 Haslekroken klar til bruk , på godt austefjordsk «hasljekrokjinj» eller "natakrokinj", er ein reiskap som har gått ut av bruk for fleire tiår sidan. Den var ein par meter lang krok av tre, vanlegvis laga av hassel eller bjørk. I tjukkaste enden var det ei grein eller rot som danna ein kraftig krok. Brukaren heldt i den tynne enden.
Alle reidskapar blir oftast brukt til fleire ting. Den same, eller ei litt grovare utgåve var med når storuksane/"foreiningsuksane" skulle hentast frå sommarhamning. Då vart den brukt til å krøkje i naseringen for å få tau i ringen og dermed kontroll på uksane som oppførte seg som udyr etter månader på frifot.
Plukking av nøtter – nataplukking – var attåtnæring der gardane hadde hassel eller i daglegtale «nataskog». Hasselen er bøyeleg og føyeleg. Haslekroken vart brukt til å bøye ned greinene slik at den som plukkar kan unngå å klatre. Ein var ofte fleire i fylgje. Den som var tyngst og sterkast brukte kroken og henta ned grein for grein og heldt medan den som var snar plukka neter, gjerne med hamsen på. Så tok ein fangsten med heim og la den til turk og modning slik at alle netene sleppte hamsen av eigen fri vilje. Når netene sleppte hamsen var dei gjerne svakt brune på let/farge. Les mer …
 «Øyrebåten» tek fast på babord side av MB «Rolf» etter set eller « Øyrebåten/Spelbåten», brukt i Holsvik notlag saman med «Storenota» (landnot), truleg frå 1951 som øyrebåt på snurpenota. Hang ved bruk i enden på snurpenota, rigga slik at den la seg på tvert og bremsa så ein fekk laus notenden og fekk nota til "å gå". Vanlegvis var der ein mann om bord i øyrebåten når nota skulle setjast.
Truleg er den byggd då notlaget gjekk til innkjøp av MB «Timann» M 46 VA i 1946. Notlaget har og truleg fått den fram på dugnad då der var to båtbyggjarar i notlaget, Rasmus Løfoll (1887 - 1979) og Einar Høydalsvik (1920 - 1997). På Løfolla er der høveleg skog, så notlaget trengde eigentleg berre å kjøpe to pakkar båtesaum og tre meter tau til belag og hamleband. Dette var rett etter 2. verdskrig og det meste var mangelvare. Der var og to røynde anleggssmedar i notlaget, Laurits Djuvik (1894 - 1984) og Harald Botn (1908 - 1976), så det var ikkje så lenge gjort å smi noko saum heller om naudsynt. Denne spelbåten var ein sterkbygd gavlbåt med rull i dokker bak og hengsla spel på tofta bak rotofta (noko liknande som ein ser på Lissjenotabåten (sjå under Holsvik motlag). Då tofter og tverrband vart demonterte ved innsetjing av motor vart den for veik i skroget og den fekk etter kvart lagt i meir innved i form av lekter på bordinga, og forsterka rekke.
Les mer …
 Moelvenbrakke: Overnattingsbrakke for fire personer. Foto: Ukjent Moelvenbrakka, også kalt moelvbrakka, er den alminnelige og folkelige betegnelsen på produktet «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul», som ble lansert av Moelven Brug i 1950.
Det var bedriftens nye disponent, Johannes Mageli, som unnfanget ideen til Moelvenbrakka. Bakgrunnen var at Moelven Brug høsten 1949 fikk en henvendelse fra Oslo kommune om å levere hjul til det kommunale veivesenets hvilebrakker. Mageli argumenterte for at bedriften samtidig kunne bygge og levere selve huskonstruksjonen til brakkene. Oslo kommune var imidlertid ikke interessert, men bedriften markedsførte også ideen overfor Ringsaker kommune, som bestilte en hvilebrakke basert på Johs. Magelis konsept. Les mer …
 Rødven stavkirke, med nykirka i bakgrunnen. Foto: Frode Inge Helland. er ei stavkirke i Rødven i Rauma kommune i Romsdal. Den ligger ikke langt fra Rødven kirke, nede ved Rødvenfjorden. Den nye kirka fungerer som sognekirke for Rødvenbygda. Rødven stavkirke ble bygd omkring 1300. Den ble overdratt til soknet av gardbrukerne i 1902. Rødven kapell (nå Rødven kirke) ble bygd like ved og stod ferdig i 1907, og var den nye kirka på stedet. Like etter, i 1908, ble den gamle stavkirka overtatt av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Rødven stavkirke har hatt perioder med manglende vedlikehold. Den er flere ganger restaurert og det er gjort mange utskiftninger. Av den opprinnelige kirka er det knapt noe tilbake, bortsett fra selve hovedstavene og de indre veggene i selve skipet. Det er i grunnen Rødven stavkirke slik den framstod i 1712 etter en omfattende reparasjon vi kan se idag. Les mer …
Øksnes kystlag ble stiftet i 1991, og holder til i Øksnes kommune i Vesterålen. Laget er et lokallag av Forbundet KYSTEN, og arbeider etter de retningslinjer som er trukket opp i Forbundets formålsparagraf. Lagets medlemstall har stabilisert seg rundt 80. Mannfolkene er i klart flertall på medlemslista, men ved å satse på nye aktiviteter håper laget på å få opp kvinneandelen. Et overordnet mål for all lagets virksomhet er vern gjennom bruk og aktivitet. Kystlaget markerte i 2021 at det var 30 år. Les mer …
 Tungenes fyr i 2006. Foto: Roar Johansen Tungenes fyr ligg på garden Tunge i Randaberg kommune. Det var fjerde fyret som blei bygt i Rogaland. Privatpersonar i Stavanger stod bak opprettinga i 1828. Det dreidde seg om talglys som var plasserte i eit hus i tunet på Tunge. Etableringa av eit fyr på nordspissen av Jæren må sjåast i samanheng med det rike sildefisket på denne tida. Fisket og sildehandelen auka behovet for ei sikrare innsegling til Stavanger.
Fyrvesenet overtok ansvar for drifta i 1862. Fyret blei då flytta til sin noverande plass på Tungeneset. I 1898 skjedde ei utbygging av fyret, mellom anna med nytt tårn. Elektrisk lys kom på plass i 1932, noko som medførte at sjølve fyret kunne forsterkast. Det fekk også nautofon (tåkelur), som framleis er inntakt. Ein ny fyrvaktarbustad blei reist i 1937. På skjeret Brakjen utanfor Tungeneset kom ei lykt i 1932. Les mer … | .JPG)
