Middelalderens Oslo
Middelalderens Oslo lå i det som nå er Bydel Gamle Oslo. Byens grunnleggelse settes gjerne til år 1000, og det ser ut til at det er en gang mellom begynnelsen og midten på 1000-tallet at stedet tok form som en by, og at noen av de bygningene som senere skulle gjøre den til landets hovedstad kom på plass. Dette sammenfaller med overgangen fra vikingtid til middelalder, som man gjerne setter til midten av 1000-tallet. Denne middelalderbyen gikk gjennom mange endringer, og møtte sitt endelikt ved bybrannen i 1624. Etter brannen ble byen flyttet, og Christiania vokste opp i skyggen av Akershus festning. Det gamle Oslo overlevde fordi folk hadde sine tomter der, og bygde opp igjen uavhengig av hva kongen sa, men skiftet fullstendig karakter. På 1800-tallet ble mye gjenfunnet i forbindelse med arbeidet med jernbanen, men mye ble også gravet ned under jernbanelegemet. I det neste århundret skulle bilveiene bidra enda mer til å dekke til det gamle Oslo. Mot slutten av 1900-tallet begynte man igjen å ta det fram i større grad, slik at mange ruiner nå er tilgjengelige for publikum.
Gatenettet
Oslo hadde et gatenett som var basert på vest-østgående allmenninger og nord-sørgående streter. Noen av gatene er kjent fra skriftlige kilder, og man har også funnet spor etter dem under arkeologiske undersøkelser.
- Nordre strete: Fra Hallvardskatedralen og Oslo bispegård langs dagens Oslo gate. Sammen med Vestre strete også kalt Langstrete.
- Vestre strete: Fra Mariakirken på Øra til katedralen og bispegården, deretter over i Nordre strete.
- Østre strete: Fra Kongsgården på Øra til katedralen og bispegården. Muligens kalt Søndre strete sør for Clemensallmenningen.
- Bispeallmenningen: Fra bryggene til Hallvardskatedralen, nær dagens Bispegata.
- Clemensallmenningen: Fra bryggene til Geitabru.
Man kjenner gjennom arkeologiske undersøkelser også to allmenninger, en mellom Bispe- og Clemensallmenningene, og en mellom Kongsgården og Clemensallmenningen som ser ut til å ha ført fra bryggene til Nikolaikirken.
Gatene ble tidlig brolagt med trevirke, og senere la man stein. Det er funnet spor etter begge stadier i flere av gateløpene.
Bygninger
En rekke bygninger fra middelalderens Oslo er kjent både fra skriftlige kilder og arkeologiske funn. Enkelte rester er også inkorporert i senere bygninger.
Navn/beskrivelse | Type | Reist | Sted | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
Bispeborgen | Bisperesidens | 1200-tallet | Oslo Ladegård | Revet etter reformasjonen. Oslo Ladegård bygget over; det såkalte Bisp Nikolaus' kapell bevart. | |
Clemenskirken | Kirke | 1000-tallet | Middelalderparken | Oppr. trekirke, stein fra 1100-tallet. Ant. revet 1540-åra. Synlige ruiner. | |
Fransiskanerklosteret | Kloster | Før 1291 | Oslo Hospital/Gamlebyen kirke | Under hospitalet og kirken; deler av klosterkirken markert utenfor Gamlebyen kirke. | |
Hallvardskatedralen | Kirke (domkirke) | Før 1130 | Minneparken | Overlevde brannen 1624, revet etter 1669. Synlige ruiner. | |
Kongsgården | Kongsgård | 1000-tallet | Middelalderparken | Synlige ruiner. | |
Korskirken | Kirke | 1200-tallet | Minneparken | Synlige ruiner. | |
Mariakirken | Kirke | 1000-tallet | Middelalderparken | Oppr. trekirke, stein fra 1100-tallet. Revet 1542. Synlige ruiner. | |
Nikolaikirken | Kirke | Sørenga | Ingen synlige ruiner (under jernbanen). | ||
Nonneseter kloster | Kloster | Før 1150 | Schweigaards gate og Grønlandsleiret | Spor under Schweigaards gate 50, ingen synlige rester. | |
Olavsklosteret | Kloster | 1239 | Minneparken | Oppløst 1537, ny bispegård i ruinene. Synlige, omfattende ruiner og rester i bispegården. |
Kilder
- Schia, Erik: Oslo innerst i Viken, Aschehoug, Oslo 1991
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010