 Hogga sluse med vakthuset i sveitserstil med rik detaljering og taktekking i skifer, sannsynligvis fra 1909/1910. Foto: Morten Nærbøe (2009) i Nome kommune er det sjette og det siste og øverste sluseanlegget i Bandak-Norsjøkanalen som er en del av Telemarkskanalen. Sluseanlegget består av to to slusekamre med en samlet løftehøyde på 7 meter og en samlet slusetid på rundt 25 minutter. Slusene går gjennom et lite fjellparti og slusekamrene er utført i hogd stein. Ved siden av Vrangfoss var Hogga et av de mest arbeidskrevende anleggene da kanalen ble bygget gjennom vanskelige grunnforhold hvor løsmasser fra istiden i åtte meters dybde måtte graves vekk for hånd av hundrevis av anleggsarbeidere. Les mer …
 Storebrua var bygd i 1931, og dette bildet er frå ein gong på 1930-talet. Til høgre ser me ysteriet som var bygd mellom 1925 og 1930. Bruer i Høydalen er ein oversikt over bruene i Høydalen, Volda kommune.
I alle dalfører er det oftast ei elv som deler dalføret. Er der og ei bygd med busetnad på båe sider av elva så skaper elva eit hinder for samkvemet mellom bygdefolket. Bruene vart bygde på ymse vis alt etter forholda på staden og kva krav som skulle stettast. I mange høve kunne brua vere ei steinhelle over eit pass med fjell på kvar side eller på oppmura brukar. Var det lenger spenn, vart brua gjerne bygt av tre. Kvelvingsbru er her ikkje merke etter i Høydalen. Les mer …
 Illustrasjon fra boken "Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee" av Carl Bertram (1763). For en soldat tilknyttet Akershus festning på 1700-tallet var lukten av lær velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.
Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt garvet. For Christiania var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.
Uten garving vil hud og skinn tørke, bli stive og raskt råtne. Under garvingen ble kjøttrester og slintrer skarpt av, og rålæret lagt i groper eller kar, først med kalkvann, og senere med bark og vann. I løpet av de vel seks til åtte, tidvis tolv ukene rålæret lå i disse vannene skjedde den kjemiske prosessen som kalles garving. For garverfamilien Berner hadde alt forarbeidet med læret skjedd i deres hus i Kirkegata 13. Garvingen foregikk i kjelleren, verkstedet var i første etasje og på loftet ble læret hengt til tørk. For naboene, og familien selv, må luktet av gamle, råtne kjøttrester og våt, muggen pels ha vært ganske ram. Les mer …
 Kjeungskjær fyrstasjon. Foto: Per Hillesund ligger på et lite skjær utenfor Ørlandet. Fyret er et 20,6 m høyt, åttekantet steintårn. Lykten er plassert på taket og fyrtårnet ble forhøyet i 1906. Naustet står tett inntil tårnet. Interiørene er i hovedtrekk bevart med blant annet en leilighet med seks sovekabiner. Den originale, franske optikken er i funksjon. En støpt vei og bro går langt utover i sjøen til landingen.
Landingsforholdene er brukbare i godt vær. Fyrstasjonen ligger i et område som er fuglelivsfredet etter lov om naturvern.Kjeungskjær er en meget særpreget fyrstasjon, og anlegget har stor miljøbetydning for Uthaug havn rett innenfor. Les mer …
Kragerø kystlag ble stiftet i 2007 og hadde 277 medlemmer i 2013. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN.
Kragerø kystlag har stor aktivitet, og en av de viktigste oppgavene til kystlaget er å ta vare på ferja B/F Gamle Kragerø. Kystlaget har også andre båter som de tar vare på, og i tillegg driver de flere kystledsovernattinger.
Kragerø kystlag fikk kystlagsprisen i 2009 for sin innsats for å ta vare på kystkulturen.  Bilferja Gamle Kragerø. Foto: Chris Nyborg
Den norske historiske forening ble stiftet i 1869, med den hovedhensikt å utgi et norsk historiefaglig tidsskrift, Historisk tidsskrift, som utkom første gang i 1871, og som er Norges eldste eksisterende faglige tidsskrift. Første leder av foreningen var daværende riksantikvar Michael Birkeland (1830–1896).
HIFO har som mål å fremme norsk historieforskning, og å styrke faget historie i høyere utdanning og i skoleverket. En uttalt målsetting for foreningen er å arbeide for en bred formidling og bruk av historie i samfunnet samt å skape et samlende nasjonalt fagmiljø for historikere. Les mer …
| .JPG)
