Waldemar Hansteen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Waldemar Hansteen

Albert Waldemar Hansteen (født 25. mai 1857 i Christiania, død 4. mai 1921 i Kristiania) var arkitekt. Han tegner hovedsakelig bygninger i Skien og Kristiania.

Bakgrunn

Han var sønn av høyesterettsassessor Christopher Hansteen (1822–1912) og Lagertha Cecilie Wulfsberg (1820–1897). Også hans sønn Valdemar Scheel Hansteen (1897–1980) var arkitekt.

Etter examen artium ved Nissens latin- og realskole i 1874, var han elev ved arkitekt Wilhelm von Hannos tegneskole for arkitekter og tok samtidig utdannelse i murarbeid i årene 1875 til 1877. Han var deretter fram til 1879 arkitektassisent, før han i årene 1879 til 1881 studerte ved Technische Hochschule Hannover, under blant andre arkitekt Conrad Wilhelm Hases ledelse.

Virke

Da han kom tilbake i Kristiania i 1881 arbeidet han dels som byggeleder, og dels selvstendig praktiserende arkitekt frem til 1884. I disse årene ble han i 1883 sammen med Torolf Prytz valgt til å lede gjenoppbyggingen av Gol stavkirke etter at denne ble flyttet fra Hallingdal til Norsk folkemuseum i Kristiania. Kjente, selvstendige arbeider før han flyttet til Skien er bare Solvorn kirke (1882-1883), en særegen langkirke i tre med gotisk og romansk preg.

I 1884 ble han ansatt som overlærer ved Skiens tekniske aftenskole, og han praktiserte samtidig som arkitekt i byen og deltok i gjenoppbyggingsarbeidet etter den store bybrannen i Skien i 1886. Her tegnet han blant annet Gjerpen og Solum sparebank, Torggaten 13 (1887, sammen med Bugge og Sjøstedt), Skiens brannstasjon (1887), Grubbe terrasse (1887, sammen med Bugge), Skiensfjorden Creditbank (1887-88, monumental, eklektisk historisme) og Skiens sparebank (1887-91, nygotikk).

I 1890 ble Hansteen overlærer ved Kristiania tekniske skole, og han gjenopptok da også sin selvstendige arkitektpraksis i hovedstaden. Her sto han bak blant annet bygningen for Centralbanken for Norge, Tollbugata 20 (1900-1905) i en borgaktig, nyromansk stil med grovhugne sandsteinsfasader).

Videre sto han bak den nyromanske Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem i Lovisenberggata 7 (1893), søsterhjemmet samme sted (1898-99), sin egen bolig i nyrenessanse i Thomas Heftyes gate 23 (1894-95), Landbruksbygningen ved Norsk folkemuseum i nasjonal tømmerstil (1895-97), samt Norges bygning, den såkalte Kommisariatbygningen i nasjonal tømmerstil til Verdensutstillingen i Chicago i 1893. Senere hadde han mindre produksjon, men blant denne kan nevnes De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen fra 1902 i monumental nyrenessanse, Slemdal skole i nyrenessanse fra 1909, og den nå revet villaen i Slemdalsveien 97b fra 1911 i nasjonal stil.

Blant hans siste større arbeider var det store bankbygget for Centralbanken for Norge i Kirkegata 14-16-18 i nybarokk sammen med Henrik Bull i årene 1915-1921.

Noen arbeider

Allerede før utdannelsen i Tyskland tegnet han i 1879 Peter Birch-Reichenwalds tårnvilla i Eilert Sundts gate 36.

Kilder