Bruker:Axel Scheel

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

F O R O R D til de 8 «Utdypende slektsartikler»: I Oslo ble jeg født i 1954 og tok senere i samme by et par fulle mellomfag på begynnelsen av 1970-tallet i idéhistorie og filosofi ved UiO, altså på Blindern. Men begynte så å male - plutselig hver dag - og gikk vel derfor noe lei av det akademiske liv. Men uten å slutte med å studere av dén grunn, og særlig har jeg i de siste 35 år vært opptatt av dansk-norsk og nordtysk historie med hovedvekt på 15- og 1600-tallet. Jeg begynte å legge frem en del av studie- eller forskningsresultatene - en påbegynt dr. lic.-grad i historie ved UiO - på min nettside axelscheel.net i 2016 (og i 2017 [på den samme, men snart noe forandrede One.com-plattform galleriluscus.axelscheel.net] - og vel vitende om, at en slik publisering ville umuliggjøre en avleggelse av doktorgrad, som jo forutsetter, at intet på forhånd er blitt offentliggjort), og vil fortsette med dette. (Kanskje vil det også bli publisert en akademisk avhandling et eller annet sted; men særlig fra 2018 har jeg først og fremst lagt ut mye nytt materiale på de to nevnte nettsidene, som nedennevnte «utdypende» slektsartikler bygger på.) Se først og fremst SPISSARTIKKELEN https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag?/. På grunn av en på flere steder omtalt «kollaps/sprengt kapasitet» forårsaket av for mange nedlastede illustrasjoner i bites-okkuperende farger etc., har også denne nettside tatt skade, men hér bare innledningsvis, hvor en større, bevegelig (og på en viss måte oppsummerende) Schele-våpen-tavle er falt bort/forvunnet og det nå, dessverre, på det berørte sted bare finnes et større, blankt eller hvitt felt. Men så, ved å skrollle videre nedover samme nettside, dukker resten av artikkelen opp igjen, og heretter uberørt. Dette uhell er beskrevet mere detaljert i innledningen til Scheel (utdypende artikkel), hvor det gis anledning til å se de tapte våpen på annet vis. - Det kommes i «Maktens genealogi avdekket» - altså i de 8 artikler (se nedenfor) og ovennevnte spissartikkel med 3 vedlegg - nå og da inn på «selektive genealoger», og av og til er jo årsaken naturlig og forståelig: Man ønsker å fremheve/omtale visse spesielt interessante medlemmer av en familie o.l. Men det er i en mere negativ sammenheng, at uttrykket brukes i det følgende, nemlig når den genealogiske forfatter mistenkes for bevisst å unnlate å omtale dén eller dén person, gjerne nettopp fordi denne personen ér særlig interessant, men har en identitet som først og fremst «bør» skjules (ifølge disse selektive forfatteres tankegang). Frimurere utgør et klargjørende eksempel på hva jeg mener med dette (det er ikke for ingenting, at de ofte kalles for de «skjulte» brødre). Hvis deres identitet var blitt kjent for «alle og enhver», ja, også for de naive uinnvidde, ville det ikke ha gått lang tid før det også hadde blitt åpenbart for alle hvilken skremmende stor betydning denne lyssky forsamling av servile «brødre» (eller underdanige «lærlinger», da de aller fleste av disse jo bare - i alt det vesentlige, kanskje bortsett ifra en frivillig innbetaling av en heller ublu medlemskontigent - er underlagt viljen til de få utvalgte «storebrødre»: denne lille, bestemmende gruppe av høygradsfrimurere, embetsmenn i det øvre sjikt av Hierarkiet med grandiose titler og en ofte glødende interesse for det historiske hjelpefag genealogi) både har hatt og stadig hár når det gjelder utøvende makt. Dette vil det klargjøres for i det følgende, sakte men sikkert. (Men et skrekkeksempel kan nevnes straks: den i 1720 fødte og i 1804 avdøde høygradsfrimurer og JUSTIS-råd Christopher Blix Hammer[1], hér skildret på TUXEN.INFO. Han var med på å stifte den første frimurerloge i Christiania i 1749, og han dyrket ikke bare poteter på Hadeland, men fikk også plantet så mye genealogisk desinformasjon[2] i tvillingriket Danmark-Norge, at det fortsatt - nå på 2000-tallet - publiseres genealogiske stamtavler med feil, som stammer fra hans svindel og kollegiale misbruk av særlig den DYKTIGE, men i dette tilfelle lettlurte/altfor tillitsfulle genealog Christopher Giessing[3].) Altså vil forhåpentligvis omtalte utøvende makt - skritt for skritt, men uavvendelig - komme frem i lyset på en stadig mere fattbar måte i de følgende 8 artikler. Det vil da også kunne bli tydeliggjort hvor sterkt skadelidende særlig den HISTORISKE forskning - og KLARE forståelse - har blitt på grunn av dette påpekte hemmelighold! Se fx. Løwencron (Piper) under I): GENEALOGI v. LØWENCRON 1695/1744:, innledningsvis, om dette - særlig om UTELATELSE av opplysninger, altså den totale mørkeleggelse av de gjerne EKSTRA VIKTIGE, herved ødelagte «opplysninger»! (Den urettferdige innvirkning på rettsvesenet - når frimurere er involvert - skulle være velkjent; i Norge har man da også - men først på 2000-tallet - beskyttet seg mot denne kameraderiets innvirkning ved visse - for den alminnelige borger - positive lovendringer. Og at nettopp frimurere er svært aktive på nettet m.h.t. GENEALOGI, er det liten grunn til å tvile på. I Norge er særlig frimurer, prest og genealog Per Auen Sveaas[4] aktiv på nettet; og er han til en viss grad selektiv, er han ganske flink også (innenfor sitt selvpålagte, begrensede virkefelt) - og prisverdig nok ikke anonym! Flere eksempler vil bli gitt i de følgende artikler; og også andre enn frimurere er interessert i «selektiv genealogi», fx. helt opplagt visse skribenter tilknyttet Danmarks Adels Aarbog og DANSKE HERREGAARDER (se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under West:1908, både hovedtekst og NB’er; se også litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1961, både hovedtekst og det 1. og 2. NB). Det hele kan sammenlignes med et vellykket dukketeater: Det gjelder om å styre marionettene på en effektiv, men USYNLIG måte, ja, trekke i tråder med usynlige hender, fingernemt, listig: usett. Anonymitet blir selve nøkkelordet - på nettet. Villedende feilopplysninger kan jo av «smarte» (uredelige), men fordekte personer med letthet spres vidt omkring på nettet med et kjapt tastetrykk i våre dager: uten særlig fare for å bli oppdaget, altså: for at opphavsmannen/-kvinnen til den derav følgende forvirring vil kunne la seg spore opp og bli stilt til ansvar for denne sin ugjerning: spredning av falsk og/eller mangelfull informasjon, kort sagt: løgn. Noe som - dessverre! - sjelden eller praktisk talt ALDRI skjer. Men derfor har - i det minste - selve hovedhensikten med avhandlingen «Maktens Genealogi» fra den aller første stund vært å FREMVISE SANNE genealogiske forhold: ved først og fremst å AVDEKKE en snart 300-årig frimurerisk lemlestelse av visse historiske fakta/personalhistoriske hendelser og opplysninger, nemlig for STADIG VEKK å kunne operere uantastet i det skjulte! En slik AVSLØRING ville da samtidig kunne gi en økt mulighet for plutselig friske, våkne øyne til å SKUE KLART og endelig FORSTÅ de faktiske forhold: HVORDAN nettopp anvendt GENEALOGI[5] - selv i et såkalt demokrati - må ha ligget bak og vært den virkelige eller egentlige drivkraft, som i det stille har fremmet en rekke viktige utnevnelser til fx. visse stillinger i et finansministerium eller til å bli et innflytelsesrikt medlem av styret i et patentkontor - osv.! Men all tale om såkalte «sammensvergelser/konspirasjonsteori» og lignende blir i denne sammenheng UVESENTLIG (IRRELEVANT); - i det følgende, i ALLE de 8 artiklene, er utelukkende DETTE hovedsaken: å avdekke stadig grundigere/flere tilfeller av bevislig, ødeleggende fusk i utøvelsen av det historiske hjelpefag genealogi, som dessverre OFTE viser seg å være begått av - eller snarere, vel så ofte, på mistenkelig vis fremstår som knyttet til nettopp frimurere, og til de beklagelige, overraskende store følger av historisk karakter i kjølvannet av denne «listig-forborgne praksis», for å si det slik forsiktig her innledningsvis. I dette kortfattede FORORD kan også tilføyes, at jeg, for min egen del, ser på alle former for «medfødt» adelskap som en anakronisme - og også dét, som verre er: som ett av flere politiske resultater - av misforstått kristendom. At også frimureriet, med alt sitt svermeri for laugsvesen og byggekunst (og mesterhåndverkeres hemmeligheter, må vite) og ikke minst for tempelriddere, med hvem disse frimurere med svære ringer på en stakkars finger - ofte skjult av hvite hansker - egentlig INGEN reell, historisk tilknytning har bortsett ifra noen lånte fjær, storslagne klær, en Ordensdrakt og visse ringer, og mye fra Bibelen hentet, men dårlig forstått og endatil forvridd tankegods: jfr. Carl XIII:s Orden[6] - så er det vel også nærliggende å slutte, at disse frimurere - med all deres groteske sverging osv. - er å innordne som medlemmer av et anakronistisk og lite tillitvekkende - men hevngjerrig «broderskap», som det er meget vanskelig å tre ut av. Til nød kunne kanskje frimurere BLI FORSTÅTT som en slags nyttige brikker i en énevoldkonges maktspill, men de er vel fullstendig uten verdi for de aller fleste i et samfunn på 2000-tallet, særlig når den virkelige konge, uansett hvor intelligent - eller gal - han måtte ha vært, eller ér nå om dagen, er byttet ut i det stille med en hemmelig, «allerhøyeste, Salomo-vis» frimurersjef. (Man kunne istedenfor grunne over 1. Kor. 1: 26, som forklarer: «Når det gjelder dere, brødre, ser dere at Gud ikke kalte mange som er vise slik mennesker ser det, ikke mange mektige og ikke mange fra framstående familier.») - I de følgende 8 artikler er det særlig én genealogisk oversikt - fra «REIMERS-serien» - som ofte har vist seg å være til stor nytte, nemlig den på mange steder brukte, genealogiske oversikt «Reimers» B 10[7]; - her finnes dog den GROVE, DOBLE SLURVEFEIL under oppføringen Ole Worm: ikke bare, at hans mor - Inger Olufsdatter[8] (hvis brorsønn, Jacob Sørensen Ørsted, sogneprest i Hornslet [se WIBERG-net «Hornslet»[9]], ble gift ca. 1659 med Christine [Stineke] Fochsdatter de With (Fochsen With) [1630-ca. 1700][10]) - het Inger Olufsdatter «Storm», hvilket etternavn tilhørte hans FARMOR Anna Nielsdatter STORM! (Denne Kirtsine [Stineke] WITHS bror, Albr. [Albert] Fock[sen] Witt [Witt], ble gift den 6. juli 1674 med Barbara Henriksdatter Mule [se WIBERG-net «Kjøbenhavn Sp. Trinitatis K.»[11]], som var en datter av Henrik Hansen [sønn av Hans M i k k e l s e n[12], biskop over Fyn stift, og Catharine Henriksdatter født 1582 i Hamburg] og 1. hustru [~ 1650] Anna Jensdatter Mule. Han ble gift 2. gang i 1656 med Maren Ludvigsdatter Tisdorph av Frue K. i Odense [+ 1660] [mor: Maren Nielsdatter Let[13]], som hadde vært i huset hos Ellen Marsvin; og hún giftet seg 2. gang med Laurits Henriksen Hjort [1629/31-1675], som giftet seg 2. gang i 1661 med 1. hustrus søster, Karen Tisdorph [1632-1712], som ble gift i 1666 med Matthias Nielsen Sass, hvis bror, Paul Sass ~ Margretha Valentinsdatter Schmidt v. Eisenberg[14]. Og denne Laurits HJORTH ble i sitt 2. ekteskap med Karen Tisdorph far til bl.a. Henrik Lauritsen Hjorth [1666-1716], 1692 sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm, 1702 LANDSPROST og mag. ved Kbh.s Univ., en opplysning WIBERG-net mangler [se WIBERG-net «Rønne-K.»][15], som ble gift i 1682 med Anna Maria Marcusdatter Scheel [ca. 1666-1740]: se under henne i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, den aller siste oppføringen, både hovedtekst og de 6 NB’er, som etterfølger denne!!) Men endatil er Ole (Oluf) WORMS 3. hustru, Magdalene MOTZFELDT (1617-91)[16], heldigvis blitt omtalt korrekt som «GRIFFENFELDS MOSTER», det er så, men også, dessverre, p.g.a. en beklagelig, ja, nettopp slurvete oppstrekning av «slektspilene», blitt gjort om til en malplassert søster av Joachim Schumacher og av Margaretha Arpsdatter Schumacher - istedenfor - riktig (selvfølgelig) - av Cath. Pedersdatter Motzfeldt (~ Søren Nielsen May[17]) og av Maria Molly Motzfeldt (1613 el. 14-93), som i ekteskap med nettopp Joachim Schumacher ble GRIFFENFELDS mor, ja, atter: beklager dette rot! GRIFFENFELD ble i 1670 gift med Cathrine (Karen) Nansen: se NBL «Peder Griffenfeld»[18]! (Se OGSÅ viktige tilføyelser til nettopp disse RETTELSER i Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Jytte Krag (1663-1693)» [gift med major Andreas Borneck [1651 Anhalt-Zerbst-1717])!! Magdalene MOTZFELDT [1617-91] hadde nemlig vært ENKE da hun ble gift i 1639 med Ole WORM: etter Christian [også kalt én gang Henrik] F a b r i c i u s [1601 Kbh.-66], som selv hadde vært enkemann etter Elise Stephania Rhode[19], hvis SØSTER, Magdalene Rhode ~ 1. gang med Conrad Heinrich Mercker [1607 Hattingen-ca. 71] [se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Tschudi:1977, det 1. NB] og ~ 2. gang med anatomen Thomas Casparsen Bartholin den ældre [1616-80 Hagestedgaard][20]osv.: [se fx. ekteparet FABRICIUS’ svigersønn Henrik Kock/Koch, lagmann i Bergen, ja, se også SØNDERJYDSKE SLÆGTER FABRICIUS «VII TØNDER-SLESVIG SLÆGTEN»[21], s. 22. Denne Christian FABRICIUS’ foreldre var sogneprest til Broager Peter Hansen Fabricius[22] og Anna eller Anne Hansdatter Fischer: se WIBERG-net «Broager»[23] under prest # 2] - med videre GENEALOGI innbefattende Hans Schelle, rådmann og borgermester i ASSENS: og se hvordan disse personer dukker opp i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Jacob Madsen Lund», en etterkommer av Hr. Holger Rosenkrantz til Boller, Rosenvold og Stjernholm (mor: Margrethe Ganz von Putlitz; og farmor: Margrethe Bosdatter Flemming, hvis mor igjen var Sigrid Erlandsdatter av Losna-ætten[24]) i et utenomekteskapelig forhold til Kirsten Nielsdatter (1535-ca. 1575 Egebjerggaard, Hansted sogn[25]), hvis sønnesønns dattersønn var nettopp Jacob Madsen Lund (~ Kirsten Mads-eller Mandsdatter, som også ~ med sogneprest til Flemløse Gregers Pedersen Elysin[26] [~ 1. gang med Anna Pedersdatter Prieg[27], enke etter Hans Schelle [+ 27/9 1633], 1614 rådmann, 1615 vinprøver og 1624-26 borgermester i Assens, og i likhet med sin bror Lucas Schelle stuthandler, og SØSTER av Hans Pedersen Prieg (Preg, Pregius) (ca. 1586 Assens-1647), rektor i Assens 1516, 2. mai 1619 prest i Nørre-Broby, Salling herred, Svendborg amt, Fyn stift, som ble etterfulgt 1647 av mag. Michel Hansen, sønn av biskop i Odense, dr. theol H. MICHELSEN (MIKKELSEN)[28] og Cathrine Henriksdatter: se WIBERG-net «Broby (Nørre-)»[29]! Som det nemlig opplyses i den korte artikkelen om «Flemløse kirke i Assens i FOLKEBLADET: «Anne Pedersdatter Prieg var datter af Gertrud og Peder Hansen Prieg i Assens, hvis navne kendes fra et nu forsvundet epitafium i Assens kirke. En bror til hende Hans Pedersen Prieg studerede teologi [i] Wittenberg, men da han kom hjem anså biskoppen universitet[et]s lære for mistænkelig, og han skulle ikke forvente nogen ansættelse i stiftet ”førend han havde glemt, hvad han havde lært”. Det må han have gjort, for han blev præst i Nørre Broby, hvor der findes et epitafium over ham.» Og DESSUTEN var grev Albrecht Schumacher adlet GYLDENSPARRE i sitt ekteskap av 1671 med Margrethe Iserberg bl.a. far til Charlotte Amalie Gyldensparre ~ med Hans Lange til Asmild kloster[30] óg til den i litteraturen MYE MINDRE omtalte Ellen Marie (Helene) Lange [+ 1721 Vestbirk by], som ble gift 1. gang med major Gert Frantzen [+ 1675] ifølge militærhistoriker Ovenstad, men ifølge de hér brukte GENi-sider het han «Tantzen» [?!], kapt, senere major, og døde 1694 [?] i Ungarn; til grunn for disse siste opplysningene om en «Gert Tanzen» ligger nok sannsynligvis en FORELDET biografi over Christian Fursmann [se DBL «Christian Fursmann»[31] i DBL, 1. utgave, bd. V, av 1891, forfattet av H. W. Harbou], men viktigere i denne sammenheng: ~ 2. gang altså med nettopp Christian Christensen Fursmann [ca. 1660 Skive-15. fen. 1712 Kremper Marsk][32], hvis majorstilling ble overtatt etter Joachim Friedrich Gelhorn [ca. 1639-1736 på sin gård Strøm i Fenstad, Nes (Romerike)[33]], rittmester ved oberst Jacob Bülows rytterreg., major ved det nasj. Kav.regt. og chef for Ø. Romerikske komp. 10/3 1694-10/10 1699 og senere kommandant på Kristiansfjeld, Elverum 11/11 1720-31/1 1727: se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Ovenstad:1948!) Fordi denne Reimers-oversikt så ofte er blitt benyttet, er det en fordel allerede hér å kunne få gjort leseren oppmerksom på disse generende feil (og nevnte tilføyelser), som i Krag-stamtavlen kulminerer med en viss Hans SCHELLE - og atter en MOTH, denne gang Nicolaus Poulsen v. Moth, Frederik II’s livlege: se HOLBEK[34]. (På typisk vis vet ikke Finn Holbek noe som helst om hvem foreldrene til fru MOTH født Agnete Fabricus[35] er, skjønt hun var en velkjent RICKERTS-ætling. Men: På sin nettside sist revidert den 11. des. 2024 bringer samme HOLBEK[36] frem - med personalia, tydeligvis underbygget av en rekke kildeangivelser, som ved sin NØYAKTIGHET virker troverdige, nemlig at Maria v. HEIMBACHS ektemann, vinhandler og stadskaptein i København, Peter Motzfeldt, IKKE var født i «1584», som jeg har skrevet i oversikten «Reimers» B 10, men den 25. september 1572 i Lüneburg: se mere om denne genealogi - og særlig da om sønnesønnen Johan Motzfeldts ekteskap av 1717 i Schleswig med Dorothea Sophia v. Reventlow [mor: Catharina v. dem Bussche] i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen nesten i begynnelsen av denne under «Erik Iversen (Rosenkrantz) til Kogsbøl» [~ Dorothea Bertelsdatter Holck], det 1. NB!). Men tilbake til rent tekniske forhold: Her kan det tilføyes, at da visse tegn BEGYNTE å kollapse, ble det som en nødløsning laget en del noe «spesielle» parentestegn, som det var meningen skulle være - eller innen kort tid skulle bli - røde, for slik å kunne markere TYDELIG, hvor visse lange parenteser begynte og sluttet, men før redigeringen kom så langt, ble altså alle nettsidene plutselig «sprengt» og dessverre umulige å redigere videre. Og de underlige parentestegnene ble «frosset fast» i teksten slik de var på dette fatale tidspunkt. Et av de verste resultatene, var at visse store, doble utropstegn ikke bare «falt bort», men ble «erstattet» av ett spørsmålstegn i teksten. Disse ble altså også «frosset fast», men kan tross alt gjenkjennes på: at de nå - qua alminnelige spørsmålstegn - står noe avsondret fra nabotegnene. I disse ulykksalige tilfeller skal altså de ved en slik teknisk svikt oppståtte «spørsmålstegn» egentlig leses som UTROPSTEGN!) Mvh. en lettere oppgitt Axel S. PS - eller snarere NB 1: Nå som følgende artikler (den 23. juni 2022) er blitt plassert her under Bruker: Axel Scheel, er det ett beklagelig forhold som leseren bør være oppmerksom på, og det er at det for følgende artikler er blitt meningsløst å bruke søkemotoren/boksen ovenfor: «Søk i lokalhistoriewiki.no», da denne kun sporer opp tekst i de offisielle lokalhistoriewiki.no-artiklene. Men som den datakyndige leser sikkert vil ha vært klar over allerede, er det ingen problemer, fx. med nettleseren «Chrome», å bruke en annen søkemotor istedenfor (og dér gjøre bruk av funksjonen «finn» eller «søk på siden»)! En slik søkemotor er jo egentlig - eller mere presist: kan også fungere som - en svært effektiv og raskt tilgjengelig innholdsfortegnelse. Og det BESTE HJELPEMIDDEL: hvis man skulle ha glemt hvor omtale finnes av dén eller dén person! NB 2: Forkortelsen «N.N.» for de latinske betegnelser Nomen nominandum/Nomen nescio er i alle de 8 artiklene blitt forenklet ytterligere til bare «NN» («Jeg kjenner ikke navnet»). På lignende måte er endatil forkortelsen «f.eks.» blitt forkortet til bare «fx.» TIL SLUTT kan også nevnes, at det for de to lengste artiklenes LITTERATURLISTER - til «Scheel (utdypende artikkel)» og til «Rosenkrantz (utdypende artikkel)» - er blitt utarbeidet en kort, men forhåpentligvis nyttig INNHOLDSFORTEGNELSE (hvor det stadig føyes til nye navn og henvisninger). - Når dansk Wikipedia Danske adelsslægter»[37] oppfører «Scheel (Schele)»[38] som «Lavadel», er dette en dårlig katalogisering inspirert av de mange feil og mangler i den danske litteratur om slekten, hvilket særlig kommer frem ved den villedende bruk av et UKORREKT VÅPEN hentet fra Danmarks Adels Aarbog óg MANGELEN på fremvisning av gen.ltn. Hans Heinrich v. Scheels patrisier-våpen Schele av Hamburg; - ja, denne egentlig smålige - evt. uvitende (men uansett villedende) - katalogiseringen fortoner seg OGSÅ underlig på bakgrunn av den gjennomgang av den «høyadelige» slekt (kalt «Ur- & højadel») Skeel/Scheel[39] og dennes sannsynlige avstamning fra nettopp den sachsiske (saksiske) slekt Schele, som vil bli foretatt vinteren 2025/26 i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Andersen:1985 (og delvis også i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 8. NB)! (Jeg har prøvd å rette opp visse FEIL i denne forbindelse i dansk Wikipedia «Scheel», men ble da umiddelbart eller bryskt stoppet - ved dette innledende forsøk fra norsk side på å rydde opp i de mange falske påstandene - av en overivrig dansk skribent/Wikipedia-bruker, som heller IKKE fant det nødvendig eller rimelig å BEGRUNNE avbrytelsen: se historikken dér. Så farlig er jo ikke dette. Man får ta ett skritt av gangen. Det første kan være denne påminnelse om det SACHSISCHE HEROLDSAMTS ANERKJENNELSE av 1913: av slekten Scheels tilhørighet til den hamburgske patrisierslekt Schele: se innledningen til Scheel (utdypende artikkel).) - Denne ovenfor nevnte INNHOLDSFORTEGNELSE finnes også plassert innledningsvis i den lange litteraturlisten til «Irgens (utdypende artikkel)» (og kan jo egentlig brukes til alle disse 8 artikler, som ikke er ment å skulle leses uavhengig av hverandre, da de tvertimot utgjør et samlet hele kalt «Maktens Genealogi». Ja, disse 8 artiklene belyser hverandre gjensidig (hvorfor de også ofte er blitt bundet sammen ved henvisninger/lenker og slik kan fremtre tydeligere - og også uventet klargjørende - i sin nye sammenheng. Og særlig i litteraturlisten til den førstnevnte artikkelen, Burenius (utdypende artikkel), finnes lenker til eldre kildesamlinger/«Urkunden»-bøker o.l., som - også - kan være til nytte for alle artiklene). I samme litteraturliste finnes dessuten - under oppføringen Hauch-Fausbøll:1936, det 2. NB (tilknyttet MACCABÆUS/MAANESKIOLD/HARTMANN-genealogi) - den ovennevnte henvisning til de her påpekte feil i den genealogiske oversikt «Reimers» B 10[40]! - Da det her finnes oppført flere medlemmer av slekten Hvi(i)d, kan det vises til Torkil Baumgarten: «Borgerlige Familier. En Samling af Genealogier» (Kbh./Aarhus 1910, altså en 115 år gammel bok)[41] på s. 4-6, hvor omtale finnes av Tønne Madsen, borgermester i Nyborg, senere i Odense, som ble gift med Kirstine Rosenberg, datter av skriver på Nyborg slott, Jens MADSEN ROSENBERG (+ 1682), og Pernille Ottesdatter Langemach[42]. Deres datter, Birgitte Tønnesdatter Rosenberg ble gift med nettopp Mads Hviid (Hvid) (1657-1712), hvis sønn, Axel (Madsen) Hvid (Skjoldemose 6. mai 1699-12. juli 1748), ble gift den 16. august 1730 med Marie Kirstine Friis!

UTDYPENDE SLEKTSARTIKLER:

°°°°°°°°°°°









Referanser:

°°°°°°°°°°°

  1. ↑ https://www.tuxen.info/christopher_blix_hammer.htm
  2. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Desinformasjon
  3. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/Christopher_Giessing
  4. ↑ https://sveaas.net/index.php
  5. ↑ https://snl.no/genealogi#:~:text=Genealogi%20er%20studiet%20av%20de%20enkelte%20slekters%20opprinnelse%20og%20sammenheng.
  6. ↑ https://sv.wikipedia.org/wiki/Carl_XIII:s_orden
  7. ↑ «Reimers» B 10: https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/D0EC7B19-F4FD-4F2B-9862-FF49DBC59736.jpeg
  8. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I35526&tree=2
  9. ↑ https://wiberg-net.dk/486-Hornslet.htm#JacobOersted
  10. ↑ https://www.geni.com/people/Kirstine-Fochsdatter-With/6000000000453358440
  11. ↑ https://wiberg-net.dk/612-20-Kbh.Trin.htm
  12. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/Hans_Mikkelsen_-_biskop
  13. ↑ https://www.geni.com/people/Maren-Let/6000000001009251311
  14. ↑ https://www.geni.com/people/Margretha-von-Eisenberg-navnet-ses-skrevet-som-Margrethe-og-med-og-uden-Schmidt/6000000011671337106
  15. ↑ https://wiberg-net.dk/969-71-Ronne-K.htm
  16. ↑ https://www.geni.com/people/Magdalene-Worm-Fabricus/4950540552900100063
  17. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_Nielsen_May
  18. ↑ https://snl.no/Peder_Griffenfeld
  19. ↑ https://www.geni.com/people/Elise-Rohde/6000000006953081940
  20. ↑ https://www.geni.com/people/Thomas-Bartholin-den-%C3%A6ldre/6000000000273074735
  21. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/927424.pdf
  22. ↑ https://www.geni.com/people/Peter-Hansen-Fabricius/6000000006953584315
  23. ↑ https://wiberg-net.dk/1475-Broager.htm
  24. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I17853&tree=2
  25. ↑ https://horsensleksikon.dk/del_af_egebjerggards_historie/#del-af-egebjerggrds-historie
  26. ↑ https://www.geni.com/people/Gregers-Pedersen-Elysin/6000000032998321705
  27. ↑ https://folkebladet.net/flemloese/assens-historie-i-flemloese-kirke/
  28. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/Hans_Mikkelsen_-_biskop
  29. ↑ https://wiberg-net.dk/153-Broby-N.htm#LauritsLunde
  30. ↑ https://www.geni.com/people/Hans-Willumsen-Lange-til-Asmild-Kloster/6000000011428579002
  31. ↑ https://da.wikipedia.org/wiki/Christian_Fursman
  32. ↑ https://www.geni.com/people/Christian-Fursmann/6000000020191817133
  33. ↑ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nes_(Romerike)&wprov=rarw1
  34. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5428&tree=2
  35. ↑ https://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I130725&tree=Hemne
  36. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I63531&tree=2
  37. ↑ https://da.wikipedia.org/wiki/Danske_adelssl%C3%A6gter
  38. ↑ https://da.wikipedia.org/wiki/Scheel_(adelssl%C3%A6gt)
  39. ↑ https://da.wikipedia.org/wiki/Skeel
  40. ↑ «Reimers» B 10: https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/D0EC7B19-F4FD-4F2B-9862-FF49DBC59736.jpeg
  41. ↑ https://www.ronlev.dk/bibliotek/2253.pdf
  42. ↑ https://www.geni.com/people/Pernille-Ottesdatter-Langemack/6000000009704456551
  43. ↑ https://no.wikipedia.org/wiki/Mantova
  44. ↑ https://www.geni.com/people/Frantz-Rantzau/6000000176010898916
  45. ↑ http://www.gravstenogepitafier.dk/bested3.htm
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bruker:Axel_Scheel&oldid=2744470»