Bjørnstjerne Bjørnson

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 6. sep. 2023 kl. 08:36 av Leharu (samtale | bidrag) (Lagt til kategori :/:Nesset:/:)
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjørnstjerne Bjørnson, bilde fra Bibliothek des allgemeinen und praktischen Wissens. Bd. 5" (1905)

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (født 8. desember 1832 i Kvikne, død 26. april 1910 i Paris) var forfatter, dikter og samfunnsdebattant. Han grunnla Riksmålsforbundet, og skrev teksten til nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet». I 1903 mottok han Nobelprisen i litteratur.

Barne- og ungdomsår

Bjørnson var sønn av Peder Bjørnson og Inger Elise Nordraak, og ble født i Kvikne nord for Tynset der faren var pastor. I 1837 flyttet de til Nesset prestegard i Romsdal. Han tok middelskole-eksamen med Molde middelskole og latingymnasium i Molde, som var nærmeste by, og deretter som syttenåring til Heltbergs studentfabrikk i Christiania. Der begynte han i samme klasse som Jonas Lie, Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje. I 1852 fullførte han eksamen artium, og begynte å jobbe som journalist.

Ekteskap og familie

I 1858 giftet han seg med Karoline Johanne Elisabeth Reimers. Bjørnson var for øvrig fetter av komponist Rikard Nordraak, som tonesatte «Ja, vi elsker dette landet» (Nordraaks far var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor). Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk disse barna:

  • Bjørn (1859–1942), skuespiller og teatersjef.
  • Einar (1864–1942), forretningsmann.
  • Erling (1868–1959), bonde på Aulestad og Bondeparti-politiker, aktiv i NS under andre verdenskrig.
  • Bergljot (1869–1953), sanger, gift med Sigurd Ibsen.
  • Dagny (1871–72)
  • Dagny (1876–1974), gift Langen, seinere Sautreau.

Dikteråra

Ved avdukinga av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, Dikteremnet, i Molde, 12. august 1957.

I 1874 kjøpte Bjørnson garden Aulestad i Gausdal. Hit flytta han på grunn av sine meningsfeller i miljøet rundt Vonheim folkehøgskole. Dette skulle bli dikterens base resten av livet, men i Aulestad-perioden hadde han også flere utenlandsopphold. For eksempel er han i folketellingen for 1900 registrert i Østre Gausdal, som Digter, men har Paris som foreløpig bosted.

Riksmålsforbundet

Bjørnson var formann i Riksmålsforbundet i perioden 1907 til 1910, og reiste i disse åra rundt og talte riksmålets sak. Et av de mange stedene han besøkte, var forsamlingshuset HøyvangVang i Hedmark.

Bjørnsons begravelse 3. mai 1910

Et nesten snødekket gravminne, Bjørnstjerne Bjørnson, Vår Frelsers gravlund.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Bjørnstjerne Bjørnsom døde i Paris 26. april 1910. Han ble bisatt fra Trefoldighetskirken i Kristiania 3. mai, og gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Allerede i sitt aftennummer samme dag som begravelsen fant sted, hadde Aftenposten en meget fyldig dekning av begivenheten (utdrag):

Himlen var dybblaa i dag; der seilede kun lette, hvide skyer. Der var vaar i luften og vaar over hans grav … Det kan saa trygt siges, at Trefoldighedskirken aldrig har været saa høitidelig smyket og aldrig har rummet en slig samling af repræsentanter for vort samfund. Der var jo saa rimelig, for han var ikke nogen enkelt korporasjons mand, han var det hele folks urolige samvittighed. … Da kongen havde taget plads, svang kapelmester Halvorsen sin taktstok og Nationaltheatrets orkester spillede Griegs sørgemarch. …

Efter at kisten var baaret ud af kirken, blev den sat op paa ligvognen, hvorpaa ligtoget satte sig i bevægelse mod Vor Frelsers gravlund. I spidsen for toget gikk Brigademusikken, 35 mand sterk. … Ligvognen blev ført med 6 heste. … Den første del av ligtoget gikk Ullevoldsveien helt opp til Akersbakken, hvor det svingede ad porten fra oversiden ind på kirkegården. Da togets begyndelse var naaet frem til Bjørnsons grav under den store pyramidepoppel midt på kirkegaarden, brød den nederste del af ligtoget af og gikk ind paa kirkegaarden ad porten ved Wesselsgade, hvor det fordeledes i de forskjellige gange op mod gravpladsen. ...

Saa kommer den store flom af skolebørn ind på kirkegaarden, de, der skal dannne æresvagten ved graven – omkring 2000 skolebørn, pigerne i hvidt og gutterne i mørkt antræk, hver med sit lille flag i haanden,skole efter skole, hver med sin florbehængte fane i spidsen. … Tiden er inde: paa et givet tegn sænkes Bjørnstjerne Bjørnsons kiste med det norske flag over sig ned i graven.

Galleri

Kilder og referanser

Eksterne lenker