<onlyinclude>  Logoen til historielaget. Sør-Aurdal historielag er ei lokalhistorisk forening i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Laget vart stifta i 1980 med det formålet å vekke interesse og skape forståelse for Sør-Aurdals historie. Det skal «arbeide for å utbre kjennskap til vår kulturarv og våre kulturminner av alle slag».
Laget har sidan 1982 gitt ut heftene Sagn og Soge i Søndre Ourdahl annakvart år, samt fleire lokalhistoriske bøker. I 1995 fekk laget Sør-Aurdal kommunes kulturpris.
Den siste bokutgjevinga frå historielagets side er Skogshyttene i Sør-Aurdal, som kom ut i november 2024.
I 2024 hadde historielaget 108 medlemmer. Talet på medlemmer er i ferd med å stige.
Leiarar
- Gudbjørg Fønhus Stensrud, 1980-1981
- Gudrun Bøhle, 1982-1983
- Tor Morten Røhr, 1984-1985
- Elling Fekjær, 1986-1988
- Gunvor Thorsrud Berg, 1989-1991
- Gudbrand Waagaard, 1992-1993
- Terje Mikael Hasle Joranger, 1994
- Kjell Ellefsen, 1995-1997
- Elling Fekjær, 1998
- Thomas Langødegård, 1999-2001
- Arild Haglund, 2002-2004
- Arbeidsstyre, 2005-2006
- Herman Leite, 2007-2008
- Bjørn Gjerdalen, 2009-2012
- Eldor Bråthen, 2013
- Trond Bråten, 2014 - 2017
- Arbeidsstyre, 2018
- Amund Grønhaug, 2019-2021
- Åse Østgård Hagen, 2022-
Aktivitetar
Laget arrangerer møter, ekskursjonar, registreringar, innsamling av muntlig tradisjon, musikk, målføre, stadnamn, bilder og anna av historisk interesse.
Historielaget arbeider for at det blir utgitt bygdebøker og andre historiske skrift, samt vern av fornminner og kulturminner av alle slag i kommunen.
Kjelder og litteratur
- Opplysningar frå historielaget 2024
Eksterne lenkjer
Hurum historielag er et historielag som dekker tidligere Hurum kommune i nåværende Asker kommune. Laget ble stiftet i 1948 og har i dag i underkant av 500 medlemmer.
Aktiviteter
Laget utgir Årbok for Hurum, som har utkommet årlig siden 1996. Historielaget har bygd opp og driver Tronstad bygdesamling på gården Tronstad. Bygdesamlingene inneholder over 1.500 gjenstander fra skogbruk, landbruk, gårdsdrift og skole. Videre er det en stor vognpark, smie, gårdskvern og gårdssag. Les mer …
 Butikken til Dølaringen i Kirkegata 51, Lillehammer. Boklaget flytta inn der i 2010, men er nedlagd frå og med 31. januar 2013. 1972-2010 hadde Dølaringen lokale i Chr. Bruuns veg i same by. er ein samskipnad som arbeider for å fremje interessa for kultur, historie, nynorsk og dialektbruk i Gudbrandsdalen. Samskipnaden vart grunnlagt i 1914. Både enkeltpersonar og lag kan vere medlemmer. Ei hovudoppgåve for Dølaringen frå og med 1930 har vore å gje ut Årbok for Gudbrandsdalen, frå 1933 i samarbeid med Gudbrandsdal Historielag. Saman med historielaget eig og driv Dølaringen eit forlag med namnet Dølaringen boklag på Lillehammer. Frå fyrst av var Dølaringen eit samlag for dei lokale mållaga i Gudbrandsdalen. Dølaringen var i sin tur tilslutta Austmannalaget. Frå 1933 vart føremålet utvida noko ut over målsaka. Dølaringen skulle «verne om dølakulturen i mål og minne, i sed og skikk, i arbeid og kunst» (lover vedtekne på årsmøtet på Otta 16. juli 1933). Laget skulle også ha for auga å hjelpe til med opplæring av ungdomen «på heimleg grunn». Les mer …
Vestfold Slektshistorielag er en forening som arbeider for å fremme interessen for slektshistorie i Vestfold. Ca. 320 medlemmer. Foreningen ble stiftet i 1987 under navnet Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud. I 1997 ble foreningen delt i to: Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag. De to foreningene utgir et felles medlemsblad, kalt Gjallarhorn. Medlemsmøter ca en gang i månenden. I 2005 åpnet Vestfold Slektshistorielag Vestfold Slektshistoriesenter på Nauen utenfor Tønsberg, populært kalt «Slektssenteret på Nauen». På senteret er det samlet mye slekts- og lokalhistorisk litteratur og det er PCer med internett. Senteret holder åpent for alle som vil komme å få hjelp til å lete etter slekt, og det har blitt et populært tilbud. Foreningens medlemsmøter blir også som regel holdt på senteret. Laget deler hus med Jarlsberg historielag. Les mer …
| 
