Mossekonvensjonen, eller Konvensjonen på Moss var våpenhvileavtalen mellom Karl XIII av Sverige og Stortinget som endte den kortvarige krigen i 1814. Den ble signert i Moss Jernverks administrasjonsbygning i Moss den 14. august 1814.
Konvensjonen besto av fire dokumenter, og var forfattet på fransk. Hovedpunktene i avtalen var:
- Avtalen ble inngått mellom den svenske kronprinsen og Stortinget. Dermed ble ikke Christian Frederik, som svenskene ikke anerkjente som norsk konge, en del av avtalen.
- Stortinget skulle senest i begynnelsen av oktober samles for å ratifisere konvensjonen.
- Den norske Grunnloven skulle gjelde i Norge, med nødvendige endringer for å tilpasse den til en personalunion med Sverige. Endringene skulle vedtas av Stortinget.
- Christian Frederik skulle ifølge en hemmelig del av avtalen frasi seg alle krav på den norske tronen og forlate landet.
Les mer …
Lureåe (Lure, Lura) er ei tverrelv i Austbygde i Tinn kommune i Telemark. Elva har vore drivkraft for ei mengd førindustrielle foredlingsverksemder som kverner, sagbruk og stampe. I dag er Lure kulturminneområde sentrert rundt Lureåe.
Namnet kan i følgje O. Rygh kome av gammalnorsk luđr som var brukt om ulike typar stokkar, særleg om ein bjelke som dannar underlag for kvernsteinar (møllebenk).
Åa renn ut frå fjellvatnet Lufsjå (1214 meter over havet) på grensa mellom Telemark (Tinn) og Buskerud (Nore og Uvdal), og får tilrenn også frå Akslarvatn i Skirvedalen i Tinn. Lureåe renn sørover forbi Lurestaul, gjennom Luredalen og ned dalsida til Austbygde, der ho renn ut i Austbygdåe like ved Tinn Montessoriskole (tidlegare Haukås-Lurås skule). Høgdeskilnaden mellom utspringet frå Lufsjå til utlaupet i Austbygdåe er om lag 300 meter.
Blant verksemdene som har funnest her gjennom tidene, har det vore mange kvernbruk. Les mer …
Kystlagets lokaler frå brygga
Sunnmøre kystlag vart oppretta i 1995 og er eit kystlag for Ålesund og omland. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har 50 medlemmer (2014). Laget arbeider for bevaring og aktiv bruk av trebåtar, naust og alt som dei definerer som kystkultur.
Kystlaget overtok i 2014 eit notnaust i Nørvasundet, Rasmusvegen. Notanaustet er nå under restaurering med støtte frå Stiftelsen Kjell Holm.
Onsdagane i sommarhalvåret møtast laget på Sunnmøre museum til seilas på Borgundfjorden med lagsbåtane Sunnmøringen og Rasmus. Les mer …
Parti av Svenskeveien i nærheten av «Utsikten». Foto: Frode Caspersen/Eiker Arkiv
Svenskeveien er en hestevei på Krokstadskauen i Nedre Eiker kommune i Buskerud.
Denne hesteveien ble bygd av to svensker i 1934 for transport av tømmer, og er et klenodium av en vei. Den er nemlig i flere partier flott opparbeidet med steinfyllinger og utgravninger, og er stedvis sprengt inn i fjellet. En kan vel idag bare forestille seg hvilket slit det må ha vært å anlegge den.
Veien starter like nord for Årbogen idrettsanlegg, og blir flere steder abvrutt av Solbergvannsveien. Like nedenfor Mælen ses den på høyre side av veien, og fra Mælen svinger den nordvestover. Traseen går der ubrutt via Utsikten innover til Spærmyr, og så et stykke videre mot Horgensetertjern, men stopper før Horgensetra. Les mer …
Oscarsborg sett fra sørvest Foto: Kjetil Lenes
Oscarsborg festning er en kystfestning på Kaholmene i Drøbaksundet. Beliggenheten er militærstrategisk viktig, da dette er det smaleste stedet i Oslofjorden og dermed et naturlig sted å legge forsvarsverker for å stoppe fiendtlige skip på vei mot Oslo. De første festningsverkene kom på plass på 1600-tallet, mens dagens festning ble åpnet i 1848. Festningen er særlig kjent for senkningen av «Blücher» den 9. april 1940. Den militære aktiviteten er nedlagt, og festningen drives nå som museum og forvaltes av Nasjonale Festningsverk. Den 9. april 2014 ble festningen freda.
Den eneste gang festningen har vært i kamp var den 9. april 1940. Det kom varsler om at fremmede skip var på vei innover fjorden, og at de ikke stoppet for varselskudd. I en situasjon som var svært uklar valgte kommandanten, oberst Birger Eriksen, å bemanne kanoner og torpedobatteri. I tillegg til festningen ble batteriene på landsiden i Drøbak også bemannet. Eriksen kommanderte selv ildgivningen fra festningen, og han kjente avstanden til alle landemerker rundt festningen. Skuddene fra de gamle kanonene, «Moses» og «Aron», traff slagkrysseren «Blücher», det tyske flaggskipet. Det brøt ut flere branner ombord, og skadene var svært alvorlige. Da det i tillegg ble avfyrt to torpedoer som traff skipet fikk det slagside og begynte å synke. Skipet gikk ned ved Askholmene litt innenfor Oscarsborg. De andre skipene måtte snu og sette i land styrkene i Son, hvor de hadde en lang marsj foran seg. Ombord på «Blücher» var hele ledelsen for angrepet mot Oslo. Omlag tusen mann omkom. Mange druknet i det kalde vannet, og det var også mange som omkom da olje fra skipet tok fyr. Senkningen bidro dermed til at man i Oslo fikk langt bedre tid til å områ seg enn man ellers ville hatt, og konge, regjering og Storting klarte å komme seg ut av byen. Les mer …
|