Forside:1814

Om 1814
Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland
Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.   Les mer ...
 
Smakebiter
Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er sakristiet.
Foto: Wolfmann
(2017)

Slidredomen, opprinnelig Mariakirken i Slidre eller bare Slidre kirke, i dag Vestre Slidre kirke, er den største kirken i Valdres og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til Jomfru Maria og er bygget i romansk stil med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.

Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1264 da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».   Les mer …

Nidarosdomen i vintersol.
Foto: Morten Dreier
Nidarosdomen, egentlig Nidaros domkirke (bokmål) eller Nidaros domkyrkje nynorsk, er Norges viktigste kirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes både som Norges nasjonalhelligdom og som kroningskirke (selv om det ikke lenger foretas kongekroninger i Norge). I den norske Grunnloven av 1814 ble det slått fast at Kongeriket Norges regent skal krones i Trondheim. Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da Haakon VII ble kronet. Etter at Stortinget avskaffet kroningsseremonien, i 1908, har kirken vært brukt til signing av regenten. De norske kronregaliene har vært oppbevart i kirken. Munken i Nidarosdomen er navnet på et påstått gjenferd som skal ha blitt sett flere ganger i kirken.   Les mer …

H.C.U. Midelfart. Maleri av ukjent kunstner.

Hans Christian Ulrik Midelfart (født 22. juli 1772, død 1. desember 1823) var teolog og eidsvollsmann.

Midelfart ble født på Byneset i Trondheim, og var sønn av sogneprest Albrecht Angell Midelfart og hustru Stinken Midelfart (f. Tønder). I 1800 giftet han seg med Eleonore Christiane Fabricius. I 1801 bor de i Munkegata i Trondheim og han oppgis som lærer ved latinskolen. Det er vel trolig at han selv fikk sin utdannelse herfra.

Han ble prest i Beitstad fra 1802, og prost i Vestre Innherred fra 1804. Midelfart var en opplysningsteolog med stor sans for skole og annen opplysningsvirksomhet. Hans arbeid, og spesielt hans resultater med skoleungdom, skal ha vekket anerkjennelse hos biskop Peder Olivarius Bugge i Trondheim. Han var godt likt i menigheten, og i nødsårene under den dansk-svenske krigen 1808–1809 ofret han alt han hadde for menigheten og levde selv i nød.   Les mer …

Hermann Wedel Jarlsberg var en av lederne for Unionspartiet på Riksforsamlingen. Maleri av Chr. Horneman.

Unionspartiet, også kjent som Foreningspartiet, Svenskepartiet, Vestpartiet og De nølende var en av hovedgrupperingene under Riksforsamlingen i 1814. Som navnet viser var de mer innstilt på å gå inn i en union med Sverige, i motsetning til Selvstendighetspartiet som var mer orientert mot Danmark. I tillegg mente unionspartiet at forsamlingen kunne og burde behandle enhver sak, mens Selvstendighetspartiets tilhengere mente at forsamlingen hadde et begrenset mandat.

I løpet av året skulle det vise seg at de fikk rett i at Norge ikke hadde mulighet til å stå imot Sverige militært. Det norske felttoget ble en kortvarig krig der svenskene hele tiden dominerte. Men gjennom dyktige forhandlere klarte man i Mossekonvensjonen å få aksept for at Norge skulle beholde Grunnloven med noen mindre tilpasninger til en personalunion. Dermed oppnådde man det som var deres viktigste sak, å få en løs union med Sverige der Grunnloven bestod.   Les mer …

Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814. Maleri av Oscar Wergeland

Kongeriket Norges Grunnlov ble vedtatt av RiksforsamlingenEidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814, og underskrevet og datert den 17. mai 1814. Samme dag ble Christian Frederik valgt til konge.

Etter en kortvarig krig med Sverige måtte Norge akseptere en personalunion med Sverige. I henhold til Mossekonvensjonen av 14. august, abdiserte Christian Frederik 10. oktober, og Stortinget reviderte Grunnloven for å muliggjøre unionen 4. november 1814, og den ble supplert med Riksakten av 6. august 1815 i forhold til de deler av grunloven som berørte unionen. Grunnloven var inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776 og den franske revolusjonen i 1789 og påfølgende amerikansk og fransk konstitusjon, og var blant Europas mest radikale konstitusjoner på den tiden. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig Montesquieus lære om maktfordelingsprinsippet. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge.   Les mer …

Toldbodgaten 37 i Fredrikstad, Bullgaarden.
(2008)
Peter Bull (1743-1814) var handelsmann, skipsreder og fabrikkeier i Fredrikstad. Han ble født i Tønsberg 23. september 1743 som sønn av Anders Bull og Petronelle Sophia Juel, og døde i Fredrikstad 18. juli 1814. Peter Bull slo seg opp som handelsmann i de gode tidene på slutten av 1700-tallet og var byens rikeste mann rundt år 1800.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for 1814
 
Andre artikler