Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921)
Ferdinand Julian Egeberg (født 23. november 1842 i Moss, død 12. september 1921 i Tolga i Hedmark) var forretningsmann og kabinettskammerherre for Oscar II.
Egeberg er i ettertiden særlig kjent for i 1919 innstiftet Egebergs ærespris (egentlig «Kabinetskammerherre Egebergs ærespris for alsidig idrett»).
Bakgrunn
Julian Egeberg var sønn av Peder Cappelen Egeberg (1810–1874) og Hanna Wilhelmine Scheel (1813–1874).
Han giftet seg 7. mars 1878 i Trefoldighetskirken med Lucy Parr (1853–1937) fra Drøbak og de fikk følgende seks barn:
- Westye Parr Egeberg (1877-1959), premierløytnant, gift med Nini Wedel Jarlsberg (1880–1948) til Bogstad hovedgård og de var de siste private eierne av denne.
- Lilly Anette Egeberg (1878–1964), gift med arkitekt Ole Andreas Sverre (1865-1952).
- Oscar Fredrik Egeberg (1883–1961), forretningsmann og godseier.
- Ester Lucy Egeberg (1887–1962), gift med høyesterettsadvokat Severin Finne (1883–1953). De var foreldre til blant andre kunstneren Ferdinand Finne og arkitekten Hans Gabriel Finne.
- Ferdinand Peder Egeberg (1889–1965), bergingeniør.
- Evelyn Hannah Egeberg (f. 1898).
Familien bodde i Oscarsgate 45 i Kristiania, med sommersted på Snarøya.
Virke
Han ble sjøkadett i 1857. I 1864 ble han sekondløytnant i marinen, og etter et studieopphold i engelsk orlogstjeneste i årene 1865 til 1868 ble han utnevnt til premierløytnant i 1874.
Familiefirmaet
Samme år døde faren og han måtte forlate marinen for å gå inn i familiefirmaet Westye Egeberg & Co hvor han ledet dette sammen med broren Einar Westye Egeberg (1851–1940) og drev dette sammen med onkelen, Westye Martinius Egeberg (1805–1898), inntil onkelen trakk seg helt tilbake i 1893. Familiefirmaet opphørte i 1922.
Ferdinand Egeberg satt i 35 år i styret av Glomma fellesfløtingsforening/Christiania tømmerdireksjon og var fra 1894 formann i denne.
Kabinettskammerherre
Etter kroningen av Oscar II i 1872 ble han i 1881 utnevnt kabinettskammerherre, en rang som gjorde ham til en av kongens nærmeste fortrolige.
Under kongens europatur i 1888 ble han utnevnt til storoffiser av Italias kroneorden, offiser av den franske Æreslegionen, samt en portugisisk orden og en spansk orden.
Tre år senere ble han tildelt St. Olavs Orden. I 1895 ble han tildelt den svenske Nordstjerneordenen, og da prins Carl av Dannmark (senere kong Haakon VII) i 1897 giftet seg med Maud Charlotte Mary Victoria, ble Ferdinand Julian Egeberg utnevnt kommandør av Dannebrogordenen.
Idrett
Utdypende artikkel: Egebergs ærespris
Ferdinand Egeberg var opptatt av jakt og idrett og han var sentral i Christiania Skiklub og i etableringen av rosporten i Norge og var også en aktiv turner.
I 1919 satte han ned et fond på kr 10 000 som skulle stå urørt, og avkastning av denne kapitalen skulle anvendes til å fremme allsidig idrett ved å dele ut en pokal til en idrettsmann eller kvinne med fremragende prestasjoner i en idrett og har utmerket seg også i en annen. Denne prisen fikk navn Kabinetskammerherre Egebergs ærespris for alsidig idrett, og omtales som Egebergs ærespris som fortsatt deles ut etterskuddsvis for prestasjoner i det foregående året.
Ferdinand Egeberg døde i en jaktulykke ved et vådeskudd på fjellet overfor Tolga hvor han hadde en jakthytte.
Han er gravlagt i familiegrav på den nordre delen av Vår Frelsers gravlund.
Kilder
- Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter 1912, s.107. Utg. Gyldendalske Boghandel. Kristiania. 1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Kabinetskammerherre Egeberg omkommet paa fjeldet som følge af vaadeskud», Aftenposten 1921.09.12, side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ferdinand Egeberg i Historisk befolkningsregister.