Spetalsmoen under Spetalen
| Spetalsmoen | |
|---|---|
| |
| Spetalsmoen på kart fra år 1800. Her er avmerket tre plasser, og den ene kan være Grubebakken. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 37 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Nedlagt husmannsplass |
Spetalsmoen er en nedlagt husmannsplass under Spetalen i tidligere Vinger kommune og er kanskje en av de eldste plassene under Spetalen. Den første vi vet om her, er Hans Pedersen mens sønnen Peder trolig var den siste husmannen.
Hans Pedersen (1721 – 1790) var fra Skyrud og kona Goro Olsdatter (1717 – 1777) fra Spetalen. De fikk Lisbet i 1749 og Dorte i 1751, før de etablerte seg som husmenn med jord på Spetalsmoen. Her fikk de Hans i 1755 og Peder i 1759.
Peder Hansen (1759 – 1811) overtok plassen etter foreldrene og var her i 1801 som husmann med jord. Han hadde i 1781 giftet seg med Anne Gundersdatter født i 1781 fra Gjermshus nedre, og fikk barna Hans født i 1783, Gunder (1787 – 1791), Goro i 1791, Inger i 1794 og Gunder (1798 – 1823). Goro var først gift med Anders Nilsen (1786 – 1833) fra Skyrud gnr. 38/16. Som enke giftet hun seg med Hans Arnesen (1808 – 1886) fra Hansstua i Spetalen. Goro døde i 1859.
Etter at sønnen Gunder Pedersen døde 1823 som den siste i familien, hadde plassen innerster noen år. I 1825 dør 7 måneder gamle Martin Kjellersen på Spetalsmoen, og 9 år senere døpes Johanne Arnesdatter. Samtidig døde den 34-årige mora, Johanne Knudsdatter, og Arne Pettersen sitter alene som enkemann.
Husmenn uten jord under Spetalen
Mens de fleste gårdene holdt seg med husmenn med jord, synes Spetalen å ha et stort antall husmenn uten jord. I praksis var dette arbeidsfolk som utførte sin husmannsplikt som gruvearbeidere i anleggsperioden 1739 - 1835, og ved tellingen 1801 var det hele seks gruvearbeiderfamilier som var titulert husmenn uten jord.
I kirkebøkene oppgis Gruven/Spetalgruven som bosted fra rundt 1760, men det er vel utenkelig at fødsler skjedde i gruvene. I praksis bodde familiene i anleggsboliger like ved og da på plassene Spetalsmoen og Grubebakken. På kartet fra 1800 er markert tre plasser på Spetalsmoen, og det kan være disse det er snakk om. Foruten husmannsfamilien nevnt over, tar vi med to av de mange familiene som hadde tilknytning til Spetalgruvene rundt 1800.
Anders Andersen var soldat da han i 1778 ble gift med Maria Eriksdatter fra Stormyren. De fikk Ole i 1781 og Anders i 1789 før de kom hit. Her fikk de Anne i 1793, Ingeborg i 1796 og Erik i 1799. Dette året dør pappa Anders – 60 år gammel, og året dør også 4-årige Ingeborg, mens den 42-årige enka Maria gifter seg med 54-årige Gunder Larsen som også er gruvearbeider her. Sønnen Erik dør i 1802 og i 1808 dør mor Maria.
Ole Sigfridsen er ved tellingen 1801 husmann med jord på Bottilsrud-sæteren på Austmarka. Han er 29 år og gift med Malene Olsdatter på 28, og de har barna Berthe på 5, Ole på 3 og Anne på 1 år. Så flytter de hit hvor Ole blir gruvearbeider, men familien går mørke tider i møte. I 1806 dør ei ny datter bare ti dager gammel, et par uker senere dør sønnen Ole, og senere på året dør også pappa Ole – 36 år gammel. Året etter dør den 7-årige Anne, i 1808 dør søsteren Berthe på 12, og i 1809 dør også mor Malene – 34 år, enke og barnløs som den siste i familien.
De to familiene omtalt over kan ha bodd på husmannsplassen Grubebakken, og det samme gjelder familiene nevnt under, men sikre holdepunkter finnes ikke. Senere bodde ekteparet Amund Andersen og Maria Sørensdatter her i flere perioder fra 1816, men etablerte seg på Holtengen og omtales der. Også etterfølgerne på Holtengen, Lars Eriksen og Kirsti Gundersdatter, tilbrakte en tid på 1840-tallet «i gruva», men da som innerster etter at gruvevirksomheten var avviklet 1835.
Innlagte koordinater er høyst usikre.
Se også
- Spetalsmoen på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet kirkebøker og folketellinger for Vinger, samt gamle kart.
- Johan Seglsten: Spetalen gruvedrift og jernverk. Gamle Vingers bergverkhistorie ispedd teglverk og moderne industri. Eget forlag. 2022
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 198. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Peder Hansen, Spetalen i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
Husmenn uten jord under Spetalen i 1801:
- Nils Poulsen, Spetalen i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Erik Jørgensen, Spetalen i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Christopher Hansen, Spetalen i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gunder Larsen, Spetalen i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Petter Pettersen, Spetalen i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Arnesen, Spetalen i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet