Milorg i Lillestrøm
Milorg i Lillestrøm var i aktivitet gjennom hele krigen, blant annet med radiosendinger til London, illegale aviser, våpenslipp og annet. Lillestrøm var organisert sammen med resten av Skedsmo. I 1943 opplevde avsnittet en omfattende opprulling, men aktiviteten ble raskt gjenopptatt.
Organisering
Lillestrøm var organisert som del av Milorg distrikt 1213 sammen med Skedsmo bygd. Strømmen lå under distrikt 1212 sammen med Lørenskog – se bilde av styrkeoppsett fra Forsvarets Overkommando i eksil i England 15. mars 1945 under.
Se også Slippsted for Milorg gruppe 121 og Milorgaktivitetene i Skedsmo.
Kaotisk 9. april 1940
Lillestrøm kommune virket å være lite forberedt på at det kunne komme et overfall. Bombingen på morgenen 9. april ga støtet til at det ble gjort en del raske beslutninger som ikke alle var særlig vel gjennomtenkt. Som en første reaksjon valgte Herredsstyret å søke tilflukt i losjehytta ved Heiavannet i Fet, der de rigget seg til og ble noen dager.
Heiavannet
Området ved Heiavannet ble et hvert et sted hvor mange fra Lillestrøm søkte tilflukt. Også folk i motstandsbevegelsen søkte dit. Det var hensiktsmessig, men ulempen var at det var jevnlige tyske kontroller på Fetsundbrua over Glomma. Tor Arnessen forteller at han som åtteåring opplevde en kontroll hvor noen av Max Manus sine menn ble tatt.
Ledere og andre kjente medlemmer
Wilhelm Tveiten ved Tarzan fabrikker var første avsnittssjef. Høyesterettsadvokat Reidar O. Arnesen var neste avsnittssjef. Andre fremtredende Milorgmedlemmer var disse:
- Fotograf Bernt Bryde
- Everkbestyrer Reidar Quamme,
- Overingeniør Alf Hagen på Kjeller flyfabrikk
- Kolbjørn Halvorsen
Kolbjørn Halvorsen (1921-). Foto 2021.
Milorg distrikt 12 struktur fra Norwegian High Command i eksil i England 15. mars 1945.
Reidar Odd Arnessen og Alf Hagen var svogere - her fotografert etter krigen.
Sportsartikkelfabrikken Tarzan annonse.
Wilhelm Tveiten
Tveiten var leder av Sportsartikkelfabrikken TARZAN i Lillestrøm. Gjennom sitt virke kom han i kontakt med mange mennesker som kunne yte en innsats i motstandsarbeidet. Videre er det kjent at han i fabrikken fikk laget enkle og effektive løsninger for å kunne transportere papirer og gjenstander skjult for okkupantenes kontroller. Én løsning var å legge papirene inne i sykkelstyret.
Reidar Odd Arnessen
Høyesterettsadvokat Reidar O. Arnessen var neste avsnittssjef. Sønnen Tor Arnessen (1936-) har fortalt dette om sin far: Reidar Odd Arnessen (1903-1970) var bosatt i Thorvald Lammers gate i Lillestrøm. Han ble i sin tid landets yngste høyesterettsadvokat, og førte nærmere 1200 straffesaker gjennom sin karriere. Etter at han ble Milorgleder opplevde Arnessen å bli skygget av en mann med en schäferhund som tok inn i nabohuset i Thorvald Lammers gate. Mannen var ikke flink nok til å dekke over hva han var der for, så etter at Arnessen ble klar over det klarte han helt å unngå ytterligere forulempninger.
Bernt Bryde
Bryde hadde fotografforretning i Storgata (nr. 18?). Hit kom folk med sine filmer til fremkalling – så lenge det var fotofilm å få kjøpt. Etter hvert ble det som så mye annet rasjonert eller helt borte fra forretningshyllene. Men tyske soldater hadde tilgang til film, og flere av disse kom til Bryde for fremkalling og kopiering. Bryde sørget da for å lage doble sett av bilder som kunne ha interesse for de allierte – det ene settet sendte han via Milorgkontakter til England. Vi har ellers fått opplyst at Bryde fikk opptak fra østerrikske soldater med antipatier mot Hitler, disse gikk til England samme vei. Bryde var også engasjert i samarbeidet med Milorg i Rælingen og Strømmen, bl.a. fikk de sørget for at en del våpen fra det store våpenslippet i Enebakk i april 1945 havnet i Lillestrøm etter først å ha ligget mellomlagret ved Øvre Rælingsvei.
Tegningen av Reidar Quamme, fange nr. 6342 er laget på Grini av Norsk Ukeblads faste tegner Gunnar Bratlie 1. påskedag 1943. Den ble smuglet ut og sendt hjem til hans kone av en ukjent konditor fra Skien.
Reidar Quamme var sjef for Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk fra 1938 til 1971.
Tysk etterlatenskap: Everket fikk sin første bil i 1946. Bilen var en tidligere tysk ambulansebil. Den ble kalt Blå Maria.
Reidar Quamme
Quamme var leder av Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk, og måtte rette seg etter pålegg fra okkupasjonsmakten. Tyskerne påla everket å føre strøm til den tyske brakkeleiren i Nittedalsgata på Volla og øke kapasiteten til Kjeller flyplass. Dette gikk på bekostning av øvrige leveranser, og strømutkobling ble ofte resultatet.
Reidar Quamme var ikke leder for Milorg, men han drev med illegal virksomhet på flere områder. Som leder av det tyskerne omtalte som "Quamme-gruppen" ble han dømt til tre års tukthus. Denne gruppen organiserte transport av norske jøder videre fra Oslo over til Sverige. Gruppen ble infiltrert av en angiver fra Oslo, og flere av de involverte ble tatt og fikk tukthusdommer. Dommen Quamme fikk var oppsiktsvekkende lav og "i strid med forordningene", og den ble senere omgjort av høyere myndigheter i Berlin til dødsdom. Etter krigens slutt fikk Quamme vite at han ble reddet av det rigide tyske systemet ved at de ikke fikk organisert transport fra Tyskland tilbake til Norge slik at han kunne bli skutt på Trandum i samsvar med reglementet. Sett i lys av at det ukentlig ble henrettet hundrevis av fanger i Brandenburg tukthus, der Quamme satt og kunne høre dunkene fra giljotinen, var dette et paradoks som ikke var lett for ham å begripe i ettertid. Tegningen av Reidar Quamme er laget på Grini 1. påskedag 1943 av Norsk Ukeblads faste tegner Gunnar Bratlie, den ble smuglet ut og sendt hjem til hans kone av en ukjent konditor fra Skien.
Alf Hagen
Alf Hagen er omtalt annet sted. Som en meget betrodd motstandsmann ble han av Forsvarets Overkommando bedt om å overta Kjeller flyfabrikk fra den tyske ledelsen 10. mai 1945.
Kolbjørn Halvorsen
Kolbjørn Halvorsen er også omtalt annet sted. Han hadde varierte Milorgoppdrag både før og etter fredsslutningen i 1945.
Kilder
- Muntlig kilde: Tor Arnessen.
- Muntlig kilde: Ole Hagen.
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. 2. Utg. Kommunen. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skedsmo : en historie om samhold og splittelse. Utg. Scandinavian Academic Press. no#. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |