lokalhistoriewiki.no

Kjell Lund (1927–2013)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Kjell Arve Lund (født 18. juni 1927 på Lillehammer, død 17. august 2013) er en arkitekt som regnes som en av Norges ledende arkitekter som sto bak en rekke kjent bygninger, og mottok en rekke priser og hedertegn for sin virksomhet. Han skrev også en rekke viser, særlig for barn som ble framført i NRKs Barnetimen. Han er gravlagt sammen med sin hustru på Voksen kirkegård i Oslo.

Kjell Lund inne i vernebygget over Domkirkeruinene på Hamar, åpnet i 1998.
Foto: Jan Haug/Anno Domkirkeodden (1999-2000).

Bakgrunn

Kjell Lund var født og oppvokst på Lillehammer, like ved Maihaugen, som sønn av skattefogdfullmektig Arve Johan Lund (1892–1981) og Margit Tora Hornes (1897–1979).

Han tok examen artium i 1945 og eksamen ved arkitektlinjen på Norges tekniske høgskole (NTH) i 1950. I ungdomsårene sang han i mannskoret «Klang» på Lillehammer, og som student var han teatersjef for studentrevyen.

I 1954 ble han gift med fysioterapeut Tove Berg (1930–2012).

Virke

Viser, barnetime og barnebøker

Senere ble han formann i Visens venner. Allerede midt på 1950-tallet sang han viser for Lørdagsbarnetimen i NRK. Våren 1958 hadde han tre uker med selvskrevet tekst og viser i Barnetimen for de minste, en uke i henholdsvis januar, februar og mars. Dette var en programpost for de aller yngste som gikk på radio fra klokka 8.40 til 9.00 på alle hverdager unntatt lørdag. Programmene gikk i repriser fram til og med 1962.

Kjente viser fra disse produksjonene er «Her kommer guttemusikken», «Den store sinte svarte skumle katta til fru Haugen», «Hobbyvise», «To små fine damer» og «Torsteinsens lastebil». Visene ble gitt ut i EP-format i orkestert form med titlene 8 viser fra Barnetimen, 8 tulleviser til fra Barnetimen og Snurrebomviser.

Han gjorde noen innspillinger for Barnas trafikkplate i 1961.

Han skrev og illustrerte barneboken Pål og Gro på Maihaugen som ble gitt ut i 1966. Boka handler om to barn som opplever hvordan det var å bo på en gård i Vågå i 1780-årene.

Arkitekt

Han var aktiv og gjorde seg gjeldende i arkitektkonkurranser allerede i studietiden, og var som nyutdannet arkitekt en ivrig konkurransedeltaker hvor han fikk premier og gode plasseringer, blant annet 3. plass for sitt utkast til Hammerfest skole.

I åra 1951–1952 var han assistent hos Nils Holter, og han startet sin egen arkitektpraksis i 1952.

I 1955–1956 var han ansatt ved Bøndenes Bygningskontor, ledet av Nils Slaatto som han kjente godt fra oppveksten på Lillehammer og studiedagene på NTH.

Sammen vant de i 1958 en lukket konkurranse om utvidelse av fylkeslandbruksskolen på Hvam i Akershus. Seieren gjorde det mulig å etablere sin felles arkitektpraksis dette året og dette la grunnlaget for et langvarig og svært betydningsfullt bidrag til norsk arkitektur. Firmaet ble omdannet til aksjeselskap 1986.

Både Lund og Slaatto vokste opp med nærheten til Maihaugen var ble familiære med fleksibiliteten i trevirke som byggemateriale. De ble blant de viktigste fornyerne av norsk trearkitektur, og utviklet rundt 1960 stolpe- og dragerhus der husets konstruksjon ble frilagt. Dette åpnet for nye mulligheter for arkitektoniske uttrykk og fasadeutforminger. Disse prinsippene ble videreutviklet med Ålhytta, som er et modulbasert hyttesystem med stor fleksibiitet og ble en stor salgssuksess med salg av over 700 enheter. Lund og Slaattos innsats for norsk trearkitektur er belønnet med Treprisen.

Arbeider

Boliger

Kirker

Andre publikumsbygg

Reguleringsplaner

Priser og utmerkelser

 
Asker rådhus ble tildelt Betongtavlen i 1964.
Foto: Johan Brun (1964).

Han var æresmedlem av

  • The American Institute of Architects
  • Norske Arkitekters Landsforbund
  • Kungliga Akademien för de fria Konsterna

Galleri

Arbeidene er i hovedsak sammen med Nils Slaatto.

Utgivelser

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kjell_Lund_(1927–2013)&oldid=2525193»