Helleristningane på Austre Åmøy i Stavanger kommune er den største konsentrasjonen av helleristningar i Rogaland. Ristningane blir daterte til bronsealderen. Felta med helleristningar ligg på rekkje og rad ved sjøkanten på sørsida av Austre Åmøy. Nokre mindre felt er også oppdaga lenger inne på øya og på nordsida. I alt er det registrert kring 1200 figurar og groper. Båtfigurar dominerer, men her er også mykje anna, til dømes fotsolar, ringar tolka som solfigurar og groper. Menneske, dyr, fiskar tolka som kveiter og økser, som er relativt sjeldne motiv i bergkunsten på Vestlandet, førekjem også. Ei fantasieggjande ristning på feltet Åmøy IV er ein menneskefigur som ser ut til å bera ei fuglemaske. På Åmøy VI finst ein båtfigur som er heile 5,5 meter lang. Dette er den største båtristninga som er kjent i Norden. Åmøy har ei sentral plassering, og arkeologane trur at øya kan ha vore ein kultisk samlingsstad for folk på Nord- Jæren og i Boknafjordbassenget. Les mer …
Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god og ha. Foto: Siri Iversen (2022) I Bærum er det ei ulvestue på Isi. Den ble registrert først i 1962 av Elisabeth Skjelsvik. 1982 gjennomførte Universitetets oldsakssamling en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv. Les mer …
Holbergmonumentet i Studenterlunden.
Holbergmonumentet er en statue plassert i Studenterlunden i Oslo, mellom Nationaltheatret og Universitetet.
I 1934 var det 250 år siden dikteren Ludvig Holberg ble født i Bergen, og i den anledning tok Selskabet for Oslo Byes Vel initiativet til å reise et Holbergmonument. I aksjonskomitéen var også representanter for Det akademiske kollegium, Den norske forfatterforening, Norsk skuespillerforbund samt bokhandler Nils Hauff. Finansieringen skulle skje dels ved subskripsjonsinnbydelse, og det skulle utskrives arkitektkonkurranse med en jury bestående av reguleringssjef Harald Hals, direktør Einar Lexow og billedhugger Emil Lie.
I april 1935 var det kommet inn hele 21 forslag som ble utstilt i Kunstindustrimuseet. Av disse ble forslagene til Ørnulf Bast og Alfred Johnsen Seland innkjøpt ; 2.pris gikk til Ottar Espeland, mens vinnerutkastet «Mellom humor og moral» var blitt til i Dyre Vaas atelier i Rauland. Det ble bestemt at monumentet skulle plasseres i Studenterlunden mellom Nationaltheatret og Universitetet, hvilket innebar at det fortrengte Johannes Brun-statuen som sto der (denne står fra 1986 på Bankplassen i Kvadraturen). Les mer …
Kjeungskjær fyrstasjon. Foto: Per Hillesund Kjeungskjær fyrstasjon ligger på et lite skjær utenfor Ørlandet. Fyret er et 20,6 m høyt, åttekantet steintårn. Lykten er plassert på taket og fyrtårnet ble forhøyet i 1906. Naustet står tett inntil tårnet. Interiørene er i hovedtrekk bevart med blant annet en leilighet med seks sovekabiner. Den originale, franske optikken er i funksjon. En støpt vei og bro går langt utover i sjøen til landingen.
Landingsforholdene er brukbare i godt vær. Fyrstasjonen ligger i et område som er fuglelivsfredet etter lov om naturvern.Kjeungskjær er en meget særpreget fyrstasjon, og anlegget har stor miljøbetydning for Uthaug havn rett innenfor. Les mer …
|