Sølvhullet (Kongsvinger gnr. 89/5)
| Sølvhullet | |
|---|---|
| |
| Sølvhullet. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Først nevnt: | 1750 |
| Utskilt: | 1872 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 89/5 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Sølvhullet er en tidligere husmannsplass under Bjørnstad på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.
Plassen ligger på 150 m øst for Tuskinvegen, på vestsiden av Agnåa, og rett øst for garden Solberg. Plassen skal være ryddet rundt 1750 av en Peder Pedersen på et område med mye søle, men allerede på kart fra 1800 og 1805 har navnet blitt til Sølvhullet.
Peders sønn, Halvor Pedersen, ble gift med Berthe Simensdatter og fikk tre barn: Ole i 1753, Mari i 1755 og Berthe i 1758. Så dør Halvor, og Berthe blir rundt 1760 gift med Amund Halstensen. Her på plassen får de Mari i 1762, Hans i 1764, Berthe i 1766, Anne i 1768 og en ny Hans i 1772. Berthe blir igjen enke da Amund dør på plassen i 1782. Hun blir på plassen inntil eldste sønnen Ole overtar. Den nest eldste datteren, Berthe, bor her når hun konfirmeres i 1774.
Ole Halvorsen er oppført som husmann med jord under Bjørnstad ved tellingen 1801. Han er da 46 år og bor på plassen Sølvhullet sammen med kona Olea Gundersdatter 37 år og datteren Anne på 10 år. I tillegg bor mora Berthe Simensdatter, 75 år og enke, og ytterligere ei enke som også har almisse fra sognet. Ole og Olea fra Sjøli ble gift 1790. De får sønnen Halvor i 1803. Anne gifter seg i 1812 med Colbjørn Johansen fra Tollerud. På 1820- og 30-tallet var det flere innerster på Sølvhullet. Olea Gundersdatter døde 1833 – 73 år gammel og Ole Halvorsen i 1836 – 86 år gammel. Sønnen overtok.
Halvor Olsen, sønnen født 1803, giftet seg i 1828 med Olea Hansdatter, født 1806 – som da var i tjeneste på Årnes. Samme år fikk de datteren Eli, og i 1830 ble Ole født. Så kom Halvor i 1833, Olea i 1835, Gulbrand i 1838 og Martin i 1843. Johannes, født 1842, levde bare 5 uker. De fikk til sammen åtte barn. Ved tellingen 1865 er Halvor husmann og 63 år. Kona Olea er 61, og det bor til sammen 10 personer på plassen: tre sønner som alle er skomakere, Gulbrand 28 år, Martin 23 år og Johannes 18 år. Bernt Olsen på 13 år er fostersønn. Så bor datteren Olea på 31 år sammen med sin mann, Ole Syversen på 33 – som er dagarbeider. Som losjerende bor Olea Hansdatter, 27 år og ugift, men med datteren Minda Halvorsdatter på 2 år.
En kort periode bodde Bernt Svenningsen og kona Maren Olsdatter her, blant annet i 1869 da sønnen Sigvart ble født. Samme år reiser nevnte Johannes Halvorsen til USA, til Chicago, Illinois. Året etter drar foreldrene Halvor og Olea over Atlanteren – og med Deloit som reisemål. Sølvhullet ble utskilt som eget bruk i 1872, og da er det nye folk som blir selveiere, nemlig Ole Larsen som til da hadde vært husmann på plassen Brenna.
Sølvhullet var en middels stor plass. I 1865 hadde Halvor Olsen 2 kuer og 4 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og 3,5 tønner havre. I 1875 – og med Ole Larsen som bruker – hadde plassen 2 kuer, 2 kalver og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av 1 tønne blandkorn og litt havre.
Ole Larsen, født 1835 og gift med Anne Olsdatter, født 1831, fikk arvefesteskjøte på bruket. Ved tellingen 1875 bodde de sammen med seks barn: Ole i 1859, Martin i 1862, Laurits i 1866, Oliver i 1869, Otto i 1872 og Anne Berthea i 1875. Ved tellingen 1900 bor Anne som enke på plassen sammen med Emil Sølvhullet født 1883 og en losjerende tømmerhugger fra Grue. Anne døde i 1910, og ved tellingen dette året bor en husmannsfamilie på Sølvhullet: Kristian Olsen Tangen, født 1882, kona Julie født 1877 og deres tre barn, Ove, Ella og Klara. Christine Svenneby hadde fått skjøte på bruket i 1899. I 1936 gikk skjøtet videre til Jens Jacobsen fra Aamot, og han står som eier også i 1950:
| 5 | Sølvhullet | 0 mark 48 øre | Jens Åmodt |
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.