Smakebiter fra artikler
Jeanette og Søren Bothner.
Foto: Utlånt fra familien
ble opprettet i
1971 ved at 90 prosent av aksjene i Søren Bothners suksessfulle bedrift,
Brødr. Bothner A/S i
Harstad, ble overført til fondet.
Legatets formål er å bidra til at den kjernevirksomhet som ved legatets opprettelse ble utøvet ved Det Norske Radiumhospital, til enhver tid kan utøves til almenhetens beste, spesielt til fordel for befolkningen i Nord-Norge. I dette ligger det den begrensning at det kun er Det Norske Radiumhospital og dets forskningsinstitutt som kan tilgodeses. Legatet er en frittstående stiftelse, og ikke en del av Radiumhospitalets legater, men begge stiftelsene arbeider tett sammen for at Radiumhospitalet og dets forskningsinstitutt fortsatt skal kunne kjempe i fremste rekke i kampen mot kreft.
Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av
Harstad krematorium, den ene av de to klokkene i
Harstad kirke og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone
Jeanette Bothner (
1903-
1980) å opprette Jeanette og Søren Bothners Legat.
Les mer…
Datterdattera
Olaug Løken skrev i 1921 en biografi om Rikke Jenssen, som gikk over to nummer av bladet
Nylænde. Uheldigvis er fødselsåret feil i artikkeltittelen.
Fredrikke Johanne Christiane Jenssen (født 13. februar 1798, død 3. april 1874) var husfrue på Vinje bruk i Mosvik fra 1820, da ektemannen Anthon P. Jenssen (1794-1862) ble den første eieren fra Trondheimsfamilien Jenssen.[1][2][3][4]
Hun var født i Trondheim, hvor faren Bendix Støren (1760–1846) var prest ved Hospitalet, senere i Vår Frue kirke.[5] Ekteparet Jenssen fikk 10 barn, hvorav 8 levde opp og fikk egne etterkommere.[4] De hadde i tillegg en niese som pleiedatter.[1]
Anthon og Rikke Jenssen flytta i 1849 til Havstein i Strinda/Trondheim, og overlot drifta av Vinje bruk til Benedikt. Da hun ble enke, flytta hun fra Havstein til en leilighet i Collinsgate i Trondheim sentrum. Sine siste år bodde hun hos Sophie og Fredrik Bødtker.[2]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Olaug Løken. «Fredrikke Johanne Christiane Jenssen, f. Støren (1798-1874)»Nylænde. Christiania. 1921. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 81–87, 97–103
- ↑ 2,0 2,1 Støren, Wilhelm K.. Slekten Støren. Trondheim. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 25
- ↑ Fougner, Nic. K. (1946) Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende, s. 46 – Cammermeyer, Oslo.
- ↑ 4,0 4,1 Morten Olsen Haugen. «Anthon P. Jenssen». Side 7-11 I: Vinje bruk i 200 år: årbok for Mosvik 2020. Redigert av M.O. Haugen. Utgitt av Mosvik museum og historielag, 2020. ISBN 978-82-91273-36-5
- ↑ Thaulow, Chr.. Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede. Trondhjem. 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 185
- ↑ Berg, Kaare. Stjørdal : fra strandsted til storsamfunn. Utg. Boknemnda for historielaga i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 125
Eksterne lenker
Portrett av Steinar Bastesen ©Stortingsarkivet/Scanpix
(født 26. mars 1945 i
Dønna,
Nordland, død 18. februar 2024 i
Brønnøysund) var kystfisker og grunnlegger av
Kystpartiet. Han satt på
Stortinget fra 1997 til 2005. Bastesen var også en svært aktiv hvalfanger, og forsvarte denne fangsten energisk i offentligheten. Særlig huskes konflikten med miljøaktivisten Paul Watson på
1990-tallet.
Les mer…
Øyskogen med gravhaugar og furutre.
Foto: Olav Momrak-Haugan
(2010)
ligg midt i sentrum av
Fyresdal og like ved
Moland kyrkje. Dette er eit parkliknande område med mange svære furutre og ei rekke med
gravhaugar, meir enn 20 i talet. I dette landskapet er det så etter kvart kome til ei gruppe med bygningar av ulik slag som utgjer ein del av
Fyresdal Bygdemuseum. Presten
Iver Andreas Teisner var og ordførar ein lengre periode. Han gjorde ein heilt utruleg innsats for kommunen og som takk for dette fekk han ein stor bauta sentralt i området.Øyskogen er ein mykje bruka stemneplass, og det er Fyresdal kommune sin 1000-års stad.
Les mer…
Emilie på scenen. Hun var kjent for å danse på skårene fra knuste glassflasker.
(født 1874 i
Liberia, død 1940) var sirkusartist, og turnerte i Norge i mange år, etter hvert med fast base i Lillestrøm. Artistnavnet hennes er skrevet på mange ulike måter: Gouma, Goma, Guma, Gunna. Hun var gift med artisten og sirkusdirektøren
Thom Brown (1870–1937)
Les mer…
