Haldenvassdraget

Sideversjon per 5. apr. 2024 kl. 12:38 av Leharu (samtale | bidrag) (Lagt til bilde)

Haldenvassdraget strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved Dragsjøhanken i Nes på Romerike på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes og kilder nord for Flolangen og til det siste stykket til Halden som er elva Tista til den renner ut i Iddefjorden.

Haldenvassdraget
Map Haldenwaterway with neighbour waterways.jpg
Kart over Haldenvassdraget med omkringliggende vannveier
Basisopplysninger
Lengde: 149,5 km
Samlet fall: 268 m
Middelvannføring: 698 m³/s
Nedslagsfelt: 1584,24 km²
Kilde: Dragsjøhanken 7 km sør for Årnes og kilder nord for Flolangen
Høyde ved kilde 268 moh.
Utløp: Iddefjorden ved Halden
Høyde ved utløp: 0 moh.
Renner gjennom: Akershus, Østfold
Sideelver: Haretonelva, Lierelva, Korselva, Mjerma
Deler av Haldenvassdraget er opparbeida som kanal med sluser. Her Ørje sluser i Østfold.
Foto: Siri Iversen (2012).
Bryggemiljø på Skulerud i Aurskog-Høland. Her var den tidligere endestasjonen for Urskog-Hølandsbanen, og de reisende kunne stige ombord i båt videre til Tistedal.
Foto: Leif-Harald Ruud (1992).

Kjennetegn

Det er et typisk lavlandsvassdrag som består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold. Den totale lengden er 149,5 km, hvorav rundt 90 km er elveløp og resten gjennom innsjøer. Nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange og til dels grunne sjøene.

Vannkvalitet

De store sjøene i vassdraget har vært overvåket systematisk siden 1975 og det finnes også resultater tilbake til 1965. Det spesielle med Haldenvassdraget er at det er til dels store problemer med vannkvaliteten øverst i vassdraget og at vannkvaliteten gradvis blir blir bedre mot utløpet.

De øvre delene er særlig utsatt for landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler som påvirker vannkvaliteten, i tillegg er det også sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i Bjørkelangen, fra tid til annen også i nedenforliggende innsjøer. Vannkvaliteten blir bedre nedover i vassdraget, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune.

Deler av området er påvirket av langtransportert forurensning og forsuret. Det pågår utstrakt kalking i vassdraget.

Vannveier

Øverste kilder ligger ved Dragsjøhanken på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes i Akershus. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag som karakteriseres ved store, forholdsvis grunne innsjøer (Bjørkelangen, Øgderen, Rødnessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Asperen og Femsjøen) med korte elvestrekninger mellom.

De viktigste elvene i vassdraget er Haretonelva, Lierelva, Hølandselva, Ørjeelva, Strømselva, Skotsbergelva, Stenselva og Tista.

Innsjøene i vassdraget er, sortert fra nord til sør:

Navn Kommune Areal Meter over havet Tilløp Avløp Bilde
Flolangen Nes 0,34 km² 190 moh  
Øysjøen Nes/Aurskog-Høland 0,20 km² 187 moh
Floen (Ulviksjøen) Aurskog-Høland 2,30 km² 179 moh Haretonelva  
Bjørkelangen Aurskog-Høland 3,03 km² 124 moh Lierelva Henger sammen
Botnersjøen (Åklangen) Aurskog-Høland 0,35 km² Henger sammen Foss  
Fossersjøen Aurskog-Høland 0,30 km² 119 moh Foss Hølandselva  
Tilførsel fra vest:
Tunnsjøen/Øgderen
Aurskog-Høland 0,85 km²/12,65 km² 200 moh./135 moh. Korselva Hølandselva  
Tilførsel fra øst:
Setten/Mjermen
Aurskog-Høland 11,63 km²/6,87 km² 166 moh./165 moh. Mjerma Hølandselva  
Skulerudvannet Aurskog-Høland 1,82 km² 118,6 moh Hølandselva Skirfossen  
Rødenessjøen Marker 15,10 km² 118 moh Skirfossen Ørjeelva  
Øymarksjøen Marker 15,10 km² 107,6/108,6 moh Ørjeelva Strømselva  
Aremarksjøen Aremark 7,40 km² 104,4/106,1 moh Strømselva Skotsbergelva  
Aspern Aremark 7,20 km² Skotsbergelva Stenselva  
Femsjøen Halden 10,40 km² 78,5/79,5 moh Stenselva Tista  

Plante- og dyreliv

Vassdraget har et interessant plante‑ og dyreliv. Fiskefaunaen er rik og inneholder en rekke fiskearter. Det er særlig hvitfisk med ulike karpefisker, abbor og gjedde som dominerende arter. Det er også edelkreps i vassdraget, men den er truet av krepsepest som har opptrådt ved flere anledninger og ført til massedød. I utløpselva Tista er en laksebestand blutt reetablert i senere år.

I flere av innsjøene lever forskjellige arter små krepsdyr med en spesiell innvandringshistorie. Det forekommer også arter som ellers i Europa er vanlige, men som bare når opp til de sørligste deler av vårt land.

Kraftverk

Fallene mellom Ørje og Halden utnyttes i fem kraftverk, og innsjøene er regulert et par meter. Kraftverket med den største produksjonen er Tistedalsfoss kraftverk fra 1955, utvidet i 1976 med en midlere årsproduksjon på 107,6 GWh, kraftverket med den høyeste reguleringen er Brekke kraftverk fra 1924 som har en inntaksdam som er 26,6 meter høy.

Kraftverk Kommune Satt i drift Modernisert Midlere årsproduksjon Fall Bilde
Skonningsfoss
oppr. Ankers kraftstasjon
Halden Tidl. 1900-tallet 1997 12,6 GWh 7,7 meter  
Tistedalsfoss Halden 1907 1955/1976 107,6 GWh 66,1 meter  
Brekke kraftverk Halden 1987 5,6 GWh 15-26,5 meter  
Strømsfoss Aremark 1920 1994 2,5 GWh 2,5 meter  
Ørje Marker 1943 2007 9,7 GWh 9,5 meter  

Vassdraget har siden 1973 vært vernet mot ytterligere kraftutbygging.

Haldenkanalen

 
Tømmerrenna forbi Tistedalsfossen, bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i Haldenkanalen fra Femsjøen til Tista. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.

Utdypende artikkel: Haldenkanalen

For å gjøre det lettere å fløte tømmer og å transportere varer til indre deler av Akershus og Østfold til Tistedalen i Halden ble det anlagt flere kanaler og sluser. Brekke sluser i Stenselva mellom Aspern og Femsjøen er de høyeste i Nord-Europa. Andre viktige sluser var Krappeto, neddemmet i 1924 i forbindelse med etableringen av Brekke kraftverk, Strømsfoss og Ørje. Strekningen som ble kanalisert, innledningsvis under ledelse av Engebret Soot kalles Haldenkanalen.

Sluse Meter over havet Løftehøye Kamre Etablert Bilde
Brekke sluser 79-105,6 26,6 meter fire kamre 1857, dagens anlegg fra 1924  
Krappeto sluser 14 meter fire kamre 1857, neddemmet i 1924  
Strømsfoss sluser 106/108 2 meter ett kammer 1857-1860  
Ørje sluser 108/118 10 meter tre kamre 1857-1860  

Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.

Kanalen ble brukt til tømmerfløting fram til 1982, og brukes i dag av turistbåter i sommerhalvåret. DS «Turisten» har siden juni 2009 gjenopptatt sin tidligere turisttrafikk om sommeren.

Litteratur