Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)
| Rolstadsagen (øvre) | |
|---|---|
_Brandval_vestside_1962.jpg)
| |
| Rolstadsagen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Alt. navn: | Saga, Rolstadhagen, Rolstadhaugen |
| Først nevnt: | Ca. 1790 |
| Utskilt: | Før 1886, selveiere fra 1932. |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 96/4 |
| Type: | Tidligere husmannsplass |
_Brandval_vestside_kart_1806.jpg)
Rolstadsagen (øvre) er en av flere tidligere husmannsplasser med dette navnet på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune. Plassene lå under Rolstad og tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene skole på Gjølstadmoen. Denne artikkelen omhandler øvre plassen, mens det finnes egne artikler om Nedre Rolstadsagen, Sagbråten og Sagholtet som også tilhørte «Saga-grenda».
Rolstadsagen – eller Saga – ligger 1,5 km vest for Benterud og Vestre Solørveg. Plassen ble nok ryddet rundt 1750, og Amund Amundsen er første kjente bruker, men han flyttet til plassen Slåtten i 1769. Fem år før hadde også Lars Larsen kommet til plassen, og hans etterkommere har vært brukere av plassen i over 200 år.
Lars Larsen, født 1728 fra Vestre Berger ble gift med Berthe Gudmundsdatter, født 1727 på Søndre Tronbøl. De fikk fem barn før de kom hit, og to som var født her: Lars i 1751, Gudmund i 1754, Gunder i 1756, Ole i 1760, Marthe i 1762, så en ny Gudmund i 1765 og Peder i 1769. Ole ble konfirmert i 1777, og Marthe i 1780, mens broren Lars – som var gift med Kari Bergersdatter fra Gjølstad – døde her i 1785. Ole ble gift i 1788 og hadde fått halve plassen etter at faren hadde delt den før han døde i 1796. Den andre delen fikk datteren Marthe og svigersønnen Amund Amundsen som giftet seg i 1797, og de omtales under Sagbråten.
Ole Larsen, født 1760, var en av to husmenn med jord på Rolstadsagen ved tellingen 1801. Han oppgis å være 43 år og bebodde plassen sammen med kona Anne Andersdatter 38 år, og barna Lars 10 år, Arne 8 år og Berthe 5 år. Anne Engebretsdatter, 63 år og ugift, bodde på plassen som innerst. I 1803 fikk de sønnen Ole, og da benevnes boplassen Rolstadhaugen, og da han dør i 1811 – 8 år gammel, benevnes den Rolstadhagen. Søsteren Berthe gifter seg i 1820 med skomaker Martin Pedersen og flytter. Ole Larsen dør som husmann i 1833 – 75 år gammel. I 1842 ble plassen solgt fra Nordgården til Sørgården uten at det fikk betydning for husmannsvilkårene. Sønnene Lars og Arne giftet seg og delte plassen.
Lars Olsen, født 1791 giftet seg i 1819 med tjenestepike på Gjølstad, søndre, Olea Haagensdatter, født 1796. Samme år – og før de fikk giftet seg, bar de sønnen Ole til dåpen. Det ser ikke ut til at de fikk flere barn, og Ole Larsen, overtok denne plassdelen etter foreldrene. Han gifter seg i 1840 med Maren Larsdatter, født 1817 på Rolstadmoen. Der fikk de sønnen Johannes samme år. Så flyttet de hit og fikk Lars i 1842 og Ole i 1845. Ved tellingen 1865 er Ole 48 år, husmann med jord – og skomaker. Kona Maren er 49 år, og de bor sammen med fem barn: Karen 13 år, Hans 11 år, Anne 8 år, Berthea 6 år og Eli 3 år. Dessuten bodde det en føderådskone, Maren Arnesdatter, 40 år fra Vinger. Hun er enke og har sønnen Laurits Larsen på 9 år. Lars og familien har flyttet fra plassen før 1875.
Arne Olsen, sønn til forannevnte, giftet seg i 1817 med Marthe Olsdatter, født 1791, mens begge var i tjeneste på Rolstad. Han hadde året før fått datteren Karen med Olea Svenningsdatter, se Sagholtet. Arne overtok så plassen og de fikk mange barn: Martin født 1817, levde bare 14 dager. Ole ble født i 1818, Maren i 1821, Anne i 1824, Olea i 1825, Martin i 1828 ble bare 2 uker gammel. Så kom Arne i 1829 og Marthea i 1832. Hun dør i 1834 – 1,5 år gammel. Arne dør i 1854. Maren ble gift med Halvor Bredesen fra Hansrud og de får to barn her på Sagen før de flytter til Leirrud i Vinger rundt 1860.
Her er det Ole Arnesen som overtar. Han er den andre husmannen på denne plassen ved tellingen i 1865. Han er 38 år og gift med Karen Pedersdatter, 47 år fra Grue. De bor sammen med to barn: Marthea 10 år og Kristian 8 år. Bestemor Marthe Olsdatter er 70 år og enke, og har føderåd. Ole og Karen hadde også Arne (1851 – 1858) og Peter, født 1853. Rolstadsagen var tidlig utskilt som eget bruk, med ny eier i 1872. I 1875 får Arne fornyet husmannskontrakten. Også i 1875 bor de to barna hjemme og hjelper til på plassen.
Øvre Rolstadsagen var en middels stor plass. I 1865 hadde Ole Arnesen 3 kuer og 6 sauer. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, litt blandkorn og 3 tønner havre. I tillegg hadde fetteren Ole Larsen 1 ku og 3 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og 2 tønner havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer, 1 kalv og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, 2 tønner havre og litt frø.
Ole og Karen er fortsatt husmenn og plassbrukere i 1891. De har ikke fått flere barn, men datteren har skaffet to barnebarn, og i tillegg har familien en pleiesønn fra Vinger. Ved tellingen 1900 er Karen Pedersdatter blitt enke, men hun er fortsatt plassbruker. Hun bor sammen med datteren Marthea og de to barnebarna: Otto Johnsen født 1881 og Kaja Martiniusdatter født 1886. Sønnen Kristian bor dette året som innerst på plassen Bratberget, men kommer tilbake.
Ved tellingen 1910 er det Kristian som er husmann her og bor sammen med kona Emma Pedersdatter, født 1872 fra Bratberget. De har hittil fått hele sju barn: Olga i 1897, Kaare i 1899, Ole i 1901, Ragna i 1903, Einar i 1905, Gudrun i 1907 og Alf Oskar i 1910. Senere fikk de fire barn til. Kristian krevde senere å bli selveier og fikk medhold i ekspropriasjon i 1932. Det har nok veid tungt at familien hadde vært brukere av plassen i over 150 år. Kristian døde i 1934, og i 1939 utstedte arvingene skjøte til sønnene Kaare og Einar Sagen – mot forsørgelsesplikt av mora Emma. I 1950 er det Einar som står som eier av dette nokså store bruket:
| 4 | Rolstadsagen | 1 mark 50 øre | Einar Sagen |
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.