Thomas Heftyes gate
Hopp til navigering
Hopp til søk
Thomas Heftyes gate i Bydel Frogner i Oslo ble navngitt i 1891 etter forretningsmannen og friluftentusiasten, konsul Thomas Johannessen Heftye (1822-1886), eier av storeiendommen Frognerseteren og initiativtaker til Den Norske Turistforening.
Thomas Heftyes gate går mellom Gabels gate og Frogner plass, og den krysser eller er tilstøtende til Lindemans gate, Solheimgata, Magnus Bergs gate, Eckersbergs gate, Odins gate, Bygdøy alle, Elisenbergveien, Gimle terrasse, St. Sunnivas gate, Tostrup terrasse, Sophus Lies gate og Frederik Stangs gate.
- Heftye bodde selv i en eiendom han kalte Frognæs i det som i dag er Thomas Heftyes gate 8 (britisk ambassadørbolig).
- Fire ambassader har adresse til Thomas Heftyes gate: Den finske (nr. 1) , britiske (nr. 8) , østerrikske (nr. 19) og slovakiske (nr. 24).
- Boligkomplekset Heftyeterrassen (nr. 42) fra 1913 er tegnet av landets første kvinnelige arkitekt, Lilla Hansen.
- I nr. 52 vokste Sonja Henie opp.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1914 | Villa, ambassade | Jugendstil, arkitekt Hans Backer Fürst. I dag Finlands ambassade. | |
3 | 1917 | Villa, ambassadørbolig | Villa tegnet av Arneberg for grosserer Hans Halvorsen. Fra 1983 tjenestebolig for den finske ambassadør til Norge (selve ambassaden ligger i nr. 1). | |
8 | 1859 | Villa, ambassabørbolig | Hovedbygningen på Frognæs, tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno for Thomas Joh. Heftye. Fra 1906 britisk ambassadørbolig. | |
14 | 1903 | Villa | Ark. Karl Høie | |
15 | 1911 | Villa i enkel jugendstil | Ark. Hans Backer Fürst. | |
21 | 1909 | Villa, ambassade | Oppført for grosserer Andreas Backer, arkitekter Christian Fürst og Hans Backer Fürst. Tildelt Sundts premie. Nå østerriksk ambassade. | |
22 | 1904 | Villa | Ark. Karl Høie | |
23 | 1895 | Frittliggende leiegård | Arkitekt Waldemar Hansteen, som også bodde her selv. Paal Berg bodde her 1915-41. | |
24 | 1906 | Villa, ambassade | Opprinnelig villa, arkitekt Emil von Trepka. Bygningen huser i dag Slovakias ambassade. | |
25 | 1892 | Tømmervilla | Oppført for grosserer P. Aamodt, arkitekt Sigurd Gulbransen. | |
27 | 1925 | Bygård | Arkitekter E. T. Arnesen og R. Arnesen. | |
31 | 1910 | Bygård | Årstallet 1910 er angitt på fasaden. Arkitekt Christian Reuter. Generalmajor Jacob Hvinden Haug bodde her mot slutten av livet. | |
34 | 1898 | Bygård | Arkitekt Christian Fürst | |
38 | 1898 | Bygård | Arkitekt Christian Fürst. Enkel jugendstil med innslag av rokokko. | |
39 | 1897 | Bygård | Hjørnebygning mot Odins gate i fire etasjer, ark. Marius Finstad Leyell | |
42 | 1913 | Boligkompleks, leiligheter | Tegnet av landets første kvinnelige arkitekt, Lilla Hansen. I nr. 42c bodde tidligere ambassadør Erik Andreas Colban (1876-1956) mot slutten av livet. | |
44 | 1915 | Bygård | Bygård i såkalt frognerjugend. Fra 1915, arkitekt Syver Nielsen. | |
47 | 1899-1900 | Bygård | Arkitekt Sigurd Gulbransen, byggherre Anders Taraldsen. Gården er søskengård med nr. 45. Blant beboerne rundt år 1900 var den senere arkitekt Magnus Poulsson og idrettsleder Louis Bentzen. | |
52 | 1916 | Leilighetsgård | Sonja Henies barndomshjem, arkitekt Syver Nielsen. | |
60 | 1916 | Bygård | Bygård i frognerjugend, arkitekt Syver Nielsen. Roald Amundsen bodde her 1916–1918 mens han planla Nordpolekspedisjon og fulgte opp byggingen av «Maud». |
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ole D. Bruun: Arkitektur i Oslo, Kunnskapsforlaget 1999.
- Oslo Adressebok 1955