Forside:1814

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1814
Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland
Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.   Les mer ...
 
Smakebiter
Niels Dyhren, malt av Matthias Stoltenberg

Niels Fredriksen Dyhren (født 16. februar 1778Toten, død 25. august 1866 samme sted) var gardbruker, korporal og eidsvollsmann. På Riksforsamlinga i 1814 representerte han Norske Jægerkorps. Dyhren var i 1833 varamann til Stortinget, og satt i åra 1838-39 som varaordfører i Østre Toten. Han vokste opp på garden Dyrin i Balke sokn, som sønn av Frederik Nielsen Dyhren. Eiendommen tilhørte sjiktet av større Toten-garder.

Niels Dyhren gifta seg med søskenbarnet Marthe Paulsdatter, på nabogarden Kirke-Balke, og de fikk fire barn.   Les mer …

Sem kirke utenfor Tønsberg, sett fra sørøst.
Foto: Kristian Hunskaar

Sem kirke i Tønsberg var en av fylkeskirkene i Viken, nevnt i Eldre Borgartings kristenrett fra første haldel av 1100-tallet. Den nåværende steinkirken kan være fra omtrent samme tid, men trolig sto det en kirke på stedet før steinkirken ble bygd. Sem kirke er viet til St. Olav. Kirken ligger ved Jarlsberg hovedgård, som egentlig het Sem og var en gammel kongsgård.

Sems prestegård lå nord for kirken. I Ulrik Frederik Gyldenløves tid som greve, mellom 1678 og 1683, ble imidlertid Sem prestegjeld (sognene Sem og Slagen) slått sammen med St. Laurentii kirkes sogn i Tønsberg. Sognepresten fikk da tilhold i St. Laurentii kirkes prestegård i Tønsberg, og prestegården på Sem ble lagt inn under Jarlsberg hovedgård.   Les mer …

Eidsvoll kirke.
Foto: Commonsbrukeren Mahlum

Eidsvoll kirke er en korskirke i Eidsvoll kommuneØvre Romerike. Den ble reist omkring 1190, og er muligens landets eldste korskirke i stein. Det ble utført omfattende restaureringer i 1885 og 1965. Den har også vært skadet av brann og gjenoppbygget flere ganger.

Kirkestedet er muligens eldre enn kirken, for Olav Haraldsson skal ha gått til messe i «Eids kyrkju» i 1017. Funn av graver under kirken under arkeologiske utgravninger i 1964 og 1965, noen av dem under lag fra byggeprosessen, antyder at en eldre kirke kan ha stått på samme sted, kanskje der den vestre delen av skipet er nå, eller et sted på dagens kirkegård. Det ble også funnet 117 mynter under og ved kirken, de fleste av dem skandinaviske mynter fra middelalderen.

  Les mer …

Hovedbygningen på Kirke-Balke, som ligger like ved Balke kirkegard. Bygningen, som er freda, ble satt opp av Peder Paulsen Balke rundt 1810.
Foto: Anders Bugge (1921)

Peder Paulsen Balke (født 4. mai 1779 i den nåværende Østre Toten kommune, død 6. september 1840 samme sted) var gardbruker, underoffiser og eidsvollsmann. Under grunnlovsforhandlingene tilhørte bonden på Kirke-Balke Selvstendighetspartiet. Han var del av ei innflytelsesrik slekt på Toten, som inkluderte svogeren og søskenbarnet Niels Dyhren (eidsvollsmann) og nevøen Ole Larsen Hammerstad (stortingsmann). Han var sønn av gardbruker Paul Pedersen Balke og Berte Larsdatter f. Kobberstad. Familien eide garden Kirke-Balke, en mellomstor eiendom som lå i tun med Balke kirke. Den yngre broren Lars Paulsen, far til stortingsmann Ole L. Hammerstad, ble gift til Hammastad i Totenvika. Søstera Marte Paulsdatter gifta seg med Niels Dyhren, på nabogarden Dyrin.

Peder P. Balke fant sjøl ektefelle i det nærmeste nabolaget, nemlig Mari Andersdatter Balke, datter av Anders og Pernille i Oppistuggun Balke. Peder Balke tok over farsgarden Kirke-Balke i 1813, og da var det 4 hester, 13 kuer og 12 sauer der.   Les mer …

Jens Erichstrup. Ukjent kunstnar
Jens Erichstrup (fødd i Skien 10. november 1775, død i Stavanger 18. august 1826) var embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. Han var fødd inn i ein handverkarfamilie. Foreldra var glasmeister Daniel Jensen Erichstrup og Dorothea Jonsdotter. Han fekk utdanning og tok i 1798 embetseksamen i juss på dansk (ikkje latin). Hans tenestemanns- og embetskarriere byrja med teneste i Rentekammeret i København, fyrst som kopist 1801-1803 og deretter som fullmektig. I 1810 vart han utnemnd til fut i Lister fogderi, så vidt ein kan sjå busett i Farsund. I 1818 fekk han same embetet i Larvik, og allereie året etter konstituert amtmann i Larvik amt. Han vart utnemnd til amtmann i Stavanger 16. april 1825, men døydde allereie året etter. Han var ugift.   Les mer …

Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814. Det berømte maleriet ble malt av Oscar Wergeland (1844-1910) 70 år etter grunnlovsforsamlingen og gitt som gave til Stortinget i 1885. Christian Magnus Falsen står oppreist foran forsamlingen og leser opp grunnloven, mens Wilhelm Frimann Koren Christie sitter ved siden av ham. I alt omfatter bildet 55 portretter. Bildet henger i Stortingssalen.

Riksforsamlingen, også kalt Eidsvollsforsamlingen etter møtestedet, besto av 112 representanter som mellom 10. april og 19. mai 1814 utarbeidet Grunnloven.

Forsamlingen hadde sine møter i Eidsvollsbygningen. Grunnloven ble vedtatt 16. mai. Dagen etter, den 17. mai 1814, ble loven underskrevet og datert, og forsamlingen valgte konge. 17. mai ble derfor seinere valgt til Norges nasjonaldag.

Debattene under riksforsamlingen skulle komme til å bli toneangivende for frontene i norsk politikk. Mange av de som der var samlet, var «vanlige» folk, og det var få erfarne politikere i tidens eller dagens forstand. Ordskiftene kunne derfor bli enda mer uforsonlige enn det vi er vant til fra dagens Storting. Gjennomsnittsalderen var også lav. De fleste representantene var under 45 år.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for 1814
 
Andre artikler