Forside:1814

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1814
Eidsvollsforsamlingen 1814, maleri av Oscar Wergeland
Denne forsiden presenterer artikler knyttet til 1814, et av de mest begivenhetsrike årene i Norges nyere historie. I første halvdel av året ble det valgt en Riksforsamling, som vedtok en grunnlov og valgte den danske prinsen Christian Frederik som monark i et selvstendig Norge. Men Danmark-Norge hadde vært på den tapende side i Napoleonskrigene, og ved Kielfreden hadde det blitt bestemt at Norge skulle avstås til Sverige. Svenskene aksepterte ikke norsk uavhengighet, og det brøt ut krig mellom landene. Det norske felttoget skulle bli en kortvarig og for Norges del lite ærerik krig, som ble utkjempet i Østfold og Hedmark. Et totalt nederlag ble forhindret i slaget ved Langnes Skanse, og dermed kunne de svenske forhandlerne ikke kreve en betingelsesløs kapitulasjon. I august ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge gikk inn i en personalunion med den svenske kongen som felles monark. Den norske Grunnloven ble med inn i unionen, og sikret en større grad av selvstendighet enn hva den svenske kongen hadde ønsket. Og da det neste store veiskillet kom i 1905 var det 1814-grunnloven som bestemte hvordan det uavhengige Norge skulle styres.
 
Smakebiter fra artikler
I jubileumsåret 2014 satte Riksarkivet og Riksantikvaren opp blå plaketter på de bevarte valgkirkene. Her plaketten på Rygge kirke.
Foto: Chris Nyborg
(2014)
Valgkirkene er et fellesnavn på de kirkene som ble brukt som valglokaler under valget i 1814 til RiksforsamlingaEidsvoll. Kirkene ble brukt slik fordi de var det naturlige sentrum for det offentlige liv de fleste steder i landet, og fordi prestegjeldene var grunnenheten i valgordninga. En del av kirkene er bevart, og de ble i jubileumsåret 2014 en viktig del av markeringa mange steder. Riksarkivet og Riksantikvaren gikk sammen om merking med blå plaketter og opptrykk av faksimiler av adresse og fullmakt til disse kirkene. Mange av kirkene har gått tapt siden 1814. Noen har brent, men flesteparten av de som er borte er revet og erstatta av nye kirker. Hvor stor andel av kirkene det er som er bevart i et fylke varierer sterkt. Vestfold er i en særstilling, for der er det bare en av kirkene som er borte.   Les mer …

E.W.P. Ramm.
Eilert Waldemar Preben Ramm (fødd 4. mai 1769 i Furnes i nåverande Ringsaker kommune, død 15. mars 1837 i Vang på Hedmarken) var offiser, gardbrukar og eidsvollsmann.Ramm vart vald som representant for Sønnafjellske dragonregiment til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Han tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og var som dei fleste offiserane der talsmann for allmenn verneplikt. Ut over dette standpunktet markerte han seg ikkje i forhandlingane.   Les mer …

Just Henrik Ely (fødd i Stavanger 30. november 1759, død i Kristiansand 30. mars 1824) var offiser og eidsvollsmann. Just Henrik Ely gifta seg i Vanse (i nåverande Farsund kommune) med Caroline Nicoline (Nikolaia?) Lund (fødd i Farsund 5. mars 1773, død i Kristiansand 27. april 1844). Ho var dotter til «Farsunds grunnleggjar» kjøpmann og skipsreiar Jochum Brinch Lund og Inger Marichen Lund. Med dette ekteskapet kom Ely inn i eit kjøpmannsdynasti som dominerte på staden i den grad at Farsund på denne tida er blitt kalla «Lundenes by», med sentrum i den formidable patrisarbustaden Husan. Caroline Nicolines bror Gabriel Lund var i likskap med svogeren Ely eidsvollsmann.   Les mer …

O.E.Holck. Maleri frå 1896 av H.Balling «efter et Profilklip og Beskrivelse»
Ole Elias Holck (fødd i Hyllestad 6. januar 1774, død 14. juli 1842 i Lavik i Høyanger) var offiser og proprietær, eidsvollsmann og stortingsrepresentant. På Eidsvoll var han talsmann for ei sterk kongemakt, og skal ha utarbeidd eit grunnlovsutkast basert på ei eineveldig styreform. Holck utmerka seg som militær i krigane 1808 og 1814, og enda yrkeskarrieren som generaladjutant. Holck var historisk og antikvarisk interessert, og dreiv aktivt arbeid innan det som i dag heiter kulturvernarbeid. Han gjorde garden sin, Alværa i Lavik, til eit mønsterbruk, i pakt med samtidas embetsmannsideal om å verke som foregangsmenn i jordbruket.   Les mer …

Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841.
Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard (født 21. januar 1779 i Dalsbygda, Os kommune i Østerdalen, død i Trondheim 22. august 1852) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter.

Michael Østgaard var bondesønn fra Dalsbygda, ei lita fjellbygd i nærheten av Røros. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra Maren Magdalene Ramm. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I Knut Myklands Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.

Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden Nikolai Ramm Østgaard.   Les mer …

H.C.U. Midelfart. Maleri av ukjent kunstner.

Hans Christian Ulrik Midelfart (født 22. juli 1772, død 1. desember 1823) var teolog og eidsvollsmann.

Midelfart ble født på Byneset i Trondheim, og var sønn av sogneprest Albrecht Angell Midelfart og hustru Stinken Midelfart (f. Tønder). I 1800 giftet han seg med Eleonore Christiane Fabricius.

Han ble prest i Beitstad fra 1802, og prost i Vestre Innherred fra 1804. Midelfart var en opplysningsteolog med stor sans for skole og annen opplysningsvirksomhet. Hans arbeid, og spesielt hans resultater med skoleungdom, skal ha vekket anerkjennelse hos biskop Peder Olivarius Bugge i Trondheim. Han var godt likt i menigheten, og i nødsårene under den dansk-svenske krigen 1808–1809 ofret han alt han hadde for menigheten og levde selv i nød.   Les mer …
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Mest lest