Sabotasjeaksjonen mot jernbanebrua i Strømmen 1940

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
I 1901-1904 fikk strekningen Kristiania-Lillestrøm dobbeltspor. Nye bruer ble da bygd over Sagdalsveien, Sagelva og den nyanlagte Strømsveien (ferdig gjennom Strømmen 1910-11).
Strømmen Blad omtalte hendelsen som "Hærverk på jernbanebru".

Sabotasjeaksjonen mot jernbanebrua i Sagdalen, Strømmen, ble gjennomført natt til 10. april 1940. Målet var å sprenge jernbanebrua, slik at de evakuerende medlemmene av kongefamilien, regjeringen og Stortinget fikk et forsprang på tyskerne. Denne første sivile sabotasjeaksjonen i Norge har vært lite omtalt, antagelig fordi den ble regnet for å være en tilfeldig, sivil aksjon.

Kongetoget

Tirsdag 9. april 1940 kl. 07.23 reiste kongefamilien med et hurtig oppsatt ekstratog fra Østbanestasjonen med Hamar som mål. Med på toget var stortingspresident Carl Joachim Hambro og de fleste av Stortingets og regjeringens medlemmer. Like før innkjøringen på Lillestrøm stasjon fikk toget stoppsignal på grunn av flyalarm. Angrepet på Kjeller flyplass skal ha startet omtrent klokka 7.50. Etter kort tid kom klarsignalet for innkjøring til stasjonen. Der ble alle passasjerene beordret ut av toget og ned i jernbaneundergangen for å gi dem dekning. Etter omtrent tre kvarters opphold i stasjonsundergangen dro følget, på kongens befaling, videre, og ankom Hamar kl. 11.15.

Sprenging av jernbanebrua i Sagdalen iverksettes

Kongen med følge oppholdt seg på Hamar til dagen etter før de reiste videre mot Elverum. Men de fryktet at tyske tropper skulle forfølge dem med tog, og det ble gitt ordre om å sprenge jernbanebrua i Sagdalen. Natt til 10. april ble forberedelsene til aksjonen iverksatt. Det ble to unge sivilister fra Lillestrøm som ble bedt om å utføre sabotasjen: 19 år gamle Odd Meidell Berntsen og den litt yngre Stener Halvorsen. Da «sabotørene» kom fram til brua, var det allerede møtt fram noen jernbaneansatte fra Lillestrøm som ville hindre dem i å sprenge den. Om disse var tyskvennlige eller om de var redd for tyske represalier, er uklart. For å skremme bort jernbanefolkene dyttet «sabotørene» filler inn i en flaske (uten sprengstoff) og tente på. Flaska ble kastet mot de frammøtte, som da trakk seg unna.

Amatører som ble motstandsmenn

Guttene hadde aldri håndtert dynamitt før, men de klarte å få plassert sprengladningen og tente lunta. Resultatet ble ikke helt som de ønsket, men deler av skinnegangen ble revet opp. Skadene var ikke verre enn at NSB-personale etter drøye fire timer hadde klart å ordne brua, slik at toget med tyske styrker, som hadde måttet vente på Strømmen stasjon, kunne kjøre videre. Dermed var hensikten oppnådd. Dette var den første sivile sabotasjeaksjonen på norsk jord under krigen. Odd Meidell Berntsen kom senere aktivt med i Hjemmefronten, både med arbeid i den illegale pressen og som flyktningelos. Etter hvert måtte han komme seg over til Sverige, og 12. februar 1943 ble han tatt opp i de norske polititroppene der.

Beretning

Sønnen til Odd, Yngve Berntsen, forteller hvordan faren opplevde sin første innsats som motstandsmann: "Sprengningen var spektakulær å se på, sa far. Brua løfta seg høyt, men falt ned omtrent i samme posisjon den lå opprinnelig. Skinnegangen ble revet over og brua lå skjevt, men bæreevnen ble vurdert som tilfredsstillende. Etter en halv dags arbeid kunne tog sluses sakte over skadestedet, men det gikk ikke trafikk der i noen stor utstrekning før etter flere dager. Mens reparasjonen foregikk, måtte et tysk troppetog stå i ro på Strømmen stasjon. Far har fortalt at det var planen deres at dette toget, som de visste var underveis, skulle spore av og ramle ned i Sagelva. Dette var blodig alvor. De var veldig klar over at alt måtte gjøres for at ikke tyskerne skulle kunne forfølge kongefamilien med tog. Alt arbeid med dette ble gjort sivilt."

Se også

Kilder

  • Første versjon av artikkelen er skrevet av Thor Sørheim og Frank Solli og basert på følgende kilder:
    • Sørheim, Thor: Blendingsgardiner og svenskesuppe. Skedsmo i krig og fred 1940-1945. Skedsmo kommune 1995. 50 s. Ill. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Johansson, Anders. Den glemte armé. Utg. Damm. 2008. Digital versjonNettbiblioteket. Historien om sabotasjeaksjonen er basert på den svenske utgaven av boka (Den Glömda Armén, Norge-Sverige 1939-1945), som Thor Sørheim bidro med opplysninger til.
    • Muntlig kilde: Yngve Berntsen, Odd Meidell Berntsens sønn.



Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.