Etterstad (strøk)
Etterstad er et strøk i Oslo, beliggende mellom Alnaelva og Strømsveien, nord for Vålerenga og sør for Bryn/Brynseng. Området består i hovedsak av blokkbebyggelse, men har også videregående skole og noen mindre bedrifter, inkludert dagligvareforretninger og storkiosk. Etterstad ble innlemmet i Oslo i 1946, to år før sammenslåingen av Aker og Oslo. Strøket, som i hovedsak er utbygd etter andre verdenskrig, er bygd på gården Etterstads grunn. På Etterstadsletta har det også vært eksersisplass og travbane, og i 1910 fant de første flygningene i Norge sted her.
Gården
Gården Etterstad (gnr. 136) lå nærmere dagens Helsfyr, omtrent ved busstasjonen ved siden av T-banestasjonen. Gårdsnavnet stammer fra norrønt og er en sammensetning av mannsnavnet Eitill og stad. Gården er nevnt helt siden middelalderen i en fortegnelse fra 1396 over biskopens jordegods. Gården forble i Oslo-biskopens eie også etter reformasjonen, men ble i 1795 overdratt til Christiania som ekserserplass mot at bykassa betalte en årlig avgift til biskopen. Bakgrunnen for dette var at byen som garnisonsby var forplikta til å skaffe og betale for innkvartering og ekserserplass.
Militært område og travbane
Området er ei svakt skrånende slette, derav navnet Etterstadsletta. Denne har gjennom historien blitt knytta til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benytta som ekserserplass i åra 1795-1881, etter å ha ligget på Kampen siden 1764, der hvor Kampen skole ligger i dag.
Kong Karl Johan beordret her i 1821 en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot Stortinget.
Etterstadsletta ble også brukt som rettersted og byens siste henrettelser ble foretatt her 19. april 1864 da rovmorderne Friedrich Wilhelm Priess og Knud Fredrik Christian Simonsen ble henretta ved halshugging av skarpretteren Samson Isberg. Over 5000 mennesker skal ha vært til stede.
Etterstadsletta ble også brukt som travbane fram til Bjerkebanen ble bygd i 1928.
De første flygningene i Norge: Carl Cederström
Fra 14. til 23. oktober 1910 holdt den svenske flypioneren og adelsmannen, friherre Carl Cederström oppvisning her. Dette var de aller første flygningene i Norge med såkalt «aeroplan». Den 14. fløy han en rundtur over Hovedøya med start og sluttpunkt på Etterstad. Hele flyturen tok ca. 20 minutter og ble bivånt av et stort og entusiastisk publikum. Cederström uttalte selv: «Norrmännens entusiasm hotade övergå til vansinne. De revo kläderna av min kropp för att ha dem til åminnelsesbitar». Cederström hadde den ene vellykkede oppvisningen etter den andre, men på avslutningsdagen den 23. oktober gikk det galt. Flypioneren mista herredømmet over flyet da det skulle ta av, og Nordstjernan skar ut til høyre mot folkemassen. To personer ble skadet, og flyet fikk ødelagt mange vitale deler. På grunn av manglende flykompetanse i Norge måtte Nordstjernan sendes til Frankrike for reparasjon.
I årene fra 1910 og fram til utbruddet av første verdenskrig i 1914 var det også ballongferder med L/B «Norge» i regi av Norsk Luftseiladsforening fra sletta på Etterstad.
Andre verdenskrig
Utdypende artikkel: Etterstadleiren
Under andre verdenskrig var det fra 1942[1] en brakkeleir, Lager Etterstad for den tyske forsyningsbataljonen Nachschub-Batallion tilhørende Wehrmacht nordøst på Etterstad,[2] og tysk fangeleir drevet av SS-Totenkopf-Verbände for russiske krigsfanger,[3][4][5][6] underavdeling av Stalag 303[1] på Jørstadmoen og som lå sørvest på Etterstad, denne var først inngjerdet med piggtråd, senere med et plankegjerde.[2]
Lager Etterstad var ganske omfattende og besto av 42 bygninger. Blant disse var 16 mannskapsbrakker som hver huset 120-mann og 10 mannskapsbrakker som hver hadde plass til 90-mann. I tillegg var det to administrasjonsbrakker, en arrestbrakke og tre spisebrakker.[1]
Leiren ble revet etter krigen, i forbindelse med byggingen av punktblokkene og blokkene i borettslaget Etterstad Nord.[7]
Boligbygging
Sjøl om staten fra 1840 overtok utgiftene med den militære tilstedeværelsen, pressa byen i alle år på å få frigjort området til boligbygging. Først i 1922 ble dette imøtekommet, og planlegginga av området kunne begynne. OBOS starta boligbygging i 1930-årene, og reiste det første byggetrinnet i 1931 etter en storstilt reguleringsplan av Harald Hals fra 1924. Den første gården som ble bygget, nyklassisisme på overgang til funkis i Etterstadsletta 4, går på folkemunne under navnet Etterstadslottet og ble oppført i 1930.
Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på tidlig på 1950-tallet bygde OBOS ut store deler av området med lamellblokker, samt fire store punktblokker øverst på sletta. På 1980-tallet bygde Selvaag ut området mot Alnaelva med terrasseblokker.
Etterstad parsellhage ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i Etterstadsletta 53-59 og 47 og 49.
Fra 1890 til det brant i 1969 lå Nygaard teglverk der hvor blokkene i Etterstadsletta 124–128 ble oppført på 1980-tallet.
I 2001/2002 ble det bygd om lag 360 leiligheter fordelt på åtte blokker i Etterstadkroken, sørvest for Brynseng T-banestasjon. I 2004 bygde OBOS lokk over jernbaneskjæringa mot Vålerenga og satte opp fem blokker, en høyblokk og fire seksetasjes blokker med til sammen 185 leiligheter på det frigjorte arealet. Disse fire blokkene har adresse Biskop Jens Nilssøns gate 13-19, og høyblokka nr. 23.
Fram til T-banen åpna i 1967, hadde området bytrikkforbindelse til sentrum fra 1926, med omstigning til forstadsbanen Østensjøbanen til Oppsal og Østensjøområdet. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra Helsfyr ved Helsfyr gård.
Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til Etterstad videregående skole, som bygger på den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Lager Etterstad, Riksantikvaren
- ↑ 2,0 2,1 Etterstad i Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- ↑ Andersen, Ingeborg Margrete: «Min nabo heter nød. Russerleiren på Etterstad under andre verdenskrig» i Byminner. Oslo. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Tysk fangeleir for russiske krigsfanger, Oslobilder.
- ↑ Eggesvik, Olav: =Her bygde tyskerne i Oslo under krigen, Osloby (Aftenposten) 20. september 2014.
- ↑ De glemtes gravplass, Vårt Land 20. september 2014.
- ↑ Gjerland, Leif: Sorry, Lambertseter: Dette var Oslos første drabantby, Osloby (Aftenposten) 28. januar 2016.
Kilder
- Oslo byleksikon, tredje utgave 1987, ISBN 82-573-0228-7.
- Boye, Else M. og Hals, Harald: Christiania og Omegn, Oslo Bymuseum 1963.
- Wennberg, Kåa: Flygbaronen Carl Cederström, Lund 1999.