Faksimile frå Michael Østgaards minneskrift over faren Soland Jonsen. 1827.
Soland Jonsen Østgaard (fødd i Os i Østerdalen8. februar1748, død same stad 11. juli1826) var gardbrukar og handverkar på Nirstu Østgarden i Dalsbygda i Os. Han var far til Michael Østgaard og farfar til Nikolai Ramm Østgaard. Soland Jonsen var etter si tid og sin stand ein opplyst mann. Sonen Michael omtalar faren nettopp som ein opplyst bonde. Han hadde stor leselyst, og åtte sjølv «adskillige gode Bøger, især af Holberg».
Skrivemåten av namnet til Soland Jonsen følgjer her Michael Østgaard i den handskrivne Min Faders Minde frå 1827. I Bygdeboka for Os er skrivemåten lagt nærare det ein kan rekne med var den lokal uttalen i samtida, i moderne rettskriving: Solan Jonssen Østgarden, i daglegtale Solan Nirsen (dativ av bruksnamnet Nirstu.) Les mer…
Datterdattera Olaug Løken skrev i 1921 en biografi om Rikke Jenssen, som gikk over to nummer av bladet Nylænde. Uheldigvis er dødsåret feil i artikkeltittelen.
Fredrikke Johanne Christiane Jenssen (født 13. februar 1798, død 3. april 1874) var husfrue på Vinje bruk i Mosvik fra 1820, da ektemannen Anthon P. Jenssen (1794-1862) ble den første eieren fra Trondheimsfamilien Jenssen.[1][2][3][4]
Hun var født i Trondheim, hvor faren Bendix Støren (1760–1846) var prest ved Hospitalet, senere i Vår Frue kirke.[5]
Anthon og Rikke Jenssen fikk 10 barn, hvorav 8 levde opp og fikk egne etterkommere.[4] De hadde i tillegg en niese som pleiedatter.[1]
Cathrine (1821-1901) giftet seg med grosserer Christian A. Lorck (1813-1895) i Trondheim
I sin biografi om mormora trekker Olaug Løken blant annet fram at hun hadde «en makeløs adminsitrationsevne» til å styre den store husholdningen, og at hun var kunnskapsrik og en god forteller med god sangstemme.[1] Løken mente også at hun var både gavmild og nøysom, og således hadde funnet den balansen som Løken oppfattet som et ideal. Slektshistorikeren William K. Støren beskriver hennes som bredt utdannet i flere fag, takket være farens innsats. Videre som kunnskapsrik, med vid «åndelig horisont» og med en evne til «å få fram det beste hos alle som hun kom i kontakt med.»[2]
Anthon og Rikke Jenssen flytta i 1849 til Havstein i Strinda/Trondheim, og overlot drifta av Vinje bruk til Benedikt. Da hun ble enke, flytta hun fra Havstein til en leilighet i Collinsgate i Trondheim sentrum. Da hennes mangeårige tjenestekvinne «madam Kjeldsberg», Anne Marie Kjelsberg,[7] døde i 1868, valgte hun å avslutte sin egen husholdning.[1] Sine siste år bodde hun hos Sophie og Fredrik Bødtker.[2][8]
↑ 4,04,1Morten Olsen Haugen. «Anthon P. Jenssen». Side 7-11 I: Vinje bruk i 200 år: årbok for Mosvik 2020. Redigert av M.O. Haugen. Utgitt av Mosvik museum og historielag, 2020. ISBN 978-82-91273-36-5
↑Thaulow, Chr.. Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede. Trondhjem. 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 185
↑Berg, Kaare. Stjørdal : fra strandsted til storsamfunn. Utg. Boknemnda for historielaga i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 125
Steinar Bastesen (født 26. mars 1945 i Dønna, Nordland, død 18. februar 2024 i Brønnøysund) var kystfisker og grunnlegger av Kystpartiet. Han satt på Stortinget fra 1997 til 2005. Bastesen var også en svært aktiv hvalfanger, og forsvarte denne fangsten energisk i offentligheten. Særlig huskes konflikten med miljøaktivisten Paul Watson på 1990-tallet. Les mer…
Øyskogen med gravhaugar og furutre.
Foto: Olav Momrak-Haugan
(2010)
Øyskogen ligg midt i sentrum av Fyresdal og like ved Moland kyrkje. Dette er eit parkliknande område med mange svære furutre og ei rekke med gravhaugar, meir enn 20 i talet. I dette landskapet er det så etter kvart kome til ei gruppe med bygningar av ulik slag som utgjer ein del av Fyresdal Bygdemuseum. Presten Iver Andreas Teisner var og ordførar ein lengre periode. Han gjorde ein heilt utruleg innsats for kommunen og som takk for dette fekk han ein stor bauta sentralt i området.Øyskogen er ein mykje bruka stemneplass, og det er Fyresdal kommune sin 1000-års stad. Les mer…
Emilie på scenen. Hun var kjent for å danse på skårene fra knuste glassflasker.
Emilie Brown (født 1874 i Liberia, død 1940) var sirkusartist, og turnerte i Norge i mange år, etter hvert med fast base i Lillestrøm. Artistnavnet hennes er skrevet på mange ulike måter: Gouma, Goma, Guma, Gunna. Hun var gift med artisten og sirkusdirektøren Thom Brown (1870–1937) Les mer…