Lokalhistoriewiki:Hovedside

Månedens lokalhistoriske verk I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalhistoriske verk» framhever vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt stående for ettertiden som særlig nyskapende. Vi fokuserer også på forfatterne bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie. Månedens dugnad Postkort med to Setesdalskvinner i bunad. Foto: Ferdinand Køhn/Nasjonalbiblioteket (1910) Vi går inn i vårmånedene, og mange finner fram bunadene fra skapet. Derfor ønsker vi oss artikler om bunader, kofter og folkedrakter for alle aldre og kjønn. I vår bunad- og draktliste har vi en omfattende oversikt over ulike bunader, folkedrakter og samiske kofter, men svært få av disse har egne artikler. Det ønsker vi å gjøre noe med! Har du eller noen du kjenner en bunad? Skriv gjerne en artikkel - den trenger ikke være uttømmende: alle monner drar. Har du ikke tid til å skrive blir vi også glade for bilder. Kanskje vil ett av våre eldre fotografier inspirere deg til å skrive en artikkel? Skriv også gjerne om bunadssølv, kniver, tilbehør som strømper, særegent skotøy som Dufsesko, band av alle slag, hode- og håndplagg som Flesbergvanter. Vi ønsker oss også sterkt bidrag til en overgripende artikkel om bunad- og folkedraktbruk som fenomen. For det er ikke bare de gamle folkedraktene som har forandra seg over tid - også de moderne bunadene forandrer seg i tråd med tidas mote. Bunadbruk i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis kom på UNESCOs verdensarvliste i desember 2024. Se alle artikler i Kategori:Folkedrakter og bunader Samisk drakttradisjon, se liste i artikkelen Forslag til artikler: Kvendrakta, Beltestakk, Kjønnsnøytral bunad, Lyngen-kofta, Setesdalsbunad, Kautokeino-kofta, Skautefelling, Luhkka. Sjekk ut på Lokalhistoriewiki Kommende månedsdugnader Andre dugnadsoppgaver. Her finner du blant annet: Bilder som mangler informasjon. Kan du hjelpe oss med å finne ut av hvor, hvem eller hva bildene viser? Artikkelspirer som du kan hjelpe til å vokse seg store og sterke Bilder som ikke er brukt i artikler ennå Artikler som andre brukere ønsker hjelp med Artikler vi ønsker oss Bilder vi ønsker oss Delprosjekter i Lokalhistoriewiki Mal:Bildespørsmål 2026-12 Smakebiter fra artiklene Gruppebilde av Norges Handelsstands Forbund, hvor Frederiksen før sin død satt i styret, utenfor hovedbygningen mot hagen på Melbo hovedgård i juni 1933. Foto: Gustav Lind/Oslo Museum Frederik Christian Frederiksen (født 31. august 1865 på Melbu i Hadsel kommune, død 30. desember 1929 i Trondheim) var kjøpmann, væreier og industrigründer. Han var en av pionerene i industribyggingen i Nord-Norge på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Han drev handelsstedet Melbu opp til å bli et viktig næringslivssentrum i Vesterålen og spilte en viktig rolle i moderniseringen av den nordnorske fiskeflåten og fiskeforedlingsindustrien.   Les mer … Borgerbevæpningen i Holmestrand. Foto: Graarud, G.: Holmestrand og omegn, Forlaget Norge, 1906-1929, Kristiania, 1907. Borgervæpning, også kalt borgerbevæpning, var en plikt som lå på byborgerskapet i mange europeiske land til å danne væpnede avdelinger til ordensvern og forsvar av byen. Slike ordninger hadde eksistert i norske byer siden middelalderen da alle våpenføre menn i byene hadde hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar. Utover på 1500– og 1600-tallet var det vanlig at byene stilte borgerkorps i ufredstider, og faste borgerkorps ble først opprettet utover på 1700-tallet. Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av 1800-tallet.   Les mer … Endestasjonene var datidens signalbygg. Bergen nye stasjon fra 1913 kan betegnes som en katedral for tog. Ark.: Jens Zetlitz Monrad Kielland. Foto: Hermann Christian Neupert/Nasjonalbiblioteket Bergensbanen er i dagligtale ensbetydende med jernbanesambandet mellom Bergen og Oslo. Etter at den sammenhengende sporforbindelsen var ferdig i 1909, er både infrastrukturen og togenes kjørerute blitt endret. Bergensbanen er slik sett et begrep med skiftende geografisk innhold. Togenes opprinnelige kjørerute var Bergen-Voss-Hønefoss-Roa-Kristiania Østbanestasjon. Under andre verdenskrig fulgte togene ruten Bergen-Voss-Hønefoss-Hokksund-Drammen-Oslo Vestbanestasjon, sågar med elektrisk drift Drammen-Oslo V for å spare mangelvaren kull. Etter krigen gjenopptok togene ruten over Roa. I 2016 fremføres persontogene ordinært via Drammen til Oslo Sentralstasjon og unntaksvis over Roa. Godstogene går over Roa til Grefsen og videre over Alnabanen til Alnabru godsterminal.   Les mer …

Ukas artikkel Telegrafbygningen - hvor Bergen Kringkastingselskap A/S hadde sin sender. Foto: Anders Beer Wilse. Bergen Kringkastingselskap A/S var et privat kringkastingsselskap. Det eksisterte fra 1926 til 1933, da NRK innløste selskapet for kr. 35.000. NRK videreførte sendingene i Bergen lokal 1937-1961. Formannen i Bergen Radio Amatør Klub, ingeniør Sigurd Indrehus, introduserte i begynnelsen av mai 1925 egen kringkastingsstasjon for Bergen som klubbens mål. Modellen var etableringen av Kringkastingsselskapet A/S i Kristiania. Bergen Kringkastingselskap A/S ble konstituert 20. januar 1926, og mottok konsesjon fra Handelsdepartementet datert 19. mars 1926. Konsesjonsområdet var Bergen by med en radius på 150 kilometer, pluss litt av Sogn og Fjordane som lå innenfor 150 kilometer fra Bergen.Les mer... Ukas bilde Tuomainengården i Vadsø: Alf Tuomainen og en ukjent mann har hengt opp badstulimer på tunet.. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 86 399 artikler og 237 647 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. Les mer...