Nils: Eker. Utg. [s.n.]. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske skolefolk. Utg. Dreyer. 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske skolefolk. Utg. Dreyer. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske skolefolk. Utg. Dreyer. 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bjarnar, Ove: Elvekulturen. Utg. Øvre Eiker kommune. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skolen i Øvre Eiker gjennom 250 år. Utg. [s.n.]. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jon Skeie: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap Øvre Eikers historie Del 2 1935-1972 Utg. 2016.