Sagelvavassdraget
Sagelvavassdraget strekker seg gjennom en rekke kommuner: Lillestrøm, Lørenskog, Oslo, Enebakk og Rælingen. Vassdraget har sitt navn etter Sagelva som er betegnelsen innenfor dagens Lillestrøm kommune. Sagelva får sitt tilløp fra Fjellhamarelva i Lørenskog og renner ut i Nitelva og derfra videre til Øyeren. Vassdraget er dermed en del av Glommavassdraget. I 2020 var det 500 år siden den første saga i Sagelvavassdraget ble anlagt, og i den sammenheng ble det gjennomført et større bokprosjekt i regi av Sagelvas Venner, Skedsmo historielag og Lørenskog historielag.
Naturhistorie
Men elva har selvsagt vært her i mange tusen år før dette. Og på disse årene har den gravd seg langt ned i det tykke leirelaget som dekker mye av Romerike. Det førte til at det mange steder ble gode fundamenteringsforhold å bygge på, noe som gjorde at demninger og bygninger for sager og møller kunne bygges solid nok til å vare i mange år.
Teknisk-industrielle kulturminner
Det vesle, rare vassdraget representerer en industrihistorie som har satt spor etter seg både på Romerike og i Norgeshistorien generelt. Samvirket med Glommafløtingen representerer noe helt spesielt i landets trelastæra. Tallene kan imponere noen og hver: Sagelvavassdraget hadde nesten 50 sager og 10 møller, og på toppen av det hele to av Norges aller tidligste godsspor. Det stiliserte kartet viser at vassdraget innbefatter rundt 50 større og mindre vann, et tall som nok de færreste ville ha trodd på forhånd.
Sagelvas utløp i Nitelva ved Skjærva 1915. I bakgrunnen den nybygde Strømsveien forbi Jenseberget.
Braate mølle og sag ble i 1884 kjøpt av nye eiere som etablerte Strømmen Trævarefabrik, som leverte ferdighus til alle verdensdeler.
Ved anlegg av dobbeltsporet i 1902 ble det bygget ny bru over Sagelva.
Gisledal mølle fra 1907 lå rett ned for Sagdalen stasjon.
Mølleparken 1970.
Møllefossen.
Mølleparken med Strømmensaga og Strømmenkverna ved Sagelva.
Sagelva i Strømmen på et rolig parti ved Flaen.
Sagstien kart fra Trevaredemningen til Mølleparken 2008.
Fra Sagelva ved Strømmens Værksted 1903, sett fra Slora. Stasjonsveien (Jernbanegata) var ikke bygd ennå, isteden gikk veien via demningen ved verkstedet i bakgrunnen. Huset til høyre var ifølge O. Krums kart 1905 eid av støperimester Karl Brynildsbakken. Kilde Rune Schau.
Trevarndemningen i vinterskrud.
Trevarnfossen vinter.
Så sent som i 2007 var dette svære turbinrøret godt synlig ved Flaen Brug .
Åmotdammens demning i nordre ende ga tilløp til Sandbekken, som etter hvert gikk over i Bårlibekken og videre til Vittenberbekken.
Fjellhamar gård var Wincentz Thurmann Ihlens bosted.
Langvannet i Lørenskog 2014.
Østmorksaga med industrispor fra Hovedbanen etablert i 1861.
Rik fløterhistorie
I prosjektet ble hele vassdragets historie gjennomgått, dvs. alt fra Østmarkas indre til Skjærva ved utløpet i Nitelva. Det har gitt lærdom om en utstrakt fløtingsvirksomhet i Losbyvassdraget, om Østmorksaga med det kjempestore drivhjulet med 7 meters diameter – selve symbolet på Lørenskogs stolte fortid, og om det fantastiske Losbysporet – den nesten snorrette og vannrette forbindelse fra Hovedbanen ved Fjellhamar til Østmorksaga ved Mønevann.
Mange tilløpselver
De aller fleste av disse ligger innenfor Lørenskogs grenser, med Vittenbergbekken, Losbyelva og Ellingsrudelva som de viktigste. Elver og vann er detaljert opptegnet i «Sagelvavassdraget kart med elver i lilla» og «Sagelvavassdraget skisse». Skissen viser et forenklet og stilisert diagram hvor det av praktiske grunner er valgt å legge nord ned og øst til venstre. Dermed ligger Sagelva og Skjærva helt nederst i venstre hjørne, med Steinbekken som eneste tilløp innenfor Lillestrøm kommune. Kommunegrenser er markert med rød stiplet strek.
Litteratur og kilder
- Folketellingen for Skedsmo prestegjeld 1801
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri. Oslo 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
- Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: Industrihistorie langs Sagelva. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
- Bunæs, Steinar 2007: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2009: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. 2. utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar 2010: Strømmensaga. Utgitt av Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar 2013: For Strømmen i hundre år. Strømmen Vel 1913-2013. Utgitt av Strømmen Vel.
- Bunæs, Steinar 2014: Sagmesterboligene i Strømmen. Utgitt av Sagelvas Venner i samarbeid med Skedsmo bygdemuseum, Huseby gårds venner og Skedsmo historielag.
- Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: Strømmenkverna. Utgitt av Sagelvas Venner.
- Bunæs, Steinar m. fl. 2020: Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd. Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.