Verdensarven

Bryggen i Bergen har stått på Verdensarvlisten siden 1979.

Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Verdensarven, formelt UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder, er en liste over kulturminner og naturområder som har en særskilt betydning for menneskeheten. Områdene representerer unike miljøer som forteller noe om jordens eller menneskenes historie. Steder som kommer med på listen blir krevd vernet av UNESCO, som er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur.

Programmet ble opprettet 16. november 1972, da UNESCO vedtok en konvensjon om beskyttelse av kultur- og naturarven. Pr. november 2017 hadde 1073 steder blitt ført opp på listen. Av disse er 832 kulturarvsteder, 206 naturarvsteder og 35 faller inn i begge kategorier. 184 nasjoner er med i programmet. Kandidatene nomineres av landene som her sluttet seg til verdensarvkonvensjonen. Når det har kommet inn en nominasjon søkes UNESCO veiledning hos uavhengige eksperter før det tas en avgjørelse på en av de årlige sesjonene.

Verdensarvsteder

Følgende steder i Norge står på verdensarvlisten. Årstallene viser til når stedene ble ført opp på listen av UNESCO.

År	Navn	Beskrivelse	Kriterier	Kommuner
1979	Bryggen i Bergen	Bryggen er en av de eldste handelshavnene i Nord-Europa og har en godt bevart trebebyggelse fra perioden da Bergen var en del av Hansaforbundet. Bygningene er et eksempel på en nesten 900 år gammel arkitektur.^[1] Bryggen består i dag av 62 bygninger oppført i parallelle rekker vinkelrett inn fra kaifronten.^[2]	Kultur: III	Bergen
1979	Urnes stavkirke	Kirken stammer fra rundt 1140 og er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 stavkirkene som fremdeles er i Norge.^[3] Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.^[4]	Kultur: I, II, III	Luster
1980 2010	Røros bergstad og Circumferensen	Røros er en bergstad som ble grunnlagt på 1600-tallet. Byen inneholder rundt 2000 trehus og et smelteverk.^[5] Trebebyggelsen reflekterer innbyggernes todelte livsgrunnlag som bergverksarbeidere og jordbrukere.^[6] Cirkumferensen, de omkringliggende områdene rundt byen, ble tatt med i 2010, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene på fløtningskanalen Femunden-Feragen, samt Kuråsfossen kraftverk fra 1896 og Femundshytta, en av de fjerntliggende smeltehyttene.^[7]	Kultur: III, IV, V	Røros, Holtålen, Tolga, Os, Engerdal
1985	Helleristningsfeltene i Alta	Bergkunsten er Nord-Europas største samling av helleristninger og -malerier laget av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.^[8] De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,^[8] samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.^[9] Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg.	Kultur: III	Alta
2004	Vegaøyene	Vegaøyene er en øygruppe på Helgelandskysten, like sør for Polarsirkelen. Den utgjør et kulturlandskap på 1 037 km², hvorav 693 km² er land, som bærer vitnesbyrd om en ti tusen år gammel livsstil basert på fiske og andefangst i et ugjestmildt landskap.^[10] Sanking av egg og edderdun som tradisjonelt har blitt utført av kvinner, er en annen viktig næringsvei på øyene som fremdeles holdes i hevd.^[11] Vega består av til sammen 15 øyvær med 59 bebodde øyer, i tillegg til mange ubebodde.^[11]	Kultur: V	Vega
2005	Struves meridianbue	Struves meridianbue er en kjede av geografiske målepunkter i Europa som strekker seg gjennom ti land, over en avstand på 2 820 km, fra Hammerfest til Svartehavet.^[12] Punktene ble brukt i den første storskalerte, vitenskapelige oppmålingen i Europa, som fant sted fra 1816 til 1852, ledet av Friedrich Georg Wilhelm Struve.^[13] Fire av målepunktene ligger i Norge, alle i Finnmark, og det nordligste punktet er markert med ei meridianstøtte på Fuglenes i Hammerfest. De øvrige tre punktene i Norge er på Lille-Raipas i Alta kommune, og på Luvddiidčohkka og Bealjášvárri i Kautokeino kommune. Meridianbuen ble den første oppføringen på verdensarvlisten som deles av mer enn to land.^[13]	Kultur: II, III, VI	Hammerfest, Alta, Kautokeino
2005	Vestnorsk fjordlandskap: Geirangerfjorden og Nærøyfjorden	Dette er Norges eneste naturoppføring på verdensarvlisten og omfatter to av de mest spektakulære områdene i det vestnorske fjordlandskapet, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. De to fjordene ligger 120 km fra hverandre, og viser utviklingen av landskapet fra siste istid fram til i dag. De er fremdeles aktive isbrelandskap.^[14] Fjellsidene strekker seg opp til 1 400 meter over Norskehavet.^[15]	Natur: VI, VII	Stranda, Norddal, Aurland, Vik, Lærdal og Voss
2015	Rjukan-Notodden industriarv	Industriarven på Rjukan-Notodden manifesterer en enestående kombinasjon av industrielle kulturminner og temaer knyttet til det naturlige landskapet. Stedene skiller seg ut som et eksempel på en ny global industri i begynnelsen av det 20. århundre. ^[16]	Kultur: II, IV	Tinn, Notodden