De fire store i stemmerettskampen.
Stemmerettsjubileets offisielle logo.
Kvinnelig stemmerett var nærmest utenkelig da Grunnloven ble forfattet, først i 1880-årene kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i Stortinget, og i 1901 fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i 1907 fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i 1910, så endelig statsborgerlig i 1913. Les mer …
Nina Margaretha Strøm (født Barstad i 1868, død 1917) ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1901. Arbeiderpartiet fikk inn to kvinnelige representanter ved dette valget som var det første hvor kvinner hadde stemmerett og var valgbare. Margaretha Strøm var den ene representanten og Martha Tynæs den andre. Margaretha var folkeskolelærerinne og blant de første medlemmene av Arbeiderpartiets første kvinneforening. Hun var en ivrig forkjemper for at kvinner skulle ha stemmerett på lik linje med menn, og ble brukt som foredragsholder i flere sammenhenger. Hun satt i Kristiania bystyre fra 1902 til 1904, og var suppleant i perioden 1905 til 1907. Les mer …
Julie Mohr (1856-1923 Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket
Julie Georgine Mohr (født Harbitz 24. april 1856 i Bergen, død 24. desember 1923) var datter av malermester Nils Andreas Harbitz og Elisabeth Christine Harbitz. I folketellingen fra 1865 finner vi familien bosatt i rode 13, nr. 31. Julie var eldst av tre døtre. Både hun og søsteren Nicoline ble senere aktive i Bergens kvinnesaksforening. I 1901 ble Julie valgt inn i kommunestyret i Bergen. 14. oktober 1874 giftet hun seg med den 20 år eldre handelsgartneren Emil Julius Mohr ( 1835- 1886), og de fikk to barn. Året etter at sønnen var født, døde ektemannen bare 50 år gammel, og Julie ble alene med to små barn. Hun tok over gartneriet etter sin mann og drev det videre. Ved folketellingen i 1891 er hun registrert som gartner med eget handelsgartneri, og i 1900 er hun registrert som «Eier av Handelsgartneri». Ligningsprotokollene viser at inntekten på 1880- og 1890-tallet ikke var veldig høy, mens hun i 1900 hadde større inntekt samtidig som hun hadde opparbeidet seg en viss formue. Les mer …
|