Singelø (Hvaler gnr. 26)
| Singelø | |
|---|---|
| |
| Våningshuset til venstre og ladebygningen til høyre. Foto: Hvaler bygdebok, bind II, s. 22 (1981).
| |
| Alt. navn: | Singløya, Singløy |
| Først nevnt: | 1574 |
| Sted: | Singløya |
| Sokn: | Hvaler |
| Fylke: | Østfold |
| Kommune: | Hvaler |
| Gnr.: | 26 |
| Areal: | 2 030 da, 70 da dyrket, 15 da beite. |
| Ant. bruksnr.: | 1970: 16+2 tomter |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Singleø 61 |
| Postnummer: | 1680 Skjærhalden |
Singelø (gnr. 26) (lokal uttale Sø'ngʈe) er den opprinnelige matrikkelgården på Singløya i Hvaler kommune.
Navnet ble gjennom historien skrevet på ulike måter:
- 1574: Senngelløenn
- 1593: Singelen
- 1604: Sinngeløenn
- 1640, 1667, 1723: Singeløen
- 1802: Singuløen
Det er ikke påvist om disse navnene henger sammen med singel/grov sand i oldnorsk.
Historie
Singløy var en fullgård og betalte matrikkelskyld på 1500-tallet, i følge Oslo og Hamar bispedømmers jordebok 1574–1577 gikk deler av denne til Skjeberg prestebol og i følge Jens Nilssøns visitasbøker hadde sognepresten i Skjeberg fortsatt denne inntekten i 1597.
Gårddrn lå imidlertid øde og usådd det meste av 1600-tallet. I 1662 hadde gården ingen bygninger og var ikke i bruk.
Ved midten av dette århundre lå den under Tose gård (som den da het) og fra 1665 brukt som engemark av kommandanten på Fredriksten festning, Tønne Huitfeldt (1625–1677). Da ble gården sporadisk bruk, og hadde to husmenn.
I 1675 skal jorden vært overskyldt med sand, i 1679 overskyldt av sjøen flere gang og de daværende bygningene råtnet.
Fra 1704 ble gården selveiergods og den nye eieren Mickel Sigfredsen (ant. 1652–1733) bosatte seg her. Den var fortsatt i 1723 bebodd av eieren og hadde da to hester, ni kuer og ti sauer. Den hadde en utsæd på to tønner blandet korn, to tønner havre, samt ½ setting (rundt 6 liter) erter og ½ setting hamp, og 16 lass høy. Skogen ga til eget bruk og litt smålast. Gården hadde da løpeummer 28.
Anders (1687–1758) og Jon (1689–1772) Mickelsønner arvet gården i 1733 som i 1744 ble takstert til 60 riksdaler, og de var fattige. De delte senere gården mellom seg med en halvpart av øya hver, og de to nye brukene fikk løpenummer 34 og 35 senere bnr 1 og bnr 2.
Man antar at løpenummer 35 hadde sine bygninger i Rødkilen, øst på øya hvor det er funnet merker etter gammel bebyggelse. Hovedhuset her ble flyttet i 1920 til bnr 7, Tangen, hvor det fortsatt står.
I 1802 var det to bruk med henholdsvis to og tre familier.
Husmannsplasser
- Høstmarkkasa, nord på øya, var i hvert fall husmannsplass fra 1865, fraflyttet 1883.
- Løkka, rundt 1,2 km nord for hovedbølet, ved Høstmarkkasa, hvor eieren overtok Løkka i 1883. Fradelt bnr 3 i 1950 med bnr 13.
- Kverndalen, rundt 400 meter rett vest for hovedbølet, ved gårdens kvern, var i hvert fall husmannsplass fra 1865. Bebyggelsen står fremdeles
- Oremyr, rundt 1 km nord for hovedbølet, var i hvert fall husmannsplass fra 1865. Brente ned 1. august 1949 og innmarka beplantet med skog.
- Ballen, rundt 1,4 km nord for hovedbølet, rett sør for øya med samme navn, var i hvert fall husmannsplass fra 1865. I dag feriested.
- Kubauen, øst på øya, rundt 500 meter nordøst for hovedbølet, skal ha vært bebodd fra 1881. Lagt ned i 1902 og ombygget til feristed. Fradelt bnr 1 i 1964 med bnr 15.
(Avstandene er i luftlinje)
Bygninger
Ved takstgjennomgangen av gårdsbygningene i 1899 hadde disse en samlet takst på kr 16 550 (2026: 1 546 673), hvilket var et betydelig beløp i sin samtid.
Våningshuset
Våningshuset fra 1865 ble taksert og beskrevet i 1899. Det er i en etasje+loftsetasje og oppført i tømmer på gråsteinsmur som rommet en hvelvet kjeller med inngang fra vegg. Huset utvendige mål er 16,20 meter langt, 11,50 meter bredt og 4,75 meter høyt. Kledd med panel og oljemalt, taket tekket med tegl.
I første etasje var det tre stuer, to kammere, en veranda, en entre og en gang, med trapp opp til loftsetasjen hvor det var innredet to værelser. Alle rom hadde oljemalt panel, og det var tilsammen 16 dører og 18 fag vinduer, to komfyrer og fem kakkelovner.
I 1899 ble bygningen taksert til kroner 8750 (2026: ca 820 000).
Bryggerhusbygning
Bryggerhuset nord for våninghuset er oppført i tømmer på gråsteinsmur og var 10,20 meter langt, 5,00 meter bredt og 2,10 meter høyt. Bygningen ble innredet som bryggerhus, drengestue og vedskjul. Bygningen var kledd med malt panel, taket tekket med tegl, og hadde tre dører, tre vinduer, bakerovn og kakkelovn.
I 1899 ble bygningen taksert til kroner 400 (2026: ca 37 500).
Ladebygningen
Ladebygningen ligger rett øst for våningshuset og er oppført dels på undermur, og dels på pilarer av gråstein, og i malt, panelt bindingsverk. Den er 19,00 meter lang, 11,50 meter bred og 5,40 meter høy. Den ble innredet med to lader, to låver, kornloft, vognskur, stall og stallgang. Staller var oppført i tømmer, og under denne var det gjødselskjeller.
Bygningen hadde to doble og fire enkle dører.
I 1899 ble bygningen taksert til kroner 3000 (2026: ca 280 000).
Fjøs
Fjøset ligger til det nordøstre hjørnet av ladebygningen og står på en undermur av gråstein som er opptil 1,20 meter høy og innholdeer gjødselskjeller. Fjøsbygningen er oppført i panelt tømmer, og er 9,65 meter langt, 11,30 meter bredt og 2,50 meter høyt.
Bygningen var innredet til fjøs, hønsehus, grisehus og utedo. Bygningen hadde to dører og sju vinduer
I 1899 ble bygningen taksert til kroner 2000 (2026: ca 187 000).
Maskinhus
Maskinhuset står på en enkel gråsteinsmur og oppført i panelt bindingsverk og taket tekket med tegl. Det er 8,20 meter langt, 8,20 meter bredt og er 4,80 meter høyt. Innredet som maskinhus, med en dør.
I 1899 ble bygningen taksert til kroner 400 (2026: ca 37 500).
Potetkjeller
Potetkjelleren ligger nordøst for fjøset og er oppført i gråstein og tekket med tegl. Kjelleren har målene 6,20 meter lang, 5,50 meter bred og 1,20 meter høy. Over kjelleren eerr det et tømret vognskur med to dører.
I 1899 ble bygningen taksert til kroner 500 (2026: ca 46 800).
Bestyrer-/kårbolig
Bygningen er oppført på gråsteinsmur, i panelt tømmer og tekket med tegl. huset er 9,00 meter langt, 8,80 meter bredt og 4,50 meter høyt. Huset er innredet til to etasjer, med tre værelser, kjøkken og gang i hver etasje. Andre etasje er mer utarbeidet, med malt panel og tapet, mens leiligheten i første etasje har tømmervegger.
Bygningen har bakerovn, en kakkelovn, en komfyr, sju dører og 12 vinduer.
I 1899 ble bygningen taksert til kroner 400 (2026: ca 37 500).
Eiere
Dagens hovedbygninger ble oppført i 1865 av eieren Rasmus Zakariassen Melleby (1818–1903) som kjøpte gården av sin svigerfar Halvor Gulliksen i 1862. Melleby skal ha slått stort på og skaffet seg etter hvert stor gjeld med mange forskjellige kreditorer og hans bo ble i 1886 satt under konkursbehandling.
Gården og de inderliggende bruksnumre skiftet deretter eier flere ganger på slutten av 1800-tallet fram til 1902 da nesten hele eiendommen kjøpt av ingeniør og direktør Nils Pedersen på Borregaard, opprinnelig fra Halden. Pedersen drev sølvrevfarm på gården 1924 til 1939.
Gården ble i årene etter krigen drevet av en bestyrer og ellers brukt som feriested. Selve gårdsdriften var en kombinasjon av melke- og slaktedyrsproduksjon. Bestanden varierte, men kunne være på tre melkekyr, fem slakteokser, to kalver, fem griser og rundt 150 høns.
Av 70 dekar dyrket mark, var 40 dekar til havre og eng, men resten var fordelt mellom poteter, grønnsaker og rotfrukter. 1 150 dekar var produktiv skog, tømmeret ble buntet på strande og trukket med slepebåt til industrien.
I dag
Gården og øya ble i 2003 kjøpt av Asmund Haare fra Spydeberg som holder gårdsdriften ved skogen ved like, samtidig som den utvikles for friluftsliv, turisme og arrangementer.
På Singløya er det over 2000 dekar med skog, og tømmeret sorteres til produksjon av bygningsmaterialer i gran og furu i spesialdimensjoner på bestilling, fyringsved, fyringsflis og flis til stiene på øya.
Kilder og litteratur
- Høiby, Gudrun. Hvaler bygdebok, bind II, ss. 18–42. Utg. Hvaler kommune. Hvaler. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jensen, Inger. Havet var leveveien : Hvaler bygdebok 1800-1940, s. 193. Utg. Hvaler kommune. Hvaler. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Singleø 61, 1680 Skjærhalden, Eiendomsregisteret, Kartverket
- Singløya i Sentralt stednavneregister