Stenerud øvre (Kongsvinger gnr. 83/5)
| Stenerud øvre | |
|---|---|
| |
| Øvre Stenerud i midten til venstre og Nedre Stenerud til høyre. Nærmest Øvre Kolsrud og bolighuset på Bekkevold. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Først nevnt: | Ca. 1775 |
| Utskilt: | 1912 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 83/5 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Stenerud øvre (søndre) er en tidligere husmannsplass under Rud på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.
Plassen ligger sørvest for Bingsfløyta og på nordsiden av Hynnensvingen. Plassen er kjent fra rundt 1775, men den er ikke avmerket på kart fra år 1800.Derimot på kart fra 1805. Ole Andersen og kona Marthe Andersdatter skal ha brukt plassen rundt 1775. Dette året dør døtrene Gunhild på 10 og Olea på 4 år, samtidig som de får datteren Anne. Året før hadde ei Berthe Halvorsdatter opphold her på Stenerud da hun giftet seg. Interessant er at Anne oppgir Stenerud som bosted da hun ble konfirmert i 1791, for da hadde det kommet nye folk på plassen.
Peder Hansen, født 1754 var korporal og fra plassen Sund i Grue da han i 1778 ble gift med den like gamle Kirsti Johansdatter fra Stenvadet i Brandval. Bosatte på Sund fikk de samme år Mari og i 1781 Kari. Da Johanne ble født i 1782 hadde de kommet til Stenerud. I 1785 fikk de ei ny Kari, i 1788 Anne, i 1792 Helene og i 1796 kom sønnen Gunder. De var husmenn på Stenerud også da Johanne ble konfirmert i 1798, men ved folketellingen 1801 er de husmenn under Østre Enger i Grue.
Amund Olsen, 56 år, er ført opp som husmann med jord under Rud ved tellingen 1801. Basert på notering i kirkebøkene bodde han på plassen Øvre Stenerud. Sammen med han var kona Johanne Jonsdatter på 60 år og to barn, Marie Amundsdatter 26 år og Jon Amundsen 24 år. Han opplyses å være psykisk syk og hadde almisse fra sognet. Han døde som legdslem på Botner i 1840 – 64 år gammel. Da barna ble født bodde familien på Moen, men kom altså hit etter Peder Hansen rundt år 1800. Marie døde våren 1801, og samme sommer døde faren Amund på plassen. 2 måneder senere gifter enken Johanne seg med Gullik Halvorsen – 49 år og tjenestedreng på Ramsøien.
Nils Halstensen som var husmann på Hynnenstuen ved tellingen 1801, kom til Stenerud noen år senere. Han hadde kona Inger Halvorsdatter og barna Mari 20 år, Ole 17 år, Halvor 13 år, Berthe 8 år og Inger 4 år. Når sønnen Halvor konfirmeres i 1803, bor de fortsatt på Hynnenstuen, men når søsteren Berthe konfirmeres i 1809, har de opphold på Stenerud. Her er de også når Inger konfirmeres i 1813, og når foreldrene – Nils og Inger (Ingeborg) dør med en ukes mellomrom våren 1831 – og gravlegges samme dag. Sønnen Ole etablerer seg på naboplassen Nedre Stenerud, mens broren Halvor overtar her.
Halvor Nilsen, født 1787, var gift to ganger, først med Kari Jonsdatter, født 1786. Med henne fikk Halvor fire barn: Johanne i 1814, Marthe i 1816, Nils i 1819 og Inger i 1822. Kari døde under et nytt svangerskap i 1824 – 36 år gammel. Samme år giftet enkemann Halvor seg med Marthe Sørensdatter, født 1797 fra Nessæter i Grue. Han hadde åtte barn i dette ekteskapet, blant annet Knut i 1826 og Søren i 1828, Berthe i 1832, Pernille i 1834, Eli i 1838 og Halvor i 1840. Maren, født sommeren 1837, levde bare 5 uker. Søsteren Inger døde i 1840 – 18 år gammel.
Da Halvor døde i 1858, var seks av de tolv barna i live. Søren gifter seg, og familien losjerer på Hynnen ved tellingen 1865, senere emigrerer de til USA. Datteren Johanne ble i 1835 gift med Johannes Bredesen og bosatt på Rudsætra. Søsteren Marthe gifter seg i 1842 med gardmannssønn Martin Hansen. Nils melder utflytting i 1841 og ble gardbruker på Knudsmoen i Grue. Berthe ble gift med Christian Olsen og bosatt på Nessetra i Grue. Halvor blir gift med Anne Lucie og skaffer seg eget snekkerverksted i Kristiania. Det ble broren Knut Halvorsen som tok over husmannspliktene her.
Knut Halvorsen er husmann på plassen ved tellingen 1865. Han er 40 år og ugift, og bor sammen med mora Marthe på 68 år som altså har blitt enke. De har 2 tjenestepiker – begge fra Grue: Karen Martinsdatter 20 år og Olivia Christiansdatter 14 år. I 1866 gifter Knut seg med Pernille Martinsdatter, født 1837 i Grue. De fikk fire barn, Olea i 1867, Karl i 1873, Maren i 1876 og Hilda i 1879 – de to siste døde unge.
Stenerud var en middels stor plass. I 1865 hadde den 4 kuer og 8 sauer. Det ble satt 5 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, 1 tønne blandkorn og 1 tønne havre. I 1875 hadde plassen 1 hest, 4 kuer og 9 sauer. Det ble satt 5 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn, 1 tønne havre, litt frø og noe erter.
Ved tellingen 1900 bor Knut og Pernille sammen med to barn og to barnebarn: Datteren Olea, dattersønnen Knut født 1896, datterdatteren Maren Berntsdatter født 1899, og sønnen Karl. I 1905 reiser Karl til Nord-Dakota i USA, men han kommer tilbake. Ved tellingen 1910 er Pernille enke og tituleres husmann etter at hun inngikk husmannskontrakt tidligere dette året. Hun bor da sammen med Olea, Knut og Maren. Plassen ble utskilt i 1912, og året etter får Karl Stenerud skjøte på bruket. Han står da også som eier i 1950:
| 5 | Stenerud | 0 mark 50 øre | Karl Stenerud |
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.