Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Randi Solem. Etter samtidig maleri. Randi Andersdotter Solem (fødd i Tiller (nå Trondheim) i 1775 eller 1776, død i Strinda (nå Trondheim) 27. februar 1859), var ein framståande haugianar, men også ein tidleg representant for grundtvigianismen i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas. Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauge sine besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår.Les mer... Smakebiter fra artiklene Øivind Hansen (født 11. mars 1922 i Oslo, død 2. januar 2005) var aktiv i arbeiderbevelsen, og var blant annet involvert i utgivelsen av illegale aviser under andre verdenskrig. Motstandsvirksomheten gjorde at han ble arrestert av tyskerne og satt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Senere i livet delte han erfaringene fra konsentrasjonsleirene som tidsvitne for foreningen Hvite busser. Bakgrunn Hansen vokste opp med seks søsken på Grünerløkka og Sagene i Oslo. Han ble tidlig med i arbeiderbevegelsen, og meldte seg inn i Framfylkingen som ung gutt. Han ble aktiv i AUF som sekstenåring i 1938, og var allerede før krigen kommet opp i ledelsen i Framfylkingen og i sitt lokale ungdomslag. Andre verdenskrig Øivind Hansen satt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og fikk dette kortet i bursdagsgave av medfangene 11. mars 1945. Dagen etter kom de hvite bussene til leiren. Jøder fikk i utgangspunktet ikke bli med disse, men de norske fangene fikk skiftet identitet på tre norske jøder, slik at de også kunne evakueres. Da krigen kom til Norge ble Hansen med i arbeidet rundt de illegale avisene Fri Fagbevegelse og Bulletinen. Gruppa ble etter hvert rullet opp, og 6. mars 1942 ble Hansen arrestert og satt på Møllergata 19. Her ble han utsatt for tortur. Hansen og kameratene satt deretter på Grini, før de senere samme år ble sendt videre til Tyskland, der de endte opp i konsentrasjonleiren Sachsenhausen. Dagen etter 23-årsdagen hans, den 12. mars 1945, kom de hvite bussene til Sachsenhausen. I leiren var det tre jødiske fanger som var blitt overført fra Auschwitz, men jøder fikk egentlig ikke lov til å bli med de hvite bussene hjem. Hansen og kameratene lykkes imidlertid med å skifte identitet på de jødiske fangene, slik at de også kom seg med de hvite bussene. 25. mai kom Øivind Hansen tilbake til Norge. Etter krigen Etter krigen ble han gift med jødiske Sonja Claes (1927–1997), som hadde mistet mesteparten av familien sin i Auschwitz. Øivind Hansen fortsatte arbeidet i Framfylkingen etter krigen, og var blant annet Oslosekretær og landssekretær i organisasjonen. Senere gikk han over til å jobbe i Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF), der han var studeinstruktør med spesielt ansvar for kursing av og kulturtilbud for funksjonshemmede. Hansen var aktiv i ledelsen i Foreningen av politiske fanger 1940-1945, der han arrangerte tysklandsbesøk for seg og fangekameratene. Mot slutten av livet var han og kona Sonja aktiv som tidsvitner for Hvite busser til Auschwitz. Referanser Eksterne lenker Øivind Hansen i Historisk befolkningsregister Øivind Hansen hos fanger.no   Les mer … Medlemmene av Hokksund Arbeiderkvinneforening i 1933. Medlemmene av Hokksund Arbeiderkvinneforening på 1950-tallet Hokksund Arbeiderkvinneforening var en politisk organisasjon, som ble stiftet 29. juli 1908, med Karoline Fagerli som første formann. Fram til 1920 var navnet Haugsund Arbeiderkvinneforening. Foreningen startet som en underavdeling av Hokksund Arbeiderforening, men ble alt i 1910 tilsluttet Buskerud Kvinneforbund som en selvstendig organisasjon. Fra 1918 sto den også tilsluttet Øvre Eiker Arbeiderparti og var dermed også en av medlemsorganisasjonene i Det Norske Arbeiderparti. Kvinneforeningen hadde en sentral rolle når det gjaldt de sosiale og kulturelle aktivitetene i den lokale arbeiderbevegelsen, men den spilte også en viktig rolle når det gjaldt å bevisstgjøre arbeiderkvinnene gjennom møtevirksomhet og foredrag. Etter hvert rekrutterte foreningen flere medlemmer til kommunestyret, og viktige kampsaker var barnehjemssaken, skolepolitikk og skoletannpleie. Det var derfor en viktig seier for kvinneforeningen da Øvre Eiker kommune alt i valgperioden 1917-20 innførte gratis skoletannpleie, som den aller første landkommune i landet. Fra 1911 til 1930 utga foreningen en håndskrevet avis med Karoline Borgersen som redaktør. Styret i foreningen på 1950-tallet Under splittelsen på begynnelsen av 1920-tallet støttet Hokksund Kvinneforening den moderate, sosialdemokratiske fløyen i partiet, og i desember 1923 var den og opprettet et nytt kommuneparti - «Øvre Eiker avdeling av Det norske arbeiderparti» - som brøt med det kommunistiske flertallet i det gamle kommunepartiet. Samme år tok Kvinneforeningen initiativ til å starte Hokksund Barnelag. I 1938 hadde foreningen 15 medlemmer. Under krigen fortsatte medlemmene å møtes som «syklubb», også etter at politiske partier var blitt forbudt i september 1940. Den politiske aktiviteten ble gjenopptatt etter krigen, og på 1970-tallet arbeidet foreningen blant annet for å få opprettet en kommunal helsestasjon for kvinner. Den deltok også aktivt i markeringen av 1. mai i Hokksund. Hokksund Arbeiderkvinneforening feiret sitt 75-årsjubileum i 1983. Kort opphørte den imidlertid å opphøre som en selvstendig forening, og medlemmene gikk inn i Hokksund Arbeiderforening. Referanser Kilder Ek, Bent: Arbeiderbevegelsen på Øvre Eiker. Utg. 1994.   Les mer … Solør-Odal landarbeiderforbund ble stifta 10. juli 1926 som et lokalt forbund for skog- og landarbeiderforeninger i Hedmark. Hans Ebbel ble valgt til forbundets første formann, mens redaktør Johan Ødegård i Glomdalens Arbeiderblad (seinere Kongsvinger Arbeiderblad) ble valgt til sekretær. Solør-Odal landarbeiderforbund kom til å spille ei sentral rolle da LO-forbundet Norsk skog- og landarbeiderforbund ble stifta sommeren 1927. Johan Ødegård ble da valgt til det landsomfattende forbundets første formann. Arkivmateriale etter Solør-Odal landarbeiderforbund oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer … Ringsaker landarbeiderforening ble stifta 20. juni 1935. Foreninga slutta seg til Norsk skog- og landarbeiderforbund som avdeling 481. Den første formannen het Karl Johansen. 1. januar 1980 slo Ringsaker landarbeiderforening seg sammen med to andre foreninger i Ringsaker, nemlig Gaupen skog- og landarbeiderforening og Ring skog- og landarbeiderforening. Den nye foreningen fikk navnet Ringsaker skog- og landarbeiderforening. Arkivmateriale etter Ringsaker landarbeiderforening oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer …

Ukas bilde Eneid bru over Reddalskanalen i Grimstad, opprinnelig sprengverksbru fra 1877 for hovedveien/postveien mot Vestlandet (Vestlandske hovedveg) da kanalen ble bygget, revet i 1920 og rekonstruert i 1994 da den gamle postveien ble turvei. Foto: Norsk vegmuseum, 1993. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 697 artikler og 218 372 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...