SS-Politikompani
SS-Politikompani var tre kompanier i Waffen-SS med frontkjempere som hver besto av rundt 200 tjenestemenn fra norsk politi. De var operative på ulike tidsrom under krigen, og inngikk i ulike overordnede enheter. Ved frigjøringen i 1945 var et fjerde kompani under oppsetting.
Bakgrunn
Under den tyske okkupasjonen av Norge hadde Nasjonal Samling som målsetting å nazifisere politiet, og politiminister Jonas Lie var sentral og en drivkraft i dette arbeidet.
Et betydelig antall polititjenestemenn og lensmenn meldte seg inn i NS, noen av ideologiske grunner og andre for å beholde jobben. Det var også noen som gikk inn for å kunne virke som agenter for Hjemmefronten innenfor politiet. Høsten 1943 ble kravet om NS-medlemskap skjerpet, og den 16. august 1943 ble mer enn 400 polititjenestemenn og lensmenn arrestert.
Jonas Lie presset også på for å få en egen fronttjeneste for politiet, både av ideologiske grunner, og en forestilling om at polititjenestemennene hadde godt av å bli herdet i strid. Lie ledet selv det første kompaniet.
Utdannelsen i et SS- og politikompani var for øvrig ikke bare preget av det militærfaglige, men hadde også sterke ideologiske trekk.
Kompaniene
1. kompani ble ledet av Jonas Lie selv, med graden Legion-Hauptsturmführer. Kompaniet inngikk i 2. SS-Infanteri-Brigade sammen med Den norske legion, men i motsetning til alle de andre, fikk ikke kompaniet sin militære utdanning i Tyskland, men i Grefsrudleiren og i området bak Leningradsfronten i perioden 16. september til 7. oktober før de ble satt inn ved fronten. Kompaniet lå ved fronten i perioden 8. oktober 1942 til 22. februar 1943, da den ble sendt tilbake til Norge og dimittert.
2. kompani skulle bli satt opp under Egil Hoel, men han ble satt til andre oppgaver innen Waffen-SS, og kompanisjefen ble i stedet Othar Eyvind Lislegaard med graden SS-Hauptsturmführer. Kompaniet ble sendt til fronten i Finland høsten 1943, underlagt 6. SS-Gebirgs-Division «Nord». Politikompaniet opererte som en selvstendig enhet, selv om de var i utgangspunktet underlagt 6. oppklaringsbataljon. Kompaniet kom tilbake til Norge og dimittert i mai 1944.
3. kompani ble ledet av SS-Hauptsturmführer Aage Henry Berg ble sendt til opplæring i Tyskland i april 1944. De ble sendt til fronten i Finland sommeren 1944 og avløste 2. kompani. Men like etter at de kom til Finland, trakk Finland seg 4. september 1944 ut av krigen, og kompaniet ble trukket ut av Finland sammen med SS-Skijegerbataljon Norge og den tyske Lapplandsarmeen på rundt 200 000 mann gjennom Nord-Finland over Kuusamo og Rovaniemi til Norge og videre til Skibotn og Narvik, totalt rundt 700 kilometer.
I Narvik ble 3. SS-Politikompani underlagt XIX. Gebirgs-Armeekorps (19.), fra da av med navnet Armee-Abteilung Narvik. Kompaniet ble forlagt med Berg som kompanisjef og hans kompanistab plassert i Narvik, og tre tropper fordelt fra juletider 1944 på 12 støttepunkter på mellom 10 og 25 mann mellom Tysfjord og Porsangerfjorden og skulle primært sikre den tyske tilbaketrekningen og bevokte grensen med hensyn til flyktninger. De nordligste kunne bestå av både nordmenn og østerrikske bergjegere og kunne være opptil 50 mann, mens de sørlige støttepunktene kunne være mindre og besto bare av nordmenn. Støttepunktene sendte ut regelmessige patruljer, kalt Jagdkommando (jaktkommando), normalt bestående av fire soldater og ett befal, for å overvåke områdene de var satt til sikre.
Hvert støttepunkt ble normalt ledet av en offiser, med det sørligste støttepunktet, som lå i Tysfjord og hadde 21 mann, ble ledet av SS-Oberscharführer August Beckmann Amundsen. Særlig flyktningeruta over Tysfjord var mye brukt, men allerede etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, Kolbjørn Varmann (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.
I slutten av mars ble hele kompaniet samlet i Narvik. Kompaniet ble fraktet med skip og tog sørover, togreisen var i kuvogner. Etter ankomsten Oslo 21. april 1945 ble kompaniet permittert og 23. april 1945 og sendt på tre ukers permisjon med beskjed om å vende tilbake til tjeneste 14. mai 1945.
4. kompani ble satt opp under ledelse av 3. kompanis nestkommanderende SS-Obersturmführer Oscar Olsen Rustand. Mannskapene skulle møte i begynnelsen av mai, og omtrent halvparten hadde møtt opp på Gardekasernen i Slemdalsveien 5 i Oslo ved frigjøringen 8. mai 1945.
Kilder og litteratur
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- De frivillige politikompanier hos frontkjemper.wordpress.com