Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 94/30)
Sletholen nordre | |
---|---|
Nordre Sletholen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1956).
| |
Først nevnt: | Ca. 1860 |
Utskilt: | 1942 |
Sokn: | Brandval |
Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Bnr: | 94/30 |
Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Sletholen nordre er navnet på en tidligere husmannsplass under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på Gjølstadmoen.
Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie.
Hans Amundsen, sønn av Amund Hansen i Bånerudgrinden, fikk rundt 1860 ryddet en tredje plass på Sletholen. Han var gift med Olea Olsdatter fra Lervadet. Ved tellingen i 1865 er Hans 29 år, kona Olea 40 år, og de bor sammen med barna Martin på 7 år og Olea på 3 år. Ole Johannessen, enkemann på 60 år og født i Grue, har føderåd. I 1875 er Hans fortsatt husmann og bor sammen med Olea og sønnen Martin, samt hennes far Ole Johansen.
Nordre Sletholen var en middels stor plass. I 1865 hadde den 1 ku og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og litt havre. I 1875 hadde plassen 3 kuer og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, 2 tønner havre og en del frø. Sønnen Martin giftet seg i 1880 med Anne Elisabet Kristiansdatter fra Nes på Romerike, og fikk datteren Hanna samme år. Året etter dro de tre til USA, til Chicago i Illinois. I 1887 reiste faren Hans Amundsen etter, og året etter dro også kona Olea. Andre overtar plassen.
Ole Johnsen, født 1831, var skomaker og husmann på plassen i 1891. Han var enkemann med to barn fra ekteskap med Maren Eriksdatter, født 1833. Det var Ole født 1874 og Martha født 1877. På plassen finnes også en tjenestepike og to pleiebarn. I 1875 var familien innerster på Bånerud og hadde barna John født i 1859, Edvard i 1861, Theodor i 1863, Julius i 1866 og Ole. Ole Johnsen døde et par år etter, og det kom nye folk hit.
Otto Fredrik Johansen, født 1876 er husmann og broren Albert født 1877 er dagarbeider på plassen ved tellingen 1900. Begge er døpt i Kristiania, og deres mor er Alette Fredriksdatter og enke, se om plassen Koia under. Hun var født på Søndre Sletholen, men oppvokst på Midtre Sletholen. Albert dro til Wisconsin i USA i 1902, og året etter dro også broren Otto Fredrik til USA og etablerte seg på samme sted. I 1910 bor Alette på plassen Nordli i Vinger, og plassen her synes å være ubrukt, men fikk nye husmenn et par år senere.
John Johannesen var født på Stenholseteren i 1862 og ble i 1891 gift med Olea Arnesdatter, født 1871 fra Lysåsmoen. Ved tellingen 1900 bodde familien på Damtjernslien. Da hadde de 4 døtre, Bina født 1892, Emma i 1894, Karen i 1896 og Minda i 1898. I 1910 bodde familien på Fjøserteppa og det hadde kommet flere barn: Johan i 1901, Karl og Olga i 1904 og Maren i 1906. Så ble de husmann her på Nordre Sletholen, og i 1912 kom sønnen Arne Oliver.
Bina ble gift med Petter Olsen, født 1889 fra Olsrud på østsiden. I 1920 har de overtatt som husmann her og bor sammen med tre barn: Olaf født 1914, Jenny i 1917 og Ruth i 1919. Familien flyttet senere til Søndre Sletholen, mens Binas yngre bror, Arne overtok her. Han ble gift med Kristine Jessen fra Tromsø. Plassen ble utskilt i 1942, og Arne ble eier, noe han også er i 1950:
30 | Sletholen nordre | 0 mark 11 øre | Arne Johnsen Sletholen |
Koia og koiene
Koia skal være navnet på en tidligere boplass 3-400 m rett vest for Nordre Sletholen. Den er avmerket på kart fra 1887, men hvem som bodde der på den tid er ukjent. Derimot er beboerne fra 1890-tallet kjent. Alette Fredriksdatter, født 1848, dro til Kristiania. Der ble hun gift med enkemann og boktrykker Johan Warmstad, født 1832 i Kristiania. I 1876 fikk de Otto Fredrik og i 1978 kom Albert. Som enke flytter Alette og sønnene tilbake til Brandval og er ved tellingen 1891 leieboere på garden Årstad. Så etablerer de seg på Koien og bor der noen år, men ved tellingen 1900 har de flyttet ned til Nordre Sletholen hvor Otto har blitt husmann, se foran.
Den søndre Koia
Det skal også ha stått ei koie lenger sør og rundt 500 nord for plassen Linnerud. Plassen er lokalisert og finnes avmerket som Koien på Utmarkslagets turkart fra 2002. Det er imidlertid noe usikkerhet om bosetningen på denne plassen. Muntlige kilder skal knytte en Karelius og en Karl til dette husværet, og under Midtre Sletholen omtales Karelius Hansen og hans sønn Karl. I Brandvals gardshistorie står at familien kom fra Bratberget til Sletholen (i 1888), men det er nok mer korrekt at de kom fra Koia og Koieberget (rett vest for Bratberget) hvor de hadde bodd en tid etter at de flyttet fra Bomstuen ved Lervadet. På folkemunne skal de to koia-plassene blitt omtalt som Store Bom og Lille Bom – som kan gi assosiasjon til Bomstuen! Se kart under plassen Linnerud.
NB. I tillegg nevnes at plassen Furderudbråten tidligere også ble omtalt som Koien.
Se også
- Husmannsordningen i Bånerud krets generelt
- Se også bilder av plassen under Sletholen søndre og midtre
- Andre husmannsplasser på Brandval vestside
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.