22. juli-minnesmerke – Hole kommune
Etter terrorangrepene 22. juli 2011 ble det satt opp ulike minnesmerker i hele landet, og også noen i utlandet. Noen er offisielle, andre er satt opp etter privat initiativ i de ulike kommunene som ble berørte. Det har vært sårt og vanskelig for mange og det har vært stort engasjement. Det har til og med vært flere rettssaker om beliggenhet og utforming. Det offisielle nasjonale minnesmerket i Hole kommune har det vært størst strid om, og etter mye støy så var planen at det skulle stå ferdig til 10-årsmarkeringa i 2021. 7. mai 2021 opplyste imidlertid regjeringa i en pressemelding at minnestedet på Utøyakaia ikke ble ferdig til tiårsmarkeringen allikevel. [1]
Lørdag 18. juni 2022 (10 år, 10 måneder og 24 dager etter terrorangrepet), ble det nasjonale minnesmerket åpna på Utøyakaia av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), leder i støttegruppa Lisbeth Røyneland, ordfører i Hole kommune Syver Leivestad (H) og leder i AUF, Astrid Hoem (f. 1995). [2]
Nasjonalt minnesmerke i Hole kommune
Terrorren 22. juli 2011 utspant seg først i Regjeringskvartalet, deretter ute på Utøya i Hole kommune i Buskerud. Hole kommune takka nei til den private gaven med Nico Widerberg-monumentet, siden kommunen skal ha et nasjonalt minnesmerke på landsida. Regjeringa Stoltenberg satte ned en styringsgruppe som skulle komme med forslag til utforming og plassering. Det ble utlyst en konkurranse som den svenske multikunstneren Jonas Dahlberg vant. Dahlberg skulle utforme tre minnesteder; Memory Wound på Sørbråten i Hole kommune, "Time and Movement" og "Dialogue for the Future" i Oslo og oppdraget var at de skulle ha en sammenheng. Det kom imidlertid så store protester på Memory Wound og flere naboer gikk til rettssak, slik at hele prosjektet på Sørbråten ble skrinlagt og kontrakten med kunstneren terminert. Dahlberg har laga videodokumentar om prosjektene. [3] AUF ønska ikke en opprivende rettssak mot naboer om Sørbråtenprosjektet, så de tilbød staten å legge monumentet på deres tomt på Utøyakaia for å få på plass det nasjonale monumentet.
Arbeidene med å bygge det nasjonale minnestedet for 22. juli på Utøyakaia starta opp 3. august 2020. Men 16 naboer og andre med tilknytning til stedet, gikk til søksmål mot staten og AUF for å få også dette prosjektet stoppa. De mente blant annet at det er for psykisk belastende å ha et slikt minnested så tett på. Etter mange runder forelå det en rettskraftig dom 8. mars 2021, og minnestedet var planlagt ferdigstilt til 10-årsmarkeringa 22. juli 2021. 7. mai 2021 kom imidlertid regjeringa med annonsering av at minnestedet ikke blir klart til avduking 22. juli 2021 allikevel.
Sørbråten
- I desember 2011 beslutta Stoltenberg II-regjeringa å opprette nasjonale minnesteder etter terrorangrepene 22. juli 2011 på Utøya og i regjeringskvartalet, i henholdsvis Hole kommune og Oslo. Regjeringa etablerte en styringsgruppe som fikk som mandat å vurdere minnestedenes innhold, og presentere forslag til lokalisering og hvordan etableringa av minnestedene skulle organiseres. Styringsgruppa ble leda av Åse Kleveland.
- 20.04.2012: Styringsgruppas innstilling ble lagt fram for Kulturdepartementet (KUD). På dette grunnlaget beslutta regjeringa at det skal etableres offisielle minnesteder som hedrer de døde, overlevende, hjelpemannskaper og frivillige etter angrepene: ett på landsida mot Utøya i Hole kommune, ett midlertidig og ett permanent minnested i regjeringskvartalet som skal åpnes når byggeprosjektet i regjeringskvartalet er ferdigstilt. De to første minnestedene skal stå ferdige 22. juli 2015.
- 30.07.2012: Kunst i offentlige rom (KORO) mottar oppdragsbrev fra KUD og nedsetter et kunstutvalg. Utvalget består av en representant for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, en representant for AUF, en representant utnevnt av regjeringa (Stoltenberg II), en arkitekt, representant for Statsbygg og to kunstkonsulenter fra KORO.
- 19.11.2012: Oppstartsmøte kunstutvalg.
- 09.04.2013: På bakgrunn av styringsgruppas innstilling offentligjorde regjeringa ved fornyingsminister Rigmor Aasrud (AP) at det nasjonale minnesmerket skulle legges til Sørbråten. Regjeringa lyste ut en konkurranse, og de ønska en sammenheng mellom Utøya og regjeringskvartalets minnesmerker.
- 19.06.2013: Kunstutvalgets kunstplan godkjennes av direktør Svein Bjørkås i KORO.
- 20.06.2013: Utlysning av åpen, internasjonal prekvalifisering.
- 10.10.2013: Åtte finalister blir invitert til lukket konkurranse.
- 23.02.2014: Konkurransebidragene presenteres på en utstilling i Rådhusgalleriet.
- 27.02.2014: Juryleder og kunstkonsulent i KORO, Jørn Mortensen, kunngjør at Jonas Dahlberg skal utforme de tre minnestedene (Memory Wound, Time and Movement og Dialogue for the Future).
- 09.04.2014: Åpent folkemøte på Sundvolden Hotell ved Tyrifjorden. Jørn Mortensen (leder av kunstutvalget) presenterer kunstprosjektet, Statsbygg presenterer byggeprosjektet.
- 28.04.2014: Statsråd Jan Tore Sanner (H) kunngjør at Minnested på Sørbråten utsettes i ett år, til 22. juli 2016.
- 10.06.2014: Drøftingsmøte på Sundvolden Hotell. Informasjon til beboere og velforening om prosessen og de videre planer for etablering av minnestedet.
- 02.07.2014: KORO skriver kontrakt med Jonas Dahlberg Studio. Kontraktssum for tre prosjekter (permanent minnested i Hole kommune, midlertidig og permanent minnested i regjeringskvartalet): NOK 17. 000 000,-
- 10.11.2014: Åpent folkemøte på Sundvollen hotell med statsråd Jan Tore Sanner (H) til stede.
- 15.04.2015: Statsråd Jan Tore Sanner (H) mottar rapporten «Psykososiale konsekvenser av nasjonalt minnesmerke i Hole kommune». [4]
- Vinteren 2015/16: KORO gjennomfører møter med Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, Utstranda vel og AUF.
- 05.04.2016: Statsrådene Jan Tore Sanner og Linda Hofstad Helleland (begge H) offentliggjør at Statlig reguleringsplan for nasjonalt minnested på Sørbråten er vedtatt.
- 27.06.2016: 24 Naboer i Hole kommune tar ut stevning mot staten for å få omgjort beslutningen om et nasjonalt minnested på Sørbråten i Hole.
- 08.09.2016: Regjeringa Solberg I v/regjeringsadvokaten fremmer et forliksforslag til naboene ved deres advokat Harald Stabell. Forslaget innebærer en endring i utforminga av minnestedet på Sørbråten.
- 14.09.2016: Naboene ved advokat Harald Stabell avviser regjeringas forliksforslag.
- 09.02.2017: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mottar forslag om mulig lokalisering av minnested på landsida ved Utøyakaia i Hole kommune, fra Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene og AUF.
- 25.04.2017: 24 av naboene til det planlagte minnestedet på Sørbråten har saksøkt staten fordi de mener at verket vil påføre dem stor belastning. 25. april var rettssaken i Ringerike tingrett beramma.
- 15.06.2017: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mottar en rapport fra Statsbygg, som har vurdert Utøyakaia som minnested i Hole kommune i Buskerud. (Fra 01.01.2020 ble Buskerud del av Viken fylke.)
- 21.06.2017: Regjeringa (Solberg I) beslutter at det nasjonale minnestedet i Hole kommune skal etableres ved Utøyakaia. Kontrakten med Jonas Dahlberg om utforming av minnestedene etter 22. juli i Hole og Oslo sies opp i sin helhet. Dette innebærer at hverken kunstverket Memory Wound eller Dahlbergs forslag til minnested i regjeringskvartalet blir realisert. Samtidig er også KORO sitt oppdrag om gjennomføring av minnestedene avslutta.
- 14.05.2020: Hole kommune vedtar med 17 av 23 stemmer detaljplan for nasjonalt minnested på Utøyakaia.
- 28.05.2020: Utøya-naboer går til søksmål mot Hole kommune. Målet er å stoppe minnested-plasseringa på Utøyakaia.
Utøyakaia
- 09.02.2017: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mottar forslag om mulig lokalisering av minnested på landsiden ved Utøyakaia i Hole kommune, fra Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene og AUF.
- 15.06.2017: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mottar en rapport fra Statsbygg, som har vurdert Utøyakaia som minnested i Hole kommune i Buskerud. (Fra 01.01.2020 ble Buskerud del av Viken fylke.)
- 21.06.2017: Regjeringa (Solberg I) beslutter at det nasjonale minnestedet i Hole kommune skal etableres ved Utøyakaia. Kontrakten med Jonas Dahlberg om utforming av minnestedene etter 22. juli i Hole og Oslo sies opp i sin helhet. Dette innebærer at verken kunstverket Memory Wound eller Dahlbergs forslag til minnested i regjeringskvartalet blir realisert. Samtidig er også KORO sitt oppdrag om gjennomføring av minnestedene avslutta.
- 14.05.2020: Hole kommune vedtar med 17 av 23 stemmer detaljplan for nasjonalt minnested på Utøyakaia. [5]
- 28.05.2020: Utøya-naboene går til søksmål mot Hole kommune. Målet er å stoppe minnested-plasseringa på Utøyakaia.
- 03.08.2020 Statsbygg setter i gang med bygginga av det nasjonale minnesmerket ved Utøyakaia, til tross for naboprotester.
- dato. 16 naboer har saksøkt staten og AUF for det planlagte minnestedet for 22. juli ved Utøyakaia.
- 30.11.2020: Oppstart av rettssak i Ringerike tingrett.
- 25.11.2020: Ankesaken ble vunnet av staten og AUF. Bygginga på Utøyakaia kan fortsette inntil søksmålet for å få det stansa er avgjort. Det har Borgarting lagmannsrett bestemt.
- Rettssaken ble i desember 2020 utsatt på grunn av sykdom.
- 07.01.2021: Gjenopptakelse av rettssaken.
- 08.02.2021: Domsavsigelse. Minnesmerket ved Utyakaia kan oppføres. Frist for å anke er satt til 8. mars 2021.
- 08.03.2021: Dommen er rettskraftig, da de 16 naboene til Utøyakaia ikke gikk videre til lagmannsretten med saken om å stoppe bygging av et nasjonalt minnested etter terroraksjonen den 22. juli 2011. Ankefristen gikk ut i dag. [6]
Ringerike tingrett skriver blant annet i dommen:
| Saksøkerne har åpenbart rett i at de uforskyldt må bære belastningene ved å få et nasjonalt minnested i sitt nærområde. Retten har forståelse for at dette oppleves som urimelig. Dette er likevel ikke avgjørende. Slik retten vurderer saken har de hensyn som taler for å etablere et minnested på Utøyakaia større vekt enn de negative virkningene av minnestedet for saksøkerne. | ||
Tingretten mener det ikke er særlig tvil om at etableringa av et minnested etter 22. juli-terroren må sies å ha minst like stor samfunnsmessig betydning som andre inngripende offentlige tiltak, som for eksempel etablering av veier og vindkraftanlegg. Retten mener videre at det vanskelig kan legges til grunn en rettstilstand som ville innebære at minnesteder etter store tragedier skal være underlagt strengere naborettslige betingelser enn andre samfunnsmessige tiltak uten slik tragisk bakgrunn.
Tingretten mener at sakens helt spesielle forhistorie og manglende parallell i rettspraksis gir grunnlag for å frita saksøkerne fra å bære statens sakskostnader.
| Det er saksøkerne som sammen med sine naboer på Utstranda skal leve med og måtte takle de endringer og belastninger minnestedet vil medføre i lokalmiljøet. Slik retten ser det er det av verdi for samfunnet at saksøkerne etter en årelang og for dem smertefull prosess, fikk prøvd saken i sin fulle bredde for domstolene. Saken har av mange grunner vært krevende. Tingretten har likevel ikke vært i vesentlig tvil om utfallet, men legger ikke utslagsgivende vekt på dette ved avgjørelsen av spørsmålet om sakskostnader. Alle forhold tatt i betraktning er det tingrettens syn at tungtveiende grunner gjør det rimelig å frita saksøkerne for kostnadsansvaret. | ||
- 07.05.2021: Regjeringen opplyser i en pressemelding at minnestedet på Utøykaia ikke blir ferdig til tiårsmarkeringen. I pressemeldingen står det:
| Etter dialog med Støttegruppen etter 22. juli og AUF, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet besluttet at det ikke blir en offisiell åpning av minnestedet på Utøyakaia 22. juli i år. Det er to årsaker til dette. Den første årsaken er at pandemien kan legge begrensninger på hvor mange som kan samles ved det nye minnesmerket, noe som kan medføre at ikke alle de pårørende og etterlatte får anledning til å delta på åpningen. Den andre årsaken er at området rundt minnesmerket på Utøyakaia fortsatt vil være en byggeplass, blant annet fordi det bygges en ny adkomstvei ned til kaia. | ||
- 03.06.2022: Kongeparet på offisielt besøk på Utøya. Det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia nesten helt klargjort til deres besøk.[10]
- 18.06.2022: Offisiell åpning av minnestedet. Lørdag 18. juni 2022 (10 år, 10 måneder og 24 dager etter terrorangrepet), ble det nasjonale minnesmerket åpna på Utøyakaia av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), leder i støttegruppa Lisbeth Røyneland, ordfører i Hole kommune Syver Leivestad (H) og leder i AUF, Astrid Hoem (f. 1995). [11]
Minneplaketter på Utøyakaia
På Utøyakaia er det satt opp to minneplaketter med tekst som forteller om terrorangrepene. Teksten er både på norsk og engelsk.
Plakett ved busskuret
På minneplaketten ved busskuret på Utøyakaia står det:
| Utøya har siden 1950 vært et viktig sted i den norske
arbeiderbevegelsens historie. Øya har vært et politisk verksted. Hit har titusener av ungdommer kommet for å jobbe for demokrati, likeverd og solidaritet. Forslag herfra har blitt til nasjonal politikk og har endret menneskers liv.
Det var herfra ungdommene tar ferja over til sommerleiren. Det var her Gro Harlem Brundtland dro fram og tilbake samme dag. Det var dette som ble basen for en av de største redningsaksjonene som har funnet sted på norsk jord. Her stod leirdeltakere som opplevde terroren fra landsiden. Her kom ungdommer som hadde svømt fra øya, eller blitt plukket opp av modige båtfolk i land.
ivaretas, og det måtte legges til rette for nytt liv. Ekstremismen skulle ikke få vinne. Ungdommenes engasjement skulle ikke stoppes med vold. AUF, etterlatte og overlevende gikk sammen om å finne en meningsfull framtid for øya. Fire år etter angrepet startet arbeidet med å gjenoppbygge og fornye Utøya.
Internasjonalt anerkjent som et av verdens viktigste bygg. Lysningen er de berørte sitt eget minnested – et vakkert og fredfylt sted nord på øya. Utøya er fortsatt hjerter i AUF, men i dag strekker øyas betydning seg langt utover arbeiderbevegelsen. Den har blitt et samlingspunkt for engasjert ungdom fra inn- og utland og et sted for diskusjon, toleranse, vennskap og kjærlighet.
som representerer savn, men også redning, mot og livskraft. | ||
Plakett ved steinveggen
På minneplaketten ved steinveggen på Utøyakaia står det:
| Fredag 22. juli 2011 kl. 15:25 eksploderte en bombe
i regjeringskvartalet i Oslo. Bomben var laget av kunstgjødsel og veide 950 kilo. Den gikk av utenfor Høyblokka der Statsministerens kontor og Justis- og politidepartementet holdt til. 3100 personer hadde da sin arbeidsplass i regjeringskvartalet. Om ettermiddagen 22. juli oppholdt ca. 300 personer seg i bygningene og i gatene nær ved. Etter eksplosjonen lå døde og skadde inne og ute i et kaos av knust glass, papirer og bygningsdeler. Redningsmannskaper og frivillige kom til og gjorde det de kunne for å hjelpe.
på AUF (Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon) sin sommerleir på Utøya. 564 personer befant seg på øya, de fleste medlemmer av AUF. Gjerningsmannen var bevæpnet og i politiuniform da han kl. 17:15 tok seg over til Utøya med fergen M/S Thorbjørn.
fikk leirdeltakerne informasjon om eksplosjonen i Oslo. Skytingen på øya utløste panikk. De gjemte seg inne og ute, de løp eller svømte for livet samtidig som de prøvde å hjelpe og berolige hverandre. Det regnet og var glatt, de snublet og skled i skogen og falt ned bratte skrenter mot vannet. De ringte og utvekslet meldinger med familie og venner, noen for å etterlyse hjelp, noen for å berolige. noen for å ta farvel.
Innbyggere i Hole kommune, hyttefolk og campinggjester på land og i båter reagerte raskt og heltemodig. De reddet liv og sørget for at omfanget av skader ikke ble enda større.
Han drepte 69 mennesker. Mange ble påført fysiske og psykiske skader for livet.
I august 2021 slo Oslo tingrett fast at angrepene mot regjeringskvartalet og AUF på Utøya var politisk motiverte og rettet mot det norske demokratiet.
å frakte ungdom over til øya. | ||
Lokale minnesmerker i Hole kommune
Mange hadde behov for å markere sin sympati og medfølese og det kom fort opp spontane minnesteder med blomsterhilsener, kosedyr og minneord, både ved veien og ute ved Utvika Camping, der mange ungdommer ble tatt imot terror-fredagen i 2011.
Utvika Camping
Gjester på Utvika Camping og fastboende gjorde en heltemodig innsats for å redde ungdommer, både de som svømte ute i Tyrifjorden og ute på selve Utøya. Mange av redningsheltene har fått velfortjent personlig heder, ved bl.a. å få Kongens fortjenstmedalje [12]
På Utvika Camping ble det spontant satt ned blomster, lys og hilsener ved en stein ytterst på kaia. Etterhvert kom det en plakett med teksten på denne steinen:
| HVIS EN MANN KAN VISE
SÅ MYE HAT. TENK PÅ SÅ MYE KJÆRLIGHET VI KAN VISE SAMMEN.
TOK VI I LAND CA 250 UNGDOMMER FRA UTØYA HILSEN OSS CAMPING GJESTER OG BEBOERE | ||
Pinseaften 26. mai 2012 kl. 14 kom det en mer permanent heder. Da fikk båtheltene Jens Moes minnepris. Jens Moe var en sterkt samfunnsengasjert lege, og minnefondet er oppretta i hans navn av Drøbak Rotaryklubb. Prisen, i form av skulpturen «Omsorg» av multikunstneren Reidar Finsrud, ble overrakt av lederen i Drøbak Rotaryklubb Harald Sæther. Det var Jens Moes barnebarn Aurora som foretok selve avdukinga.
Bronseplaketten utforma av Tore Eriksen har følgende tekst:
| TIL DE FRIVILLIGE
VED UTVIKA 22. JULI 2011
SKULPTUR REIDAR FINSRUD | ||
Lysningen, Utøya
Lysningen er et mer privat minnesmerke etter terrorangrepene 22. juli 2011. Lysningen er oppført ute på Utøya av de pårørende og direkte berørte.
Minnestedet består av en stålring 1,5 m over bakken hvor navn og alder på de som ble drept på Utøya 22. juli er stanset ut. Lyset kan falle gjennom metallet og kan leses når man går rundt ringen. Ingen navn kommer først eller sist.
Lysningen befinner seg på en høyde på nordsiden av Utøya. Terrenget er senket lett langs sirkelen slik at det er skapt en sittekant vendt innover. På motsatt side er terrenget hevet slik at man får en kant der man kan sitte og se utover Tyrifjorden. I lysningen, langs sirkelen og inne i deler av den er det lagt skiferheller. Inne i lysningen er det anlagt jord som er beplantet med utvalgte planter som tiltrekker seg sommerfugler. Fra de høye furutrærne rundt Minnestedet er et verdig, rolig og varig sted for tilhørighet og ettertanke. Det er et vakkert sted for å minnes. Bursdagene til de drepte markeres hvert år ved at det settes inn en rose i navnet deres på ringen.
Minnestedet er utarbeidet av 3RW arkitekter i samarbeid med økolog Christian Mog og forsker Joseph Chipperfield.
Billedgalleri Utvika Camping
Foto: Paal Sørensen (2011)
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Billedgalleri Utøya - Lysningen
Minnesmerket Lysningen.Foto: Eva Rogneflåten (2019).
Minnesmerket Lysningen.Foto: Eva Rogneflåten (2019).
Leder i Støttegruppa, Lisbeth Røyneland og tidligere AUF-leder, Mani Hussaini ved Lysningen 22. juli 2019.
Billedgalleri Sørbråten
Sørbråten, der det nasjonale minnesmerket Memory Wound skulle ligget, sett fra veien nordfra.Foto: Eva Rogneflåten, 2021
Sørbråten, der det nasjonale minnesmerket Memory Wound skulle ligget, sett fra veien nordfra.Foto: Eva Rogneflåten, 2021
Sørbråten, der det nasjonale minnesmerket Memory Wound skulle ligget, sett fra veien nordfra.Foto: Eva Rogneflåten, 2021
Sørbråten, der det nasjonale minnesmerket Memory Wound skulle ligget, sett fra veien nordfra.Foto: Eva Rogneflåten, 2021
Sørbråten, der det nasjonale minnesmerket Memory Wound skulle ligget, sett fra veien østfra.Foto: Eva Rogneflåten, 2021
Billedgalleri Utøyakaia
Illustrasjonsbilde. Minnestedet sett i fugleperspektivFoto: Statsbygg/Manthey Kula
Illustrasjonsbilde. Minnestedet sett fra landFoto: Statsbygg/Manthey Kula
Illustrasjonsbilde. Nærbilde av minnestedetFoto: Statsbygg/Manthey Kula
Illustrasjonsbilde. Minnestedet sett fra landFoto: Statsbygg/Manthey Kula
Illustrasjonsbilde. Perspektiv fra fjordenFoto: Statsbygg/Manthey Kula
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Arbeider med nasjonalt minnested ved Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2020
Plakat ved nedkjørselen til nasjonalt minnested på Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nedkjørselen til nasjonalt minnested på Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nedkjørselen til nasjonalt minnested på Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nedkjørselen til nasjonalt minnested på Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nedkjørselen til nasjonalt minnested på Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nedkjørselen til nasjonalt minnested på Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Bildet tatt mot nærmeste nabo til nasjonalt minnested på Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Bildet tatt mot nærmeste nabo til nasjonalt minnested på Utøyakaia.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022. MS Thorbjørn ligger ved kai og Utøya sees i bakgrunnen.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalet minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offisiell åpning 18.06.2022. Minneplakett, både med norsk og engelsk tekst.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022. Minnesmerket sett gjennom gjerdet.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022. Minnesmerket sett gjennom gjerdet.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022. Minnesmerket sett gjennom gjerdet.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022. Minnesmerket sett gjennom gjerdet.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022. Minnesmerket sett ovenfra nedkjørselen.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Nasjonalt minnested på Utøyakaia, nesten ferdig til offsiell åpning 18.06.2022. Minnesmerket sett ovenfra nedkjørselen.Foto: Eva Rogneflåten, 2022
Billedgalleri Nasjonalt minnesmerke på Utøyakaia under storflommen "Hans" høsten 2023
Storflommen "Hans" var et ekstremvær som rammet områder i Sør-Norge samt deler av Sverige, Finland, Baltikum og nærliggende områder fra 7. til 9. august 2023. Ekstremværet førte til jordskred, flom, oversvømmelser og store skader på infrastruktur og eiendom, særlig i de norske fylkene Innlandet og Viken, men også Vestland og Trøndelag. Konsekvensene av "Hans", særlig i form av flomhendelser i de nedre deler av vassdragene som tilhørte nedbørsfeltet, fortsatte i flere dager etter at uværet var over. Flommen i Norge ble skapt av nedbørsområder som kom fra øst/sørøst og falt som regn særlig over det indre deler av Østlandet nord for Oslo. Tyrifjorden ble også rammet slik at store deler av minnesmerket på Utøyakaia stod under vann.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Vannet stod så høyt at det måtte lages en midlertidig ombordstigningsplass til skuta "Thorbjørn".Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Referanser
- ↑ Engebretsen, Laila Nguyen og Maria Kommandantvold: Minnestedet på Utøykaia blir ikke ferdig til tiårsmarkeringen. Nrk.no, 10. mai 2021. Besøkt 14.05.2021.
- ↑ NRK: Åpning av nasjonalt minnested etter 22. juli. NRKs direktesending, lørdag 18.06.2022.
- ↑ Dahlberg, Jonas: ''Notes on a Memorial. Document of work on the 22 July memorial sites. Med Cecilie Løveid som leser sitt eget dikt Fjordland fra boka Vandreutstillinger. Vimeo, 2018. Besøkt 28.04.2021.
- ↑ Michel, Per-Olof og Per Moum Hellevik: Psykososiale konsekvenser av nasjonalt minnesmerke i Hole kommune. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2015. ISBN 9788281220843. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ https://www.hole.kommune.no/moeteplan-og-saksdokumenter.359455.no.html Besøkt 01.06.2021.
- ↑ Jalil, Hina og Elisabeth Grøndahl: Naboene til Utøyakaia anker ikke saken om 22. juli-minnestedet. Nrk.no, 08.03.2021. Besøkt 25.03.2021.
- ↑ Kolsrud, Kjetil: Nabo-søksmål mot Utøya-minnesmerke fikk ikke medhold. Ringerike tingrett har frikjent staten og AUF i søksmålet som ble anlagt av naboer som protesterer mot byggingen av et nasjonalt Utøya-minnesmerke. Rett24.no, 8. februar 2021.
- ↑ Regjeringen: Nasjonale minnemarkeringer 22. juli 2021. Pressemelding om at det nasjonale minnesmerket ved Utøyakaia ikke blir åpnet til 10-årsmarkeringen 22. juli 2021. regjeringen.no, 07.05.2021. Besøkt 14.05.2021.
- ↑ Engebretsen, Laila Nguyen og Maria Kommandantvold: Minnestedet på Utøykaia blir ikke ferdig til tiårsmarkeringen. Nrk.no, 10. mai 2021. Besøkt 14.05.2021.
- ↑ Helljesen, Vilde og Kristi Marie Skrede: Rørt kongepar besøkte Utøya for første gang: – Det må ha vært helt forferdelig å være her. nrk.no, 03.06.2022. Besøkt 08.06.2022.
- ↑ NRK: Åpning av nasjonalt minnested etter 22. juli. NRKs direktesending, lørdag 18.06.2022.
- ↑ * Omland, Ellen, Jenny Kanestrøm Trøite og Kristian Elster: Utøya-frivillige får medalje av kongen. nrk.no, 15. juni 2012. Besøkt 22.03.2021.
Kilder og litteratur
- AUF og staten vant ankesak – byggingen på Utøyakaia kan fortsette inntil videre. Byggingen av et minnesmerke på Utøyakaia kan fortsette inntil søksmålet for å få det stanset, er avgjort. Det har Borgarting lagmannsrett bestemt. NTB 25. nov. 2020.
- Dahlberg, Jonas: Notes on a Memorial. Document of work on the 22 July memorial sites. Med Cecilie Løveid som leser sitt eget dikt Fjordland fra boka Vandreutstillinger. Vimeo, 2018. Besøkt 28.04.2021.
- Engebretsen, Laila Nguyen og Maria Kommandantvold: Minnestedet på Utøykaia blir ikke ferdig til tiårsmarkeringen. Nrk.no, 10. mai 2021. Besøkt 14.05.2021.
- Gjelsvik, Anne (red.): Bearbeidelser : 22. juli i ord og bilder. Universitetsforlaget, 2020. ISBN 9788215046129.
- Gjerstad, Synnøve: Dette er jenta bak utsagnet som rørte en hel verden. TV2, 28.07.2011.
- Hansen, Paul-Bjarne: Minnepris til hjelperne ved Utvika. Akershus Amtstidende, 1. juni 2012, s.
- Hjorth, Ingeborg: Wound. Minnested mellom virkelighet og virtualitet. Idunn, besøkt 21.10.2019.
- Hjorth, Ingeborg: Skriket og stillheten. Det nasjonale minnesmerket ved Utøya. I Gjelsvik, Anne (red.): Bearbeidelser : 22. juli i ord og bilder. Universitetsforlaget, 2020, s. 212-225. ISBN 9788215046129.
- Hole kommune: Detaljplan for etablering av minnested på Utøyakaia er vedtatt.. Kunngjøring fra hole.kommune.no, 15. mai 2020. Besøkt 02.06.2020.
- Hole kommune: Møteplan og saksdokumenter. Besøkt 01.06.2021.
- Holst, Fredrik Ljone: Hedret båtfolket. NTB/Ringerikes Blad, 29.05.2012, forsida og s. 10-11. Ringerikes Blad 29.05.2012, forsida og s. 10-11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kolsrud, Kjetil: Nabo-søksmål mot Utøya-minnesmerke fikk ikke medhold. Ringerike tingrett har frikjent staten og AUF i søksmålet som ble anlagt av naboer som protesterer mot byggingen av et nasjonalt Utøya-minnesmerke. Rett24.no, 8. februar 2021.
- KORO: Fakta minnesteder etter 22. juli. Koro.no. Besøkt 02.03.2020.
- KORO: Press kit memorial site 22 july. Pressesbilder av Memory Wound. Koro.no. Besøkt 14.05.2020.
- Larsen, Marius Helge: Rettssaken om minnested ved Utøya starter opp igjen. NTB/Aftenposten, 6. januar 2021.
- Melfald, Julie Berg Melfald. Her er det nye nasjonale minnesmerket etter 22. juli. Aftenposten, 22. juli 2018.
- Michel, Per-Olof og Per Moum Hellevik: Psykososiale konsekvenser av nasjonalt minnesmerke i Hole kommune. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2015. ISBN 9788281220843. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Minnesteder etter 22. juli. Lukket konkurranse. Juryens uttalelse. Juryens uttalelse og anbefaling av at en realiserer Jonas Dahlbergs forslag til minnested for Sørbråten. Besøkt 10.05.2021.
- Nilsen, Tommy: Mener minnesmerket bør ligge ved Utøya. Minnested-ekspert Bjørn Flatås mener det største minnestedet etter terrorangrepene 22. juli bør ligge på Utøya eller i nærheten. ringblad.no, 15.08.2011.
- NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
- Omland, Ellen, Jenny Kanestrøm Trøite og Kristian Elster: Utøya-frivillige får medalje av kongen. nrk.no, 15. juni 2012. Besøkt 22.03.2021.
- Regjeringen: Steder for å minnes og påminnes – innstilling vedrørende minnesteder etter 22. juli. Regjeringen.no, april 2012.
- Regjeringen: Nasjonale minnemarkeringer 22. juli 2021. Pressemelding om at det nasjonale minnesmerket ved Utøyakaia ikke blir åpnet til 10-årsmarkeringen 22. juli 2021. regjeringen.no, 07.05.2021. Besøkt 14.05.2021.
- Statsbyggs hjemmeside for Utøyakaia-prosjektet. Besøkt 25.10.2019
- Striden om minnestedet på Sørbråten. Samleside på NRK.no. Besøkt 15.05.2020.
- Tronhus, Ingvild Drange: Forsonende møte om Utøya-minnesmerke. Statsbygg inviterte til åpent møte. Ringerikes Blad 07.04.2017, s. 1-3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Utøyas minnested "Lysningen"
- Østrem, Veslemøy Hedvig: Et rungende ja til Utøya-minnesmerket. Aftenposten, 10.02.2012. Digital versjon på Nettbiblioteket