Forside:1814

Om 1814 Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.   Les mer ...   Smakebiter Minnestøtte reist på stedet over den norske øverstkommanderende oberstløytnant Andreas Samuel Krebs hundre år etter. Foto: Ole Skarbø/Nasjonalbiblioteket (19145-1920) Slaget ved Matrand var et slag under det norske felttoget mellom svenske og norske styrker 5. august 1814. Krigen ble utløst 26. juli etter at forhandlinger om vilkårene for å godkjenne Kieltraktaten gikk i stå da Christian Frederik ikke kunne godta at de norske grensefestningene skulle overgis til svenske styrker. Slaget fant sted ved tettstedene Matrand og Skotterud i Eidskog og ble det blodigste under krigen i 1814 med rundt 100 drepte. Det endte med norsk seier under ledelse av oberstløytnant Andreas Samuel Krebs.   Les mer … Løten kirke sett fra sør med kirkeporten i front. Foto: Chris Nyborg (2014) Løten kirke er ei langkirke i Løten kommune på Hedmarken. Byggverket er i stein og har 400 plasser. Den ble trolig bygd rundt 1200, er nevnt første gang i 1323, og var opprinnelig viet til apostlene St. Peter og St. Paulus. Den var hovedkirke for Løten prestegjeld, og var i 1814 valgkirke for prestegjeldet. Løten kirkegård ligger på øst- og sørsida av kirken. Kirken ble sterkt ombygd på 1800-tallet. Den ble omkring 1827 gjort en del større. I 1873 ble vesttårnet og sakristiet bygd, og det ble satt inn vinduer på nordsida. Takrytteren med høyt spir som hadde stått på kirken ble fjerna da tårnet ble bygd. Kirken ble med dette omkring dobbelt så stor som middelalderkirken hadde vært. Samtidig leverte totningen Anders Olsen Holte ei ny kirkeklokke. Det er tydelige spor på ytterveggen etter hvor middelalderkirken stoppa, spesielt på nordveggen der man ser en utbuktning der middelalderdelen og 1800-tallsdelen er skjøta sammen. På spiret står i dag årstallet 1873 til minne om den siste store ombygginga.   Les mer … Kongsberg kirke i 2013. Foto: Stig Rune Pedersen Kongsberg kirke ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden Kongsberg. Den var tegna av Joachim Andreas Stukenbrock, og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av Michael Heltzen (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var Gabriel Bätzman. Den er oppført i rød tegl i barokk stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen. Interiøret er i rokokkostil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester Brede Rantzau sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, overberghauptmannens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene. Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren Gottfried Heinrich Gloger, som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av Paul Brantzeg, og stemmene ble renset på slutten av 1870-åra av Emil Knudsen da han vikarierte som organist. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i Brandenburg ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av J.H. Jørgensen. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel.   Les mer … H. Carstensen. Etter maleri av C. Lehmann. Henrik Carstensen (født 30. oktober 1753, død 1835) var jernverkseier, kjøpmann, eidsvollsmann og reder fra Risør. Carstensen var av patrisierslekt og ervervet seg store landeiendommer under nødsårene i 1813–14. Henrik Carstensen ble født i 1753 på Risøya i dagens Tvedestrand kommune, men familien flyttet snart til Laget i Risør kommune. Faren, Carsten Henriksen, var koffardikaptein og nedstammet fra den flamske patrisierslekten Van Der Straten som hadde kommet til Christiania omkring 1680. Moren, Ingeborg Thorsdatter Tvede var av bondeslekt. Hjemmet var velstående og som et resultat fikk barna i huset privatundervisning av Holt prestegjelds kapellan, Søren Bugge. I kraft av å være Sørlandets rikeste forretningsmann ble Carstensen valgt som Risørs representant i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Som en av få sørlandsrepresentanter gikk han over til selvstendighetspartiet, noe som førte til et kjølig forhold til blant andre den unionsvennlige Jacob Aall.   Les mer … E.W.P. Ramm. Eilert Waldemar Preben Ramm (fødd 4. mai 1769 i Furnes i nåverande Ringsaker kommune, død 15. mars 1837 i Vang på Hedmarken) var offiser, gardbrukar og eidsvollsmann.Ramm vart vald som representant for Sønnafjellske dragonregiment til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Han tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og var som dei fleste offiserane der talsmann for allmenn verneplikt. Ut over dette standpunktet markerte han seg ikkje i forhandlingane.   Les mer … O.E.Holck. Maleri frå 1896 av H.Balling «efter et Profilklip og Beskrivelse» Ole Elias Holck (fødd i Hyllestad 6. januar 1774, død 14. juli 1842 i Lavik i Høyanger) var offiser og proprietær, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. På Eidsvoll var han talsmann for ei sterk kongemakt, og skal ha utarbeidd eit grunnlovsutkast basert på ei eineveldig styreform. Holck utmerka seg som militær i krigane 1808 og 1814, og enda yrkeskarrieren som generaladjutant. Holck var historisk og antikvarisk interessert, og dreiv aktivt arbeid innan det som i dag heiter kulturvernarbeid. Han gjorde garden sin, Alværa i Lavik, til eit mønsterbruk, i pakt med samtidas embetsmannsideal om å verke som foregangsmenn i jordbruket.   Les mer …		Se også 1814 sett nedenfra Riksforsamlingen Medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling (Eidsvollsmennene) Valet til Riksforsamlinga 1814 Valgkirkene Grunnlovsdagen Kategorier for 1814 1814 1814 sett nedenfra Adresse og fullmakt Bilder fra Eidsvoll 1814 Dødsfall i 1814 Eidsvollsbygningen Eidsvollsmenn Etableringer i 1814 Fødsler i 1814 Grunnlovsdagen Krigen mot Sverige 1814 Opphør i 1814 Valgkirkene Valgmenn   Andre artikler Grunnloven Krigen mot Sverige 1814 Stortingsvalet i Nordre Bergenhus 1814 Anders Hansen Grønneberg Georg Sverdrup Peder Jørgen Cloumann Peter Blankenborg Prydz (1776–1827) Helmer Andersen Gjedeboe (1786–1854) Kongsberg Våpenfabrikk Ole Pedersen (f. 1814) Peter Daniel Baade Wind Kildal Peder Jølsen Serine Tormodsdatter Madland (1814–1898) Minne om veteranane etter krigen 1807-1814 Lesjaskogen Kassedireksjonen Berg kirke (Halden) Frogner kirke og kirkegård (Lier) Grip kyrkje Haug kirke (Øvre Eiker) Hole kirke Holmestrand kirke og kirkegård Kvernes stavkyrkje Nøtterøy kirke og kirkegård Stiklestad kirke Vågå kyrkje Jonas Knutsson Mo Linvåg Ole Olsson Grue Peder Pedersson Sira Ole Olsson Nesje Tore Pedersson Spjelkavik