 Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er sakristiet. Foto: Wolfmann (2017) Slidredomen, opprinnelig Mariakirken i Slidre eller bare Slidre kirke, i dag Vestre Slidre kirke, er den største kirken i Valdres og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til Jomfru Maria og er bygget i romansk stil med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.
Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1264 da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum». Les mer …
 Eidsberg kirke kalles også «Østfolddomen». Eidsberg kirke og Eidsberg kirkegård ligger i Eidsberg i Indre Østfold kommune, ned mot Glomma ved fylkesvei 124 (Rakkestadveien) og Grønnsundveien. Eidsberg kirke er en steinkirke som stammer fra andre halvdel av 1200-tallet. Den erstattet da en tidligere kirke på stedet, som det er bare er funnet noen få steiner fra. Kirken er viet til St. Olav, som er avbildet på en steinskulptur over inngangen til kirken.
Kirken har blitt ombygget flere ganger. Tårnets østmur har brannskadede steiner, og kirken har sannsynligvis brent i middelalderen, kanskje rundt år 1420. Les mer …
 Tegning som viser scene fra slaget Slaget ved Langnes skanse var det siste slaget som ble utkjempet mellom to skandinaviske land. Det var også det siste slaget i det norske felttoget, den kortvarige krigen som brøt ut etter at Norge hadde erklært seg selvstendig og vedtatt en egen grunnlov. Det ble utkjempet ved Langnes skanse i Askim prestegjeld den 9. august 1814, mellom omkring 2000 norske og 3000 svenske soldater. Da slaget ved Langnes skanse stod var krigen i realiteten allerede tapt for Norge. Men gjennom forsvaret av brua hadde den norske hæren vært i stand til å trekke seg tilbake, og moralen var hevet etter å ha slått tilbake svenskene. Dette gav en bedre posisjon i forhandlingene med svenskene, som ikke hadde blitt i stand til å kreve betingelsesløs kapitulasjon. I så måte kan slaget ha bidratt til at det i Mossekonvensjonen av 14. august 1814 ble slått fast at Norge skulle beholde Grunnloven i en personalunion med Sverige.
Les mer …
 17. mai-toget sett fra Slottsplassen. Foto: Leif-Harald Ruud (2012)  Maleriet 17. mai 1893 av Christian Krohg. Det norske flagget er uten unionsmerke. 17. mai er Norges grunnlovsdag og landets offisielle nasjonaldag. Den feires til minne om at Riksforsamlingens medlemmer og regent Christian Frederik den 17. mai 1814 undertegnet Grunnloven. Dermed fikk Norge selvstendig statsforfatning, herunder egne lovgivende, utøvende og dømmende institusjoner, etter å ha vært del av konglomeratstaten Danmark-Norge siden 1537. Imidlertid måtte Norge allerede samme høst inngå personalunion med Sverige, men med visse endringer – og med tillegg av Riksakten av 6. august 1815 – bestod Grunnloven gjennom unionsperioden.
Den første feiringen av dagen man kjenner til fant sted i Trondheim i 1815, da dansk-norske Matthias Conrad Peterson tok initiativ til en markering. Ved tiårsjubileet i 1824 ble den også feiret i noen miljøer i Christiania, noe som ble oppfattet som en provokasjon av kronprins Oscar som var i byen da. I 1829 hadde feiring av dagen blitt forbudt av kongen og regjeringen, og det året endte feiringen i Oslo i det såkalte Torgslaget da kavaleri fra Akershus festning ble satt inn for å spre en folkmengde på Stortorget. Da Karl Johan døde i 1844 tillot hans sønn Oscar I, som altså tidligere hadde blitt provosert av feiringen, igjen at man markerte dagen.
I 1870 arrangerte Bjørnstjerne Bjørnson det første offisielle barnetoget. Les mer … | 
