Forside:Kulturminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kulturminner
Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.
Foto: Anders Einar Hilden
Trappekiosken i Molde. Foto Liv Bjørnhaug Johansen
Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Dalsfjorden har alltid vore ein «fiskerik fjord», og nærsagt alle fiskeslag har årvisst vore å kunne reknast med som eit godt tilskot til det daglege kosthaldet

Så langt attende som ein kjenner til har fiske med garn, snøre, line og notbruk vore eit viktig tilskot til levevegen for folket i bygdene langs fjorden Ein veit at på grynnene langs strendene, men også ut på fjorden har det vore drege opp mang ei «middagskoke»

Fiskeplassane som Sæssdjupet, Kornbergsfluda, Løvikfluda, Vikeskallen o.a. har alltid vore å rekna med som sikre fiskeplassar. Fjorden har også vore med til å gi reide pengar mellom hendene for oppsitjarane, både til levevegen og til nyinvesteringar i hus og heim, og fornying av husa på dei små gardane langs fjorden, og sette gardbrukarane i stand til å modernisere gardsdrifta

Notbruk og «kasting» etter sei, makrell, sild og brisling kunne såleis vere ei god inntektskjelde for folket som hadde skaffa seg det rette utstyret

Etter det som Sverre Lyngnes skriv i boka «Dalsfjord, gard og ætt» var det så tidleg som i 1614 ein mann i Steinsvik som hadde «forbrote» seg   Les mer …

Kart over indre del av Austefjorden
Løfoll notlag var eit notlag i Austefjorden i Volda kommune. Notlaget (Løfoll bruk 66/2) hadde ei landnot. Eigarar: Sivert E. Løfoll og sønene Sverre og Erik bruk 66/4. Fyrst brukte dei nota frå ein stor færing, truleg bygd av Rasmus Høydalsvik (truleg den yngste av Rasmus-ane. Der var ikkje mindre enn tre samtidige Rasmus Høydalsvik som bygde båt samtidig ei tid i Vikane). Sigurd Løfoll fotel at då han kom flyttande til Folla saman med foreldre og syskjen i 1944, var nota der, men han veit ikkje kor lenge den hadde eksistert då.   Les mer …

Ørje sluser med passasjerbåten DS «Turisten» som i mange år trafikkerte kanalen.

Haldenkanalen (opprinnelig Fredrikshalds kanal) ble bygd i 1849 innen Haldenvassdraget for å betjene tømmerfløtingen mellom endestasjonen SkulerudUrskog-Hølandsbanen og sagbrukene og trelastindustrien i Tistedalen ved Halden. Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i rundt 500 år og har også hatt regulær skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud helt fram til 1960-årene.

Kanalen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene Ørje, Strømsfoss og Brekke.

Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.   Les mer …

Del av et helleristningsfelt
Foto: Jurek Durczak
Helleristningsfeltene i Alta ligger innerst i Altafjorden, 5 km sørvest for Alta sentrum i Finnmark. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av helleristninger av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin like før pinse i juni 1973. Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene Hjemmeluft, Kåfjord, Storsteinen, Amtmannsnes og Transfarelv som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. 3. desember 1985 ble dette området innerst i Altafjorden plassert på UNESCOs verdensarvliste, med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.   Les mer …

Hovedgruva i Folldal.
Foto: Tommy Gildseth (2010)

Folldal Gruver i Folldal kommune i Hedmark fylke startet driften i 1748 og var i drift frem til nedleggelsen i 1993. Gruvedriften var av avgjørende betydning for utviklingen av Folldal og de fleste bygdene i kommunene rundt.

I 1745 fant Ole Husum malm i Folldal, og tre år senere startet gruvedriften. Det ble vunnet sink, kobber og svovel fra hovedgruven frem til 1941 da den var tømt for grunnstoffer. Andre forekomster ble funnet, og det ble startet produksjon ved gruvene i Nordre og Søndre Geitryggen, Nygruva, Grimsdalsgruva og Hjerkinn. Hjerkinn var den yngste av disse, produksjon ble startet i 1968 og driftet frem til nedleggelsen i april 1993.   Les mer …

Marinemuseet.
Marinemuseet er et nasjonal museum for sjøforsvaret. Det ble grunnlagt 5. oktober 1853 på marinebasen Karljohansvern i Horten, som tidligere var sjøforsvarets hovedbase. Museet skal bevare og formidle sjøforsvarets historie og gi besøkende et innblikk i sjøforsvarets utvikling og dets historiske betydning for landet.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kulturminner
 
Andre artikler