Theodor Kittelsen
Theodor Severin Kittelsen (født 27. april 1857 i Kragerø, død 21. januar 1914 på Jeløya) var maler, tegner og bokkunstner, blant annet kjent som illustratør av norske folkeeventyr ved Asbjørnsen og Moe.
Kittelsen har kanskje særlig preget forestillingen om troll og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. I sin samtid var han også bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet Har Dyrene Sjæl?.
Kittelsen var en utpreget litterær billedkunstner, og skrev tekster i og til mange av bildene. Flere av arbeidene hans kan utmyntes episk. Et høydepunkt er boka om Svartedauen.
Kittelsen kom fra ustabile økonomiske kår og oppnådde aldri økonomisk sikkerhet.
Liv og virke
Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857 som den andre av i alt 8 barn av Johannes Kittelsen (1817-68) og Guriane Olsdatter Larsen (1828-79). Faren var kjøpmann, og Theodor ble født inn i et nøkternt borgerhjem. Økonomien ble betydelig svekket da faren døde. Theodor var da 11 år gammel. Den farløse gutten med hodet fullt av drømmer måtte ut av hjemmet og kom i lære. Først var han urmakerlærling i hjembyen og deretter malerlærling i Kristiania. Derfra rømte han hjem, men etter hvert kom han i urmakerlære hos den tyske urmaker Stein i Arendal.
Her møtte Theodor sin velgjører, sakfører og kunstforeningsformann Diderich Maria Aall. Aall skjønte at gutten var begavet, og organiserte en innsamling for å bekoste kunstutdannelse på ham. Theodor hadde alle dager et godt forhold til sin velgjører, også etter at Aall flyttet til Kristiania[1].
Utdanning
I 1874, 17 år gammel, begynte han ved Wilhelm von Hannos tegneskole i Christiania; samtidig fulgte han også kveldsundervisning ved Tegneskolen der han hadde Julius Middelthun som lærer. I 1876 reiste han til München. Han ble i München i fire år. De tre første årene ble oppholdet bekostet av Aall. I 1880 fikk han Schäffers legat. Blant kollegene i München knyttet han seg særlig til Werenskiold, som senere skulle føre ham inn i arbeidet med å illustrere eventyrene, og til Skredsvig, som i likhet med ham selv, kom fra små kår.
Fra tiden i München finnes også flere skisser som peker fram mot hans senere suksesser: karikaturtegninger, og komiske, menneskelignende dyr.
Økonomien tvang ham hjem i 1880, og han bodde i Kragerø et års tid før han fortsatte sine vandre- og læreår. Sommeren 1881 besøkte han Wilhelm Peters i Asker, før han leide seg atelier på loftet i «Centralgården», Morgenbladets senere gård på Stortingsplass nær Stortinget. Denne høsten ble han engasjert som eventyrtegner, og fikk sin første illustrasjon på trykk. I 1882 avtjente han militærtjeneste, arbeidet på eventyrillustrasjonene sammen med Werenskiold, fikk statlig stipend og reiste til Paris.
I 1887, da han var 30 år gammel, vendte hjem til Norge for godt, lutfattig og samtidig i ferd med bryte igjennom som illustratør. Han illustrerte Djurklous samling av svenske folkeeventyr (1887) og den danske forleggeren Ernst Bojesen brukte Kittelsen både i Juleroser og i Fra Alverdens gemytlige Lande (1887). Bojesen skulle senere utgi flere av Kittelsens arbeider.
På Skomvær i Lofoten
Vel hjemme i Norge bodde Theodor først hos sin søster og svoger i Kragerø, og fulgte dem samme år nordover til Skomvær fyr, hvor svogeren var fyrvokter. Her bodde han i snaue to år. I denne perioden fullførte han flere påbegynte prosjekt, forsøkte seg med illustrasjoner til Peer Gynt og malte og tegnet landskapsbilder. I løpet av de to årene ferdigstilte han bøker som utkom i de følgende årene: Fra Livet i de smaa Forholde (1889-90), Fra Lofoten (1890-91) og Troldskab (1892).
Produktive år
I 1889 besøkte han først Christian Skredsvig på Fleskum, før han bosatte seg ved Farrisvannet i Larvik. Her møtte han samme år skipperdatteren Inga Kristine Dahl fra Drøbak. Hun var delvis oppvokst på Lille Ekeberg gård i det som den gangen var Østre Aker. De ble stormende forelsket og giftet seg etter bare få ukers bekjentskap. De fikk til sammen ni barn. Inga forsto seg på kunst og hadde praktisk sans. Kittelsen visste å sette pris på hennes uvurderlige støtte, også i økonomiske og huslige spørsmål. Hun drev skole med barna og organiserte hans utstillinger.
Som nygifte bodde de en periode på Skåtøy utenfor Kragerø, og fra 1891 på Hvitsten. Dette var gode og produktive år for Kittelsen. Han grunnfestet sin posisjon som illustratør, og utforsket flere sjangre. Fra 1889 hadde han regelmessig samarbeid med tidsskriftredaktørene Nordahl Rolfsen og Jacob B. Bull om oppdrag. I oktober 1893 hadde han sin første separatutstilling, i Florasalonen i Christiania Tivoli. Utstillingen omfattet 231 bilder, og ble også vist i Bergen samme høst. Han kom dette året med 14 bilder fra Jomfruland som året etter ble kjøpt av samleren og mesénen Olaf Fredrik Schou og donert til Nasjonalgalleriet, hvor det henger idag. Flere av disse bildene har motiver fra Tårntjernet, det mest kjente av disse er «Nøkken».
Til kunstnerdalen
I 1896 flyttet familien til lensmannsgården Sole i Eggedal for å komme nærmere vennen Christian Skredsvig. Tre år senere, i 1899, bygde familien Lauvlia i Sigdal. Tomta var omhyggelig valgt, med utsikt til den karakteristiske Andersnatten som speilet seg i Soneren. Familien elsket hjemmet og naturen, og i de ti årene de klarte å beholde Lauvlia, skapte Kittelsen flere av de mest populære bildene sine. Tiden i Lauvlia var Kittelsens mest produktive periode. Både ute og inne finnes fortsatt Th. Kittelsens egne utskjæringer og malte motiver, og hjemmet er i dag det mest personpregede minnesmerke etter vår folkekjære kunstner. Seriene Soria Moria Slot og Tirilil Tove ble til her. Sigdalsnaturen inspirerte både til stemningsmettede naturskildringer og til burleske trollbilder. Andersnatten ble malt om og om igjen på ulike måter.
En mindre kjent side av Kittelsen var hans dyktighet som treskjærer, og møblene familien hadde var laget av ham selv. Noen av disse er i dag utstilt på Theodor Kittelsen-museet ved Blaafarveværket som ble ble åpnet i 1993.
Natt over "Soria Moria slott"
Theodor Kittelsen var hele livet forfulgt av økonomiske bekymringer. I 1910 måtte han selge hjemmet i Sigdal og flytte med sin familie til Huseby utenfor Kristiania, og endelig til Jeløya utenfor Moss i 1912, der han døde 21. januar 1914. Mot slutten av livet var Kittelsen nedbrutt av sykdom, motgang og skuffelser. Han arbeidet likevel helt til det siste.
Kunstnerlønn og Ridder av St. Olavs Orden
Theodor Kittelsen ble i 1908 utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1911.
Illustrasjoner
Småkryp
Kittelsen laget en lang rekke arbeider med «dyr som oppfører seg om mennesker». Disse omfatter for det første naturlige dyr med små og store trekk av menneskelig adferd (Haren som ler så kjeften revner (1884) og dans i måneglans (1901)). Men hovedsakelig arbeidet han regelmessig med små dyr (frosker, insekter, mus, snegler, fugler) som er kledt som mennesker og oppfører seg som mennesker, i scener som imiterer menneskers miljø (Har dyrene sjel? 1893). Slike arbeider som forener satiren med zoologisk interesse, var svært populært i 1880-årene.
Troll- og eventyrillustratør
Kittelsens arbeide som eventyrillustratør begynte med Asbjørnsen og Moes eventyr, og dette kunstneriske samlivet skulle vare ved i 29 år, til 1910.
Det aller første var Sjøtrollet som illustrerte Asbjørnsens «Tre nye eventyr» i Dybwads illustrerede folkekalender for 1882 (utgitt 1881). Deretter begynte et langvarig samarbeid med Asbjørnsen og med Erik Werenskiold. Werenskiold hadde hatt suksess med eventyrtegninger i 1879, og Asbjørnsen ønsket å fortsette samarbeidet. Werenskiold nådde ikke over oppgaven, og ba om at Kittelsen ble med i arbeidet. De to arbeidet sommeren 1882 sammen på Tåtøy utenfor Kragerø. I Første bind av Eventyrbog for Børn (1883) har Kittelsen med tolv tegninger. Det mest kjente av disse tolv må sies å være helfigur-bildet av den lubne, innfule Smørbukk. Samarbeidet mellom Kittelsen, Asbjørnsen og Werenskiold med ytterligere to bind, i 1884 og 1887. Samarbeidet med Werenskiold fungerte godt, og de to rendyrket hvert sitt uttrykk i tegningene: Werenskiold tegner i et stil som er lojal mot bildet av norsk bondekultur, mens Kittelsen dyrker overdrivelsene.
Kittelsens eventyrillustrasjoner til Asbjørnsen og Moe kan deles inn i tre perioder[2]. Til den første perioden regnes arbeidene i Eventyrbog for Børn (1883-87), som han samarbeidet med Werenskiold om. Dette er pennetegninger, stort sett utført i samme format som de xylografiske gjengivelsene i bøkene. Stilen ligger nær Werenskiolds.
Andre periode omfatter hans tegninger iil Illustrerede eventyr, udvalgte folkeventyr (1907) og Eventyrbog for børn (1908), begge redigert av Moltke Moe. Her er «figurframstillingen grovere, og det folkelig komiske er et fremtredende trekk». 1907-boken har 55 tegninger av Kittelsen, 1908-boken har 18 tegninger. I 1908-boken nytegner han eventyr som tidligere, i 1884-utgaven, var illustrert av Otto Sinding .
Tredje fase er Barne-Eventyr (1909) og Nye Barne-Eventyr (1910), begge redigert av Moltke Moe. I hver av disse bøkene har Kittelsen 30 tegninger. Strekstilen i disse tegningene karakteriseres som «kraftig, men upresis og uten sjarm».
I 1888 laget Kittelsen er serie pennetegninger som illustrasjoner til Ibsens Peer Gynt, men disse ble av forskjellige grunner aldri utgitt. Peer Gynt i Dovregubbens Hall ble i 1913 utført på ny, nå med fargeblyant. Noen tegninger til Garborgs Haugtussa ble trykket i det tyske tidsskriftet Pan i 1895.
Barneboken Soria Moria slot (1911) er utgitt i et klassisk billedbok-tverrformat. Den inneholder flere av Kittelsens mest kjente eventyrillustrasjoner, til hans egen tekst, som er holdt i en Asbjørnsen og Moe-imiterende stil. Bildene skriver seg stort sett fra 1900.
Referanser
Eksterne lenker
- lauvlia.no Th. Kittelsens hjem Lauvlia, museum i Sigdal
- kittelsenhuset.no Th. Kittelsens fødested og barndomshjem i Kragerø
- telemark.museum.no Kittelsenhuset i Kragerø. Kittelsens fødested
- krus.com Kunstnere i Akershus biografi
- efenstor.net Omfattende nettgalleri
- Theodor Kittelsen i Historisk befolkningsregister
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Theodor Kittelsen» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |