Waisenhuset (Trondheim)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Waisenhuset i Trondheim»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Waisenhuset
Waisenhuset Trondheim.jpg
Foto: Jensens (2007).
Bygningsdata
Byggeår: 1772–1773
Første eier: Stiftelsen Waisenhuset til 1990
Andre eier: Nidaros domkirke
Arkitekt: Heinrich Kühnemann
Byggmester: Heinrich Kühnemann
Materiale: Tre
Teknikk: laftet, utvendig kledd med stående panel
Formål: Barnehjem og skole, nå kontorer.
Endringer: Flere ganger, hovedbygningen senest i 1930. Uthus revet og ombygget i 1949 og 1950-årene
Adresse: Kongsgårdsgata 2
Postnummer: 7013
Sted: Midtbyen
By: Trondheim
Fylke: Trøndelag

Waisenhuset i Trondheim, opprinnelig Det Trondhjemske Waisenhus, er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av Barnehuset og Blåskolen. Økonomien ble styrket da Thomas Albertsen Angell, som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamente at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra Thomas Angells Stiftelser. På Blåskolens tidligere tomt like ved Nidarosdomens vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av Heinrich Kühnemann.

Bakgrunn

Utdypende artikkel: Waisenhus

I katolsk tid var omsorg for samfunnets utsatte, herunder foreldreløse barn, en del av kirkens virkeområde, slike det fortsatt er innen den katolske kirkes sosiallære. Dette ble imidlertid borte etter reformasjonen, hvor staten tok over den katolske kirkes eiendommer, uten å ta på seg det sosiale ansvaret som den katolske kirken hadde tatt. Det ble derfor i første omgang et tilbakeslag for denne typen sosialt ansvar og omsorg.

Den sosiale samvittigheten våknet imidlertid etter hvert, og det ble opprettet i Europa en del instituasjoner for foreldreløse barn, disse var imidlertid ofte knyttet til tukthus-vesenet, og dette ble et uheldig miljø for de ubefestede, foreldreløse barna. I de nordiske landene ble barnehjemstekningen ofte knyttet til den pietistiske bevegelsen. Waisenhuset i Halle fra 1695, den gang hovedstad i Hertugdømmet Magdeburg, i dagens tyske delstat Sachsen-Anhalt, var også en del av den pietistiske bevegelsen og dannet modell for tilsvarende institusjoner i det protestantiske og pietistiske Norden. Så også i Trondheim, men her kunne den knytte seg til to allerede eksisterende barneverninstitusjoner.

Forløpere

Barnehuset fra 1637

Utdypende artikkel: Barnehuset

Barnehuset, også kalt Blådegnhuset, var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter pesten i Trondheim i 1629. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i Vår Frues sogn 595 mennesker, og i Domkirkens sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske lensherre Oluf Parsberg til Trondheims len og biskop Peder Jenssøn Schjelderup til Nidaros, og økonomisk bidro både Parsberg og Ytterøya kobberverk. Barna fikk undervisning hos Katedralskolen. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra Vågå. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.

Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens Munkegata 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i bybrannen i 1681, og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på Kalvskinnet hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for Østre gate.

Blåskolen fra 1719

Utdypende artikkel: Blåskolen

Blåskolen var et barnehjem for jenter og gutter som ble opprettet 1719 som erstatning for barneavdelingen på Verkshuset som var en arbeidsanstalt for fattige kvinner, opprettet i 1639 og fungerte også som oppfostringshjem for unge jenter og også gutter under fem år da det tok inn kvinner som livnærte seg ved tigging.

Blåskolen lå på samme tomt hvor Waisenhuset står idag. Bakgrunnen for at det ble opprettet var at mange barn hadde blitt foreldreløse etter Store nordiske krig da svenske styrker invaderte Trøndelag med Trondheim som mål og sto 17. november 1718 utenfor byen og beleiret denne. Alle flyktingene fra landdistriktene forsterket matmangelen, og i tillegg brøt det ut smittsomme sykdommer med stor dødelighet. Mens det året før hadde dødd 80 mennesker i byen, døde det nå rundt 500.

Blåskolen var et av flere tiltak som ble opprettet etter krigen for å avhjelpe nøden, initiert av byens tolv eligerte menn. Navnet hadde sin bakgrunn i at barna gikk med blå drakter med svarte oppbrett, og de svenske militære fargene skulle minne om Carl Gustaf Armfeldt og Karolinernes dødsmarsj over Tydalsfjellene i januar 1719 tilbake til Sverige.

Bygningen

Den nåværende bygningen ble oppført i perioden 1772-1773 med Kühnemann som arkitekt, og er en to-etasjers rødmalt hovedbygning i tre, bygget i vinkel mot sørvest med to lavere uthus mot nord som sammen skaper et gårdsrom. Hovedbygningen sørfløy har en høy midtark, og bygningen har på alle føyer takarker på et høyt saltak som er tekket med sortglassert teglstein. Inngangspartiet hadde opprinnelig en omramming i rokokko.

I 1949 ble uthuset nærmest Kongsgårdsgata ombygget til boligformål av arkitekt Wilhelm Swensen som sin egen bolig, etter at han året før ble ansatt som byggeleder ved Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider. Hovedbygningen ble ombygget senest i 1930, men fikk beholde sitt eksteriør med preg av rokokko. Fasaden mot Prinsens gate var opprinnelig skjult av et annet uthus, fikk utsyn og innsatt vinduer på 1950-tallet da det meste av omkringliggende uthus ble revet. Leder for denne ombyggingen var arkitekt og professor Herman Krag.

Virksomheten

Virksomheten var de første årene preget av svak økonomi, men denne ble styrket ved Angells testamente. Den første utdelingen fra testamentet skjedde 13. mai 1771. For en del av disse pengene ble det ansatt en lærer «udi geometriens og matematikkens videnskaber». den første lærer var Didrich Christian Fester (født 1732 på Sjelland).

I 1780 ble det bestemt at det kun skulle tas inn barn mellom 7 og 14 år som hadde mistet både mor og far. Fram til 1790 bodde de på internat i bygningen, men dette medførte mye sykdom, og det ble heller ikke bedre av at de arbeidet i et tobakksspineri. De ble derfor utplassert hos pleieforeldre og fra 172 var alle barna utplasserte og bygningen ble en skolebygning for jenter og gutter i domsognet, herunder de utplasserte waisenhusbarna. I 1802 til 1805 holdt også et lærerinneseminar til i bygningen.

Thomas Angells Stiftelser ble hardt rammet av nedgangstidene som fulgte av Napoleonskrigene og kunne ikke fylle sine forpliktelser, heller ikke overfor Waisenhuset. De 80 waisenhusbarna ble overført til det ordinære fattigvesenet da skolen måtte stenge i 1811. Bygningen ble leid ut, blant annet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som også hadde sitt boktrykkeriet her. Fra 1822 holdt Vår Frues sogn allmuneskole til i bygningen og i årene 1825 til 1856 Trondhjems Døvstummeinstitutt. Deretter var det bortleid til «trengende familier» fram til 1862.

Waisenhusstiftelsen fikk igjen bidrag fra Thomas Angells Stiftelser i 1823 og i 1844 hadde Waisenhuset ansvaret for 240 barn. Skolen ble gjenopprettet i 1862 i forbindelse med omdanningen av byen skolevesen, og lærerne ble lønnet av Thomas Angells Stiftelser. I 1866 ble skolen slått sammen med Domsognets gutteskole.

I 1921 ble skolen slått sammen med Kalvskinnet skole og stiftelsen hadde da ansvaret for 445 barn. Skolen ble endelig lagt ned i 1932, og stiftelsen ble fritatt for å yte bidrag til byens skolevesen. Virksomheten ble da trappet ned og etter andre verdenskrig gikk midlene hovedsakelig med til å vedlikeholde bygningsmassen.

I dag

Bygningene ble i 1990 solgt til Nidaros domkirke, og slik ble stiftelsens kapital frigjort som nå nyttes til utdannelsesstipender for ubemidlet ungdom. Waisenhusstiftelsen er idag underlagt samme styre som Thomas Angells Stiftelser. Bygningene bruker i dag blant annet som kontorer for sogneprest, domkantor og domorganist i Nidaros domprosti og menighetskontor for det sammenslåtte Domkirken og Vår Frue prestegjeld.

Kilder


Koordinater: 63.4266° N 10.39432° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Waisenhuset_(Trondheim)&oldid=2112687»