Forside:Kulturminner

Om Kulturminner Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007. Foto: Anders Einar Hilden Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet. I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...   Smakebiter Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898. Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Johannes Ditlef Fürst (1855–1926) var formann i direksjonen (styret) fram til 1902. Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.   Les mer … Holsvik notlag med Storenota, Follabugen ca. 1910 Notaseta eller notakasta var noko som notbasane på landnot måtte kunne elles så vart det unødig mykje reparasjonar av nøtene. Stein, trerøter og anna rusk på botnen vart kalla «hengje». Notakarane visste om hengja var lette eller vanskelege å hanskast med. Kor rein ein kan rekne sjøbotnen heng saman med kor djup nota er. Desse landnotseta er kjende i Austefjordområdet og brukte av dei lokale notlaga og tilreisande notlag. Det er rimeleg å tru at landnota vart sett slik at «dråttane» (nota sine lange endetau) nådde i land når fisken var lageleg til på ein av kasteplassane. Det var ikkje alltid tilfelle. Det vart av og til kasta «mi-fjårs»   Les mer … Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9. Foto: Chris Nyborg (2017) Rebekka Goldenheim (født 24. august 1883 i Kristiania, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under andre verdenskrig ble hun som jøde deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz. Hun var datter av skraphandler Moritz Selig Goldenheim (1851–1910) og Sophie Goldenheim (1854–1908). I folketellinga 1900 er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Norbygata 7. Den eldste av søskene, Helga Goldenheim (1878–1936) var født i Liverpool, mens Amalie (1880–1920) og Josef (f. 1887) var født i Kristiania. Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i Russland som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.   Les mer … Eigerøy fyr i 2008. Foto: Falk Lademann Eigerøy fyrstasjon ligger på Midbrødøya som er forbundet til fastlandet med bro ved Egersund i Dalane. Fyrstasjonen har et 32,9 meter høyt fyrtårn i jern foret med teglstein. Fyret har 1. ordens lynblinklinse fra 1897 i drift og diafon med trykktanker intakt. Et maskinhus i betong er senere oppført inntil fyrtårnet. Lenger inn ligger øvrig bebyggelse med bolig, uthus, samt landing og naust. Ved boligen ligger tufter etter tidligere bolig og uthus og spor etter hage. En oppmurt vei fører fra boligen til fyret. Fyrstasjonen ligger i det særmerkede kystlandskapet i Dalane i sammenheng med marinarkeologiske forekomster og tyske krigsanlegg. Området er fuglelivsfredet etter lov om naturvern. Eigerøy fyrstasjon har med landets eldste støpejernsfyr støpt på Bærums Verk og det tekniske utstyret bevart, høy fyrhistorisk verdi. Tårnets majestetiske plassering på en topp i landskapet, og sammenhengen med bebyggelsen innenfor, har stor miljøskapende verdi.   Les mer … Domkirkeruinene på Hamar er konservert ved hjelp av en glassbygning som forhindrer nedbrytning fra vær og vind Konservering er innen kulturminnevern en prosess der man søker å fiksere en bygning eller gjenstand i den tilstand den befinner seg i, for å forhindre nedbrytning av kulturminnet. Konserveringen skal gjøre et så lite inngrep som mulig. Feltkonservering er betegnelsen på konservering som skjer kort tid etter at et kulturminne er funnet, f.eks. i en arkeologisk utgravning. Dette er enkle operasjoner, som å sørge for å stabilisere gjenstanden ved å gjenskape forholdene den har vært i. Et typisk eksempel er treverk som må holdes legges i vannbad, fordi det vil smuldre opp dersom det får tørke ukontrollert. Museumskonservering er en vanlig betegnelse på mer omfattende operasjoner for å stabilisere kulturminner. Dette kan omfatte kontrollert tørking av treverk, kjemisk behandling av metall og oppbevaring i kontrollert atmosfære. I mange museumsmontre ser man fuktighetsmålere, som er en del av den vedvarende konserveringsprosessen mange gjenstander trenger.   Les mer … Rosenkrantztårnet, sett fra sørsiden av Vågen. Foto: Kristian Hunskaar (2008) Rosenkrantztårnet, tidligere også kjent som Valkendorftårnet, er et steintårn på Bergenhus festning. Det ble oppført i 1560-årene av Erik Rosenkrantz, som på den tiden var lensherre i Bergenhus len. Tårnet omslutter en eldre bygning, det såkalte kastellet ved sjøen som Magnus Lagabøte hadde latt reise omkring 1270, som et festningstårn på den daværende kongsgården på Holmen.   Les mer …		Kategorier for Kulturminner Kulturminner Kulturminner etter periode Arkeologiske anleggstyper Festningsverk Fornminner Gravfelt Kulturminner fra samferdsel Kulturminneregistrering i Volda Kulturminnevern Maritime kulturminner Minnesmerker Museumsgjenstander Ruiner Skarragruvene (Øvre Eiker) Tekniske og industrielle kulturminner Tusenårssteder Verdensarven   Andre artikler Krohgstøtten 17. maisteinen ved Trekvisla 22. juli-minnesmerke – Drammen kommune 22. juli-minnesmerke – Eidsvoll kommune Figgjeskjær tåkeklokke Ringbrenning (Lindesnes) Sydfløyen (Akershus festning) Skriverstuefløyen (Akershus festning) Skolebygningen (Akershus festning) Mesnabrua Bygdeborga på Farshatten (Skedsmo) Bygdeborgen på Storås Hensynssone bevaring Sponvika skanse Utenverkene på Bergholmen Vardøhus festning Overdragen på Fredriksten festning Hærkystregiment 976 Karljohansvern (kulturminneløype) Kristiansten festning (kulturminneløype) Sundås batteri Urskog fort Grønsvik hærkystfort Kongens bastion (Fredriksten) Vittenbergåsen batteri Norske Løve (Karljohansvern) Urmakerberget skanse Narvik kystlag Hortenstangen kystlag Sørreisa kystlag