| Om Historielag
|
Faksimile fra Voss Avis 9. juni 1909; notis om etableringen av historielag for Sogn 1. pinsedag 1909.
Historielag er en vanlig betegnelse på lokalhistoriske foreninger. De fleste av historielagene, pr. 2008 417 lag, er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie.
Lagene er organisert på forskjellige måter. Enkelte er selvstendige lag som har en kommune eller deler av en kommune som sitt interesseområde, mens andre er lokallag av et felles historielag for en region eller et fylke. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
<onlyinclude> Logoen til historielaget.
Sør-Aurdal historielag er ei lokalhistorisk forening i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Laget vart stifta i 1980 med det formålet å vekke interesse og skape forståelse for Sør-Aurdals historie. Det skal «arbeide for å utbre kjennskap til vår kulturarv og våre kulturminner av alle slag».
Laget har sidan 1982 gitt ut heftene Sagn og Soge i Søndre Ourdahl annakvart år, samt fleire lokalhistoriske bøker. I 1995 fekk laget Sør-Aurdal kommunes kulturpris.
Den siste bokutgjevinga frå historielagets side er Skogshyttene i Sør-Aurdal, som kom ut i november 2024.
I 2024 hadde historielaget 108 medlemmer. Talet på medlemmer er i ferd med å stige.
Leiarar
- Gudbjørg Fønhus Stensrud, 1980-1981
- Gudrun Bøhle, 1982-1983
- Tor Morten Røhr, 1984-1985
- Elling Fekjær, 1986-1988
- Gunvor Thorsrud Berg, 1989-1991
- Gudbrand Waagaard, 1992-1993
- Terje Mikael Hasle Joranger, 1994
- Kjell Ellefsen, 1995-1997
- Elling Fekjær, 1998
- Thomas Langødegård, 1999-2001
- Arild Haglund, 2002-2004
- Arbeidsstyre, 2005-2006
- Herman Leite, 2007-2008
- Bjørn Gjerdalen, 2009-2012
- Eldor Bråthen, 2013
- Trond Bråten, 2014 - 2017
- Arbeidsstyre, 2018
- Amund Grønhaug, 2019-2021
- Åse Østgård Hagen, 2022-
Aktivitetar
Laget arrangerer møter, ekskursjonar, registreringar, innsamling av muntlig tradisjon, musikk, målføre, stadnamn, bilder og anna av historisk interesse.
Historielaget arbeider for at det blir utgitt bygdebøker og andre historiske skrift, samt vern av fornminner og kulturminner av alle slag i kommunen.
Kjelder og litteratur
- Opplysningar frå historielaget 2024
Eksterne lenkjer
Follo historielag er en paraplyorganisasjon for seks historielag i Follo i Akershus. Laget ble i 1996 skilt ut fra Follo historie- og museumslag, som var knyttet til Follo museum. Dette skjedde i forbindelse med at museet ble omgjort til en stiftelse. Follo historielag er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie.
Laget har fortsatt utgivelsene av Follominne, som har kommet ut siden 1951. Den viktigste oppgaven laget utfører er å formidle kontakt mellom lokallagene i kommunene og de fylkeskommunale myndighetene. De arbeider også med utvikling av et regionalt nettverk mellom lokallagene og museene. Les mer …
Romerike Historielags logo - Raknehaugen Foto: Kristofer Eriksen Ganer (1955)
Romerike Historielag ble stiftet 1. august 1920. Det er en paraplyorganisasjon for Romerikes lokale historielag. Laget utgir tidsskriftet Skytilen fire ganger i året, og en egen årbok. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie.
Romerike Historielags første formann var den daværende sogneprest i Hurdal, Eivind Berggrav, og i sine første 31 år skiftet det formann bare tre ganger.
Det var i lengre tid blitt arbeidet for å danne en samarbeidsorganisasjon for lokalhistorisk arbeid på Romerike. Blant annet hadde ordfører i Ullensaker O. Laake innkalt til et åpent møte om dette i 1913. Det kom lite konkret ut av planene før Eivind Berggrav i lokalpressen innkalte interesserte representanter for romerikskommunene til et møte på Jessheim 1. august 1920. Foranledningen var antagelig et initiativ fra universitetsmiljøet for å granske Romerikes historie på bred basis. I innbydelsen het det blant annet:
- «Det er sterk sans i mange av bygdene våre nå for bygdehistorie. Vi bør arbeide sammen, lære av hverandre og utnytte hjelperne våre best mulig. Historikerne og andre fortidsgranskere planlegger nettopp nå en storlagt undersøkelse av Romerikes fortid. Til dette trenger de romerikingenes interesse og støtte. La oss gå fagfolka til møtes og også nytte dem ut for våre bygdetiltak, så vi kan få noe helt ut av den historiesansens besøkelsestid som vi akkurat nå har.»
Les mer …
|
|
|
|