Kristiansten festning

Hovedtårnet (donjonen) på Kristiansten festning.

Plan over festningen, omkring 1759.

Kristiansten festning er et festningsanlegg som ligger i Trondheim. Festningen ble anlagt i 1682-1684 som et ledd i gjenoppbyggingen etter bybrannen 18. april samme år. Utformingen av byen og festningsanleggene ble utført av Johan Caspar de Cicignon og generalkvartermester Anthony Coucheron. Hovedtårnet på Kristiansten ligger i direkte forlengelse av Nidarosdomens lengdeakse, ca. 700 meter unna. På 1700-tallet ble Kristiansten utvidet til den form den har i dag.

Beliggenhet

Kristiansten festning.

Festningen er anlagt på en strategisk viktig høyde ovenfor Bakklandet. Fra denne høyden hadde svenskene to ganger tidligere kontrollert byen, i 1564 og 1658. Gamle Bybro går over Nidelven til byen fra Bakklandet, og da festningen ble anlagt, var broen den viktigste innfartsveien til Trondheim. Det var planlagt et festningsanlegg til forsvar av denne siden av Trondheim allerede i 1676, men det var bybrannen som fikk planene virkeliggjort. Cicignon skal ha sagt følgende om beliggenheten av anlegget:

«Deres Kongelige Majestet kan med små omkostninger få en ypperlig festning og by, som dessuten vil bli et bolverk nordenfjells. Dersom den altså blir bygd og utstyrt med det nødvendige, ser jeg ikke hvor fienden skal komme fra, som skal angripe et slikt punkt.»

1. Donjon/hovedtårn
2. Kommandantbolig/Kafé
3. Festningsport
4. Festningsarrest
5. og 6. Kasematter
7. Rettersted
8. Brønn
9. Stor kasematt
10., 11. og 12. Kasematter
13. Sortieporten
14., 15. og 16. Kasematter
17. Dagens saluttbatteri
18. Brannvakt
19. Gammelt saluttbatteri

Konstruksjon

Grunnsteinen til festningen ble lagt av Cicignon i juli 1682, og Coucheron ledet byggearbeidene i årene etterpå. Festningsanlegget skulle egentlig være symmetrisk stjerneformet om hovedtårnet, donjonen, men den ble istedet tilpasset terrenget i en irregulær stjerneform med ni spisser. Området rundt festningen ble også befestet i 1690-årene, men dette er nå revet eller bebygd. Syd for festningen ble det i 1691 anlagt et forsenket batteri, kalt Christiansands batteri. I 1695 ble Møllenberg skanse oppført i øst. Det har vært et utenverk nord for festningen, som ble kalt Frølichs redutt (anlagt 1720) og et mindre utenverk mot øst, kalt Grüners redutt. I tillegg var det rom for mannskaper under vollene øst for donjonen. Det finnes få spor etter alt dette i dag.

Festningsporten av klebersten er fra 1746.

Rundt 1740 ble festningen ombygd til den formen den har i dag. Mot nord danner vollmuren et gårdsrom inne i festningen. Rundt denne er det kasematter, hvelvede oppholds- og lagerrom som ble brukt til boliger for mannskaper, kjøkken, fengsel og lagring av proviant. Kasemattene er godt vedlikeholdt og fremdeles i bruk til ulike formål. Utenom kasemattene er det kun tre bygninger på Kristiansten; donjonen (hovedtårnet), kommandantboligen og et vakthus. Kommandantboligen ble oppført ca 1777. Den er en beskjeden bygning på én etasje, i pusset mur med halvvalmtak. Vakthuset, fra samme tid, ligger inntil kommandantboligen og har pyramideformet tak.

Donjonen

Donjonen (hovedtårnet) av hvitkalket gråstein med valmtak, er stort og monumentalt og et landemerke for Trondheim. Opprinnelig hadde tårnet en grunnflate på 17 x 12,5 meter, men tykkelsen på murveggen mot byen ble senere økt med 2,5 meter. Den skal nå være fire meter tykk. Tårnet har tre etasjer over kruttkjelleren, delt av bjelkelag som hviler på en midtsøyle av teglstein. Kjelleren inneholdt opprinnelig to kruttkamre, overdekket med et solid teglsteinshvelv. Førsteredu etasje ble brukt til kommandantbolig og inneholdt stue, kjøkken og to kamre. Andre og tredje etasje var kanonetasjer, med forsterkede bjelkelag. Skyteåpningene var dekket med jernluker. I taketasjen var det bygd en ark som ble brukt som utkikkspost.

Festningsporten

Festningsporten av klebersten er fra 1746 og utført av brødrene Rasmus og Andreas Banch, etter at de var ferdige med å bygge tårnet på Vår Frue kirke. Porten fører til en 15 m lang passasje som skrår gjennom vollen. Utvendig er porten flankert av pilastre med en trekantgavl over åpningen. På gavlen er Fredrik Vs kronede speilmonogram plassert.

Historie

Den eneste gangen festningen har vært i kamp, var under den store nordiske krig (1700–1721). Før dette var kun få soldater stasjonert på Kristiansten.

Store nordiske krig

Under den store nordiske krigens siste dager, høsten 1718, tok Karl XII av Sverige initiativet til sin andre invasjon av Norge. Hovedstyrken på 40 000 mann ble sendt for å angripe Fredrikshald, og en armé på 10 073 mann, 6721 hester og 2500 slaktedyr under ledelse av general Carl Gustaf Armfeldt ble sendt til Trøndelag for å ta Trondheim. Armfeldts armé hadde oppsamlingsområde i Duved og hadde avmarsj derfra 27. august. Armfeldt rykket frem mot Trondheim, som ble forsvart av 6 900 soldater under ledelse av Vincents Budde. Budde valgte å forskanse sin undertallige styrke i den godt befestede byen, og rev all bebyggelse på Bakklandet (unntatt den nyoppførte Bakke kirke ) for å ha fri skuddlinje. På Kristiansten festning var det 76 kanoner, og her lå 1 000 mann, på Munkholmen 400 mann, mens hovedstyrken var forlagt til selve byen.

De svenske troppene møtte motstand både fra de norske soldatene og fra folk på landsbygda, som husket den tidligere svenske okkupasjonen av Trøndelag. Armfeldt fikk ikke med seg det tunge beleiringsartilleriet, og hadde også problemer med å få frem proviantforsyninger, og vinteren satte inn. Han nådde frem til Trondheim i begynnelsen av november og beleiret byen, men kunne ikke true festningen uten det tunge artilleriet. Kristiansten var godt rustet og hadde mat for seks måneder. Armfeldts styrker holdt seg godt utenfor skuddhold. Ved et tilfelle da svenskene oppholdt seg på Lade, ble det løsnet skudd mot dem fra Munkholmen, men skuddene rakk ikke fram. Karl XII var ikke fornøyd med Armfeldts innsats og ga ham ordre om å innta byen. Armfeldt valgte imidlertid å trekke sine styrker tilbake i retning av Melhus og Gauldalen.

Overnatting under åpen himmel og mangel på proviant medførte at mange av de svenske soldatene ble syke, og soldatstyrken var nær halvert ned til 4 000 mann. Den svenske kongen Karl XII ble drept ved Fredriksten festning 11. desember, men det skulle gå en måned før meldingen kom frem til Armfeldt. Han startet tilbaketoget til Sverige 12. januar 1719. På vei over fjellet fra Tydalen ble været svært dårlig, med snøvær, kulde og kraftig vind.

Da uværet hadde lagt seg, kom kaptein Jens Henrich Emahus opp på fjellet med en tropp skiløpere, og hans rapport forteller i sin nakne enkelhet om den katastrofe som hadde rammet Armfeldts armé: «Det var et sørgelig og gyselig syn! Menneskene lå døde i hobe på 30, 40, 50 og flere, i fuld mundering med randsel på ryggen, nogle med geværet på armen, andre lå døde på veien med mad i hånden, ja endog i munden. Rytterne stod på hovedet i sneen langs veiene, således som de var kastede af hestene, man havde slået kolberne af sine geværer for at gjøre op ild med (…), nei, jeg kan ikke beskrive det. Jo længere mand kom op på fjeldet, des flere døde mennesker og hester fik man at se». Kilde: Nasjonalbiblioteket [1]

2 200 soldater frøs i hjel, 1 400 døde senere av frostskader og 450 ble invalide (kildene spriker i antall døde). Armfeldts retrett har blitt sammenlignet med Napoleons retrett fra Moskva.

Men de norske troppene på Kristiansten hadde også tap. Festningen var overbefolket og forholdene var usunne. Det var pengemangel, og verken offiserer eller soldater fikk lønn. De manglet viktig utstyr som madrasser, uniformer og våpen, og mange av soldatene døde av disse forholdene under beleiringen.

Leiesoldater og kirkehistorie

Kristiansten festning inntar også en liten men interessant plass i kirkehistorien. Besetningen på festningen var i stor grad leiesoldater. I forbindelse med den forestående Venuspassasjen i 1769 hadde kong Christian VII av Danmark-Norge innbudt en fremstående astronom fra Wien, jesuittpresten Maximilian Hell, til å dra til Vardø for å foreta observasjoner der. Sammen med en legbror fra samme orden, lingvisten Johannes Sajnovics S.J., reiste han nordover. En pastoralt interessant hendelse fant sted da de to jesuittene besøkte Trondhjem på veien. Hell oppsporte 155 utenlandske katolske knekter på festningen. Som en følge av katolikkerforbudet var de avskåret fra enhver katolsk sjelesorg. Men Hell skaffet seg tillatelse til å feire messe for dem, og ikke mindre enn 146 av soldatene mottok sakramentene.

Nedleggelse av festningen

Karl III Johan besluttet i 1816 at Kristiansten festning skulle nedlegges og at den skulle overlates til «tidens ødeleggelse». Festningens redning var at det ble bestemt at brannbatteriet skulle holdes i stand. Kanonene skulle varsle byens beboere hvis det oppstod brann.

1905 – Unionsoppløsningen

9. juni 1905 ble orlogsflagget med unionsmerket firt for siste gang, og det rene splittflagget heist under militær honnør og salutt. 18. november 1905 ble det igjen saluttert med 21 skudd fra Kristiansten Festning i forbindelse med at Prins Carl av Danmark var blitt valgt til konge av Norge under navnet Haakon VII.

Andre verdenskrig

9. april 1940 klokken 04:30 ankom 1 500 tyske soldater Trondheim. Innen klokken 09:00 var alle viktige steder i byen besatt uten kamp. Ingen skudd ble løsnet for å stoppe de tyske troppene. Kristiansten lå forlatt og forfallet hadde startet.

Tyskerne så fort potensialet i festningen, spesielt med tanke på propaganda og symbolverdi. De startet en opprustning av festningen og installerte mindre luftvernskyts der, i likhet med mange andre steder i byen.

Kristiansten festning sett fra Elgeseter bru.

Under andre verdenskrig brukte tyskerne også Kristiansten som rettersted. Et 30-talls norske patrioter ble henrettet her, og et ukjent antall personer av andre nasjonaliteter. Det er satt opp en minnetavle over de norske patriotene som ble henrettet på festningen under krigen.

Etter krigen ble festningen brukt til henretting av dødsdømte krigsforbrytere. De mest kjente er:

• Henry Oliver Rinnan. Henrettet 1. februar 1947.
• Gestaposjef i Trøndelag, Major Gerhard Flesch. Henrettet februar 1948.

Kristiansten i dag

Kanonsalutt fra festningen 4. desember 2005 for å feire Prins Sverre Magnus’ fødsel dagen før.

I forbindelse med Trondheims 1000-årsjubileum i 1997 gjennomgikk festningen en omfattende renovering. Det ble installert flombelysning, og en av festningens kasematter ble innredet til minnekapell.

I dag eies Kristiansten av staten og er administrativt fredet. I 2001 besluttet Stortinget at Kristiansten ikke lenger skal være i militær bruk, men utvikles til sivilt bruk. Det er Skifte Eiendom og Nasjonale Festningsverk som har fått denne oppgaven. Funksjonen som saluttfestning opphørte offisielt 22. september 2003, og flagging på festningen er nå en privat ordning som ivaretas av Forsvarsbygg.

Kristiansten er å betrakte som et museumsområde og er et populært mål for turgåere. Festningen er åpen for publikum onsdag til søndag 10:00–16:00 om sommeren (gratis adgang). Mandag og tirsdag er festningen stengt. Uteområdene er tilgjengelig utenom åpningstiden så lenge flagget er oppe. Om sommeren foregår det mange aktiviteter på festningen. I tillegg til museumsutstillingen arrangeres det for eksempel også barneaktiviteter, guidede turer og historisk aktivitetsteater.

Kommandantboligen fra 1777 er ble restaurert i 2005 og satt tilbake til opprinnelig stand. Bygningen er omgjort til et vertshus, Christiansten Marketenteri. På menyen står alt fra kaffe og vafler til varm lunsj og utsøkte middager. Vertshuset arrangerer også selskap til spesielle anledninger. Den største kasematten er i bruk for selskaper og andre arrangementer. Kasematten har en hvelvet sal som kan romme opp mot 50 personer.

Festningen ligger 15 minutters spasertur fra sentrum.

Se også

• Kristiansten festning (kulturminneløype)

Litteratur

• Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Trondheim: Kunnskapsforlaget, 1996, ISBN 82-573-0642-8
• Hegard, Tonte: «Kristiansten festning». I: Fredede hus og anlegg 4 – Sør-Trøndelag. Universitetsforlaget, 1986. ISBN 82-00-07134-0
• Kavli, Guthorm: Norges Festninger fra Fredriksten til Vardøhus. Universitetsforlaget, 1987. ISBN 82-00-18430-7
• Kavli, Guthorm: Trondheim bygger gjennom 1000 år. Schibsted, 1996. ISBN 82-516-1630-1
• Stangeland, G. & Valebrokk, E.: Norges bedste værn og fæste. Nasjonale festningsverk. Wigestrand, 2001. ISBN 82-91370-35-4

Eksterne lenker

• Kristiansten festnings hjemmeside
• Nasjonale festningsverks side om Kristiansten Festning
• Nasjonalbibliotekets side om Karl XIIs felttog i Norge
• Rustverkets side om Kristiansten festning

---