Forside:1814

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1814
Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland
Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.   Les mer ...
 
Smakebiter
Grava til sokneprest Peter Thams Buschmann.
Foto: Olve Utne.

Peder Thams Buschmann (fødd 6. desember 1762Nesna, død 6. april 1845Aure) var sokneprest i Ulstein prestegjeld i perioden 1798-1822 og i Aure prestegjeld i perioden 1822–1845. Han var fødd i Nesna, der faren Augustinus Buschmann var sokneprest. Mor hans var Anna Barbara Thams.

Peder Thams Buschmann fekk teologisk eksamen i 1787, og same året vart han personleg kapellan hos faren, som då var sokneprest i Frosta prestegjeld. I 1798 vart han utnemnt som sokneprest i Ulstein prestegjeld på Sunnmøre, og i perioden 1818-1823 var han også prost på Sunnmøre. I 1822 vart han utnemnd som sokneprest i AureNordmøre. Her døydde han i 1845.

Peder Thams Buschmann vart i 1798 gift med Elen Johanne Buschmann (1777-1806). Paret fekk tre born. Etter at kona hans døydde i 1806, vart han året etter gift med Christine Schreuder (1780-1810), dotter til sokneprest i Vanylven prestegjeld, Peder Schreuder. I dette ekteskapet fekk Thams Buschmann to barn. Han gifta seg for tredje gongen i 1811 med Barbro Henrika Wind.   Les mer …

Fr. Motzfeldt 1842. Teikning av C.Olsen.
Frederik Motzfeldt (fødd i Skaun 2. november 1779, død i Oslo 2. januar 1848) var jurist med mange embete - sorenskrivar, byfut, høgsterettsdommar, statsrevisor. Han var eidsvollsmann og stortingsmann.

Frederik var son av offiseren Jacob von Motzfeldt (1744-1817) og hans andre kone Sofia Katarina Mühlenphort (ca. 1750-1789).Åtte år før Frederik var fødd hadde faren kjøpt garden Mo i Skaun, der Frederik voks opp. Da foreldra selde garden igjen i 1796, gjekk Frederik truleg på Trondheim katedralskule, der han vart student i 1798. Han studerte deretter juss i København og tok embetseksamen i 1801.

  Les mer …

Thor Rejersen Lilleholt (1770-1822) representerte Nedenes amtRiksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han var gårdbruker på gården Lilleholt i Holt prestgjeld fra 1790, lensmann i Holt fra 1803 til 1807, og lensmann i Dypvåg fra 1803 til 1812. På Eidsvoll var Lilleholt valgt inn som deputert fra Nedenes sammen med Jacob Aall og Hans Jacob Grøgaard. Han stemte med unionspartiet hele veien. Jacob Aall har senere berømmet ham for å kunne uttale seg klokt om spørsmål, selv om Lilleholt selv aldri uttalte seg offentlig, verken muntlig eller skriftlig.   Les mer …

En minneplate på Konventionsgården i Moss viser hvor konvensjonen ble signert.
Foto: Chris Nyborg
Mossekonvensjonen, eller Konvensjonen på Moss var våpenhvileavtalen mellom Karl XIII av Sverige og Stortinget som endte den kortvarige krigen i 1814. Den ble signert i Moss Jernverks administrasjonsbygning i Moss den 14. august 1814.

Konvensjonen besto av fire dokumenter, og var forfattet på fransk. Hovedpunktene i avtalen var:

  • Avtalen ble inngått mellom den svenske kronprinsen og Stortinget. Dermed ble ikke Christian Frederik, som svenskene ikke anerkjente som norsk konge, en del av avtalen.
  • Stortinget skulle senest i begynnelsen av oktober samles for å ratifisere konvensjonen.
  • Den norske Grunnloven skulle gjelde i Norge, med nødvendige endringer for å tilpasse den til en personalunion med Sverige. Endringene skulle vedtas av Stortinget.
  • Christian Frederik skulle ifølge en hemmelig del av avtalen frasi seg alle krav på den norske tronen og forlate landet.
  Les mer …

Generalmajor Johan Georg Mejlænder.
Johan Georg Mejlænder (født 1. august 1751 i Rendsborg i Holstein, død 24. september 1824 ved Larvik) var generalmajor og kommandant ved Fredrikstad festning fra 1818 til 1822. Det knytter seg usikkerhet til opphavet hans, men han ble adoptert av en premiærløytnant Johan Georg Mejlænder, som han også tok navnet etter.Under krigen i 1814 var han utnevnt til generalmajor og han var sjef for en brigade som lå på vestsiden av Oslofjorden, ved Tønsberg og saltverket på Vallø for å beskytte området mot eventuelle svenske landstigninger. Etter krigen gikk han midlertidig ut av aktiv tjeneste, men fikk i 1818 stillingen som kommandant ved Fredrikstad festning. Han beholdt den til 1822 da han igjen gikk ut av tjenesten.   Les mer …

Portrett av Christopher Frimann Omsen, malt av Ragna Hennig-Larsen etter et gammelt meget utydelig bilde.
Foto: Solveig Dahl / Eidsvoll 1814
Christopher Frimann Omsen (født 11. desember 1761, død 25. april 1829) var jurist og eidsvollsmann.

Han gikk på Bergen katedralskole, og i 1791 tok han latinsk-juridisk embetseksamen. Samme år ble han prokurator i Christiania, og fra 1799 var han tollprokurør i Akershus stiftamt.

Riksforsamlingen i 1814 var han Christianias andre representant. Han satt i reglementskomitéen og konstitusjonskomitéen, og sluttet seg til Unionspartiet. Under debatten om Eidsvollsgarantien den 13. mai ledet han Unionspartiets argumentasjon. Han fikk ikke gjennomslag for sine synspunkter, men da garantien ble opphevet allerede i 1816 var det tydelig at han hadde hatt rett i sine innvendinger. Etter at forsamlingen var hevet utgav han sammen med Georg Sverdrup og Platou Riksforsamlingens forhandlinger.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for 1814
 
Andre artikler