lokalhistoriewiki.no

Hans Mortensen Wesling

Sideversjon per 16. sep. 2018 kl. 18:49 av Axel Scheel (samtale | bidrag) (→‎Barn i 1. ekteskap:)

Hans Mortensen Wesling (født omkr. 1620, død 12. februar 1671 i Christiania) var lagmann i Trondheim fra 1659 til sin død.

Embetskarriere

Wesling fikk bestalling som lagmann 16. mars 1659.[1] Bestallingen ble stadfestet den 6. desember 1661 og 30. juli 1670.[2]

I hans søknad opplyste han at han hadde vært kommissarieskriver i 1644, deretter renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark til 1659. I 1671 opplyste hans enke at han hadde tjent kongen i 20 år, derav 11 som lagmann. Han hadde også deltatt ved Københavns beleiring.

Lagmann[3]

Den 12. desember 1662 fikk Wesling ordre om å avsi dom mellom eierne av Hoff og Vervik. Partene hadde ikke fått avskrift av en dom som lagmann Peder Alfsen hadde avsagt. Situasjonen var blitt komplisert og saken måtte gjennomgås på nytt fordi lagtingsprotokollen og andre dokumenter var blitt ødelagt i brann.[4]

Wesling ble i 1664 befalt å dømme i en sak som Niels Toller hadde anlagt. Saken gjaldt sikkerhet for midler etter forrige lagmanns død.[5]

I en sak Hans Jørgensen Ingdal førte mot broren, avsa Wesling en dom den 2. juli 1670. Den er referert i Norske kongebrev.[6]

I 1663 endret Wesling en dødsdom som var avsagt på hjemtinget i en sak om barnefødsel i dølgsmål til forvisning og formuestap. Saken ble beordret oversendt Høyesterett. Dokumenter i saken ligger blant innleggene.[7]

I 1670 fradømte Wesling postmester Casper Wildhagen 2 piper spansk vin. Han mente han ikke hadde borgerbrev. Wildhagen påberopte seg at han hadde vært overtollbetjent i åtte år, rådmann og postmester på stedet. Postmestrene på stedet har alltid holdt «fri skenck» av alle slags vin. Han søkte derfor om privilegium for å selge vin. Det fikk han ved bevilling 21. januar 1670.[8]

Dødsdommen i trolldomssaken mot Ole og Lisbeth Nypan ble avsagt med lagmann Weslings rådføring og stadfestet av ham 27. august 1670.[9]

Kommissær

I 1661 ble Wesling og fogd Lauge Hansen i Inderøy befalt å besiktige en gård og noen sager i.h.t. en søknad fra Eilert Caspersen.[10]

I 1661 fikk Wesling og Sven Lauritsen befaling om å overvære skiftet i Trondheim etter foreldrene til Christian Caspersen, borgermester i Kjøge.[11]

Wesling og Claus von Ahlefeldt ble 7. mai 1664 beordret til å få i stand en minnelig ordning mellom borgermester Laurits Bastiansen og William Davidson om driften av Mostadmarken jernverk.[12]

Den 18. august 1670 ble Wesling og fogden i Strinda Hans Evertsen oppnevnt som kommissærer i en sak mellom øvrigheten i Trondheim og Peder Lauritsen Schive og byfogden i Trondheim om inntekter og regnskaper.[13]

Økonomi

 
I 1663 fikk Wesling brev på inntektene fra Sakshaug kirke.
Foto: Dag Bertelsen (2009).

Wesling klaget til Kongen over at han ikke mottok lagstolsinntektene han hadde krav på av allmuen. Lagmannen i Bergen Hans Hansen ble den 13. januar 1661 befalt å sørge for at restansene ble betalt.[14] En mer utførlig klage med spesifikasjon av flere inntekter Wesling mente han hadde til gode, er nevnt i konfirmasjon på bestallingen 6. desember 1661.[15] Det gjaldt alterkorn, også kalt mikkelskorn som han mente beløp seg til en skjeppe av hver mann. Heller ikke lagmannstollen ble betalt slik den skulle. Han pekte på at han hadde stort behov for disse inntektene fordi han var forpliktet til å betale lønn til en prest ved hospitalet og forsyne kirken med brød og vin. Den 3. mars 1662 fikk allmuen i Trondheims len befaling om å betale Wesling det mikkelskorn og den lagmannstollen som tilkom ham.[16]

Den 16. februar 1663 fikk Wesling brev på Sakshaug kirkes inntekter. Han måtte til gjengjeld holde kirkebygningen i god stand og bekoste vin, brød, lys, messeklær m.m. til kirken.[17] Ved befaling 21. desember 1669 ble det gitt kontraordre. Wesling fikk ikke motta Sakshaug kirkes inntekter før han hadde levert regnskap til stiftsskriveren for kontribusjoner som han var pliktig å yte.[18]

I 1661 fikk Wesling og borger Boye Petersen konfirmasjon fra lagmann Hans Hansen i Bergen på noen sager de planla å bygge ved Gauldalselven i nærheten av fossen. Det var foretatt vurdering som viste at sagene kunne bygges uten skade på åker og eng.[19]

I 1666 fikk Wesling, fogd Jens Pedersen og Boye Petersen, borger i Trondheim, skjøte på flere gårdparter i Haltdalen, eiendommer som tidligere hadde vært pantsatt til Selius Marselis.[20]

Familie

Wesling var født ca. 1620 og var dansk, kanskje fra Kiel, hvor en Jurgen Wesling (+ 1635) ble rådmann i 1615 (se Stern:1916 under «Våpenskjold»). Han døde i Christiania 12. februar 1671. Skifte ble holdt 26. februar 1672. Boet var insolvent så «der var intet for hans børn». Hans enke, Kirsten Hansdatter søkte om å få nyte en godtgjørelse av lagmannsinntektene på samme måte som andre lagmannsenker fikk. Hun opplyste at hun hadde 12 barn i live.[21] Hun skulle motta 600 rd. av lagmann Peder Dreyer mot at hans enke fikk tilsvarende beløp som eventuell enke av Dreyers etterfølger.[22]

Wesling var gift to ganger, første gang med Gjertrud Rehnes (Rentz).[23] Svigerfaren Nicolaus Rentz (Rens) var farver (farger) og borgerkaptein, som førte borgerne fra Vester Kvarter under Stormen på København i 1659. Dette år ektet han også Anna, Christoffer Beyers enke, så moren til Gjertrud Rentz må sannsynligvis ha vært død på dette tidspunkt. Og for sin innsats under beleiringen ble borgerkapteinen hedret av kongen, Frederik III, med en æreskjede og medalje av gull. (Hans egne opptegnelser om den for Danmarks skjebne så avgjørende beleiring, da svenskene ble avvist, finnes i Nye Danske Magazin III, 56-.) Barnas arv etter Gjertrud R. (224 ½ rd. 16 sk.) stod inne i boet i 1671. Den 11. mai 1658 utstedte kongen patent på at Wesling hadde rett til å bli hjulpet til rette for arv han hadde til gode etter konen.[24] Samme dag fikk stattholder Nils Trolle befaling om å hjelpe ham til rette i saken.[25]

En interessant kilde for slekten Weslings genealogi er H. U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945), særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124 (kursivert skrift er her gjengitt med blokkbokstaver):

«MATR. NR. 42. ... KRONENS part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til CHRISTOPHER VON FESTENBERG kaldet PACHS [«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet], kgl. staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru SOPHIE PEDERSDATTER GALT, død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax til Torup, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror, hertug Ulrik, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz. Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet.] I CHRISTOPHER PACHS sidste Leveaar synes KONGEN at have overtaget hans Gaard i 1606 til et TUGTHUS. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa FARVERGAARDEN i det nye TUGTHUS, men samme Aar opgaves Planen og TUGTHUSET blev flyttet til HELLIGAANDSKLOSTER. Efter CHRISTOPHER PACHS arvede hans Svigersøn ERICH VASBIURD [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru KAREN PACHS, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter KAREN PACHS Død blev Gaarden før 1645 solgt til HANS WEDSELL (WESSLING) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober sin Hustrus Fader NICOLAUS RENTZ Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde HANS WESSLING Huset. 1661–68 var CHRISTEN PEDERSEN Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav POFFUEL GUDMANSEN Vognmand DANIEL KELLINGHUSEN [se Scheel (utdypende artikkel)] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til GOTHARD BRAEM Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav KIRSTINE, sal. DANIEL KELLINGHUSENS, Pant [Anna KIRSTINE Trochmann, som bragte sin nye mann D. Kellinghusen den adelige hovedgård Tiselholt, da hun nemlig var enke etter Henning Scheel til Tiselholt, sønn av jegermester Hans Scheel og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniels bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, dtr. av stallmester Hans Hartmann og Margrethe Helene Brandt]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til JENS ROSENHEIM Kammerraad [se Jens Toller Rosenheim]. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til JOCHUM WÜRGER Købmand. Hans Enke JOHANNE VON GENDERN solgte den, 11. Juni 1726, til LAURITZ ERICHSEN Murmester, der var Ejer i 1728.» Og s. 127: Morten Munch «skødede den [MATR. NR. 245], 19. April 1702, til SVEND BØCHMAND, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke ELSE MARCUSDATTER solgte den, 18. Juni 1710, til MORTEN WESLING Advokat, som var Ejer i 1728.»

Wesling var gift andre gang med Kirsten Hansdatter. Det var skifte etter henne 15. mai 1677.

Barn i 1. ekteskap:

  • a. Caspar, f. ca. 1645, ble stadskirurg i Stavanger i 1681. Han hadde studert i København og Tyskland og gikk i lære i Hamburg 1670–1673. Han ble i 1681 gift med Gjertrud Jørgensdatter Wessel.[26]
  • b. Anna Catharina, f. før 1650, d. 1696 på Røros. Gift ca. 1670 med Henning Irgens, f. 1637 i Itzehoe, Holstein, d. 1699 i Trondheim. Han var direktør for Røros kobberverk i tre perioder fra 1669 til sin død. I «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (1927) av Ludv. Kr. Langberg omtales i note 8, s. 169-172, Hennings far, Johannes Jürgens’ doktordiplom fra universitetet i Padua den 11. april 1635, hvor JOHANNES WESLING (1598 Minden-1649 Padua) fremheves som doktorandens «promotor», s. 171: «— Efterat dette saaledes er utført og erklært som ovenfor beskrevet, har den meget berømte og fremragende mand, doktor i filosofi og medicin, ridder [av Den Hellige Gravs Orden] hr. Johannes Weslingius Mindanus, første ordinære professor og hans promotor i filosofi og medicin» osv.
  • c. Morten, f. 1658. Han var student i Kiel i 1691 og var prokurator ved høyesterett i 1701. Nevnes som advokat og gårdeier i København 1728. Gift i 1712 med Alhed Ingeborg Eisenberg (ca. 1680-1753), datter av Frederik Pedersen Eisenberg (ca. 1650-1712 Kbh.), byfogd i København, og Anna Dideriksdatter (1648-), som også hadde datteren Anna Sophie Frederiksdatter Eisenberg (1682-1727 Nakskov), som ble gift (for 2. gang; hun var 3 ganger gift) med Georg (Jørgen) Lauritsen Ursin (1670 Jerslev, Kalundborg-1727 Kbh., hvis døtre ble gift med Johan Friedrich Johansen STEMANN - hvis faster Anne Sophie Justdatter Stemann ble gift 2. gang med sogneprest i Helsingør, Ernst Christian Boldich: se Løwencron (Piper) - og vinhandler i Kbh. Jacob ROHDE (Rodhe) (sistnevntes mor var Ane Jacobsdatter Dichman, altså Deichman [mor: Marg. Rosenmeyer]). NB 1: Georg Ursins foreldre var Laurids Jensen [[Bjørn (Ursin)[27]]] (og 2. hustru Anna Pedersdatter Hemmet), som gjennom sin mor, Anna Lauridsdatter, var en halvbror av presten Christen Nielsen Spend (1632 Sæby-79 Vordingborg), allerede 1655 nederste kapellan ved Holmens kirke i Kbh., som takket være personlig yndest hos Frederik III endog ble forflyttet 1657 som sogneprest til Vordingborg, og hvis datter med Margaretha Elisabeth (Lisgen) Ulriksdatter (!) Mese (Mesing) (+ 1692), Hedevig (Helvig) Spend til Østergård og Trellerupgård (1660-14. april 1707) ble gift 1. gang i 1676 med Nicolaus Brügmann (~ i 1665 med Gesilla v. Hausmann), hvis sønn Godske Hans v. Brüggemann (1677-1736) ~ 1° i 1703 med Margrethe Wilhelmine v. Hausmann; ~ 2° i 1722 med Dorothea Hedevig Krag: se Krag på Jylland (slekt) og Hausmann (utdypende artikkel). NB 2: Anna Sophie Eisenberg ble gift 3. gang i 1696 med Hans (Johan) Clemmensen BARTSKÆR (ca. 1668-1744), prost i Slagelse og prest til St. Peder sst., sønn av magister og sogneprest til SÆBY-Hallenslev til sin død i 1680 den 10. juni, Clemen Christian Christensen Clementin (ca. 1635-80 Sæby, Løve, Holbæk) (mor: Mette Mathiasdatter JACOBÆA [Jacobæus]) og Johanne BARTSKER (1642 Herlufsholm, Øster Flakkebjerg, Sorø-1723 Sæby-H.), som 2. gang ble gift med Christen Hansen SCHADE (1650 Roskilde-85 Sæby), sogneprest til Sæby-H. til sin død, sønn av Hans Schade Callundborg og Bodil Danchlef. Johanne Bartskers far var Johan Dideriksen BARTSKÆR (1611-61), 1659 biskop i Viborg. Som hoffprest året før holdt han den 21. april 1658 i Helsingør den begravelsestale for kongens stallmester Arent v. der Kuhla, som omtales under «Litteratur», i kommentaren til Freytag:1978, i artikkelen Krag på Jylland (slekt). Og Bartskær-genealogi behandles videre under omtalen av Anna Margrethe SCHEEL (1651-) (mor: Else HARTMANN) i treliste Scheel (utdypende artikkel). NB 3: Anna Sophie Eisenbergs FØRSTE EKTEMANN var Mathias Hansen Kassel (1663-1696 Slagelse), prest til Slagelse St. Peder, sønn av Hans Clausen Cassel (1624-64 Stokkemarke) (enkemann etter Anne Jørgensdatter Sadolin) og 2. hustru Sidsel Madsdatter LERCHE (+ etter 1691), enke etter Christian Christophersen Heerfordt (1637 Nykjøbing på Falster-78 Hillested, Fuglse, Maribo): Jfr. Lerche-genealogi avslutningsvis i artikkelen Løwencron (Piper).
  • cc Frederikke Wesling (Wessling) (1717-94) ~ 1748 Gabriel Ferdinand Milan (1701-77)[28], hofforgyller, borgermester i Helsingør 1750-62, som 1. gang hadde vært gift (1729) med Ane Marie Jensdatter Mørk (Mørch)[29] (1701-47), enke etter Johan Abel (Appel), skredder, og mor til Elsebeth (Elisabeth) Milan (1739-1809 Vilhelmsdal), som ble gift 1. gang i 1759 med presten Lorens Pedersen Flor (Floor) i Vaalse (født i Trondheim i 1720 og hvis etterkommer Johanne Elis. Ringberg født FRIGAST ble gift 2. gang i 1925 med Alexander Leth Brinchmann: se Lemming-genealogi under Scheel (utdypende artikkel)!) og 2. gang i 1777 med Hans Jacob Lemming (1747-), sønn av Christian Lemming (1717-73), fergemester på Falster, og Catharine Magdalene Henningsdatter Scheel av Tiselholt (1715-90) (mor: ovennevnte A.K. Trochmann): se Scheel (utdypende artikkel). NB: Frederikke Wesling hadde i hvert fall en bror, som het Hans, noe som fremgår av dåpen for hennes éneste barn med Milan, Anne Marie Milan (1749-1757), som ble døpt i Frue kirke i Kbh. den 19. aug. Som Terslin vet å fortelle i sin bok om Gabriel Milan av 1926 (se ref. 27), s. 67, var barnets faddere: «Sr. Nicolai Wesling, Hørkræmmer i Klædeboderne, Sr. Jacob Rohde, Vinhandler i Klædeboderne og Mr. Hans Wesling, Barnets Morbroder. Fru Alhed [Ingeborg Eisenberg], afg. Cancellraad Wesling (Barnets Bedstemoder) bar Barnet, og Jomfru Anna Friderica (siden gift med Ziehlefeldt) Milahn, Barnets Halvsøster, holdt Christenhuen.» (Vinhandleren Rohde er identisk med ovennevnte Jacob R., som i 1741 hadde blitt gift med Laurentia Georgiola Ursin, en søsterdatter av Frederikke Weslings svigermor, Alhed Ingeborg Eisenberg!))
  • d. Hans. Han skal ha vært i livgarden i København i 1681. Han er også nevnt i Roskilde i 1715.
  • e. Nikolai, var i København i 1715. - På nettet (GENi) hevdes han å være identisk med forvalteren på «Assistentshuset [skal være: Assistenshuset] i København, der bliver formynder» - og altså døde i 1698! Men isåfall kan han bare ha vært nevnt i en KILDE i 1715, ikke som levende dette år! Ellers kunne Nikolai, hvis levende i 1715, kanskje ha vært en fetter av - eller nevø av - denne «assistensforvalter» (av denne offentlig ledete pantelånervirksomhet)[30] Nicolai Wesling i Kbh., som ble begravet 1. des. 1698 i Nicolai kirke i Kbh.? Denne Nicolai W. ble uansett gift i 1682 med Maren Schøller (begr. 1. juni 1699 i Nicolai kirke i Kbh.), dtr. av Iver Schøller (1618 Trondheim-58 Roskilde), lektor i Roskilde, og (~ 1654) Ellen Enevoldsdatter Randulph (1635-1705). Nyere forskning avviker visst her fra eldre stamtavler, slik at Ivers bror, Christoffer Schøller i Trondheim, i annet ekteskap med Karen Nielsdatter Brynie var far til den Maren Schøller (1656-1742), som ble gift med rådmann i Trondheim, Johann (Jan) Wessel (1646 Bergen-1716 Trondheim), hvis sønn var den i 1716 adlete sjøhelt Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720). Ellen Randulph ble forøvrig gift 2. gang med magister i Roskilde, Eskild Dalhus, hvis datter Elis. D. (1661-1725) i ekteskap med Falle Pedersen ble stammor for slekten Falsen. Og rådmannen var en fetter av ovennevnte Gjertrud Jørgensdatter Wessel, som ble gift med Caspar Wesling. NB: Da Nicolai Wesling døde i november 1698, fikk enken Maren Iversdatter Schøller tillatelse til å fortsette driften, men hun døde allerede i mai 1699, og den nye privilegiehaver, Diderik Frandsen Klewenow, opptok i august 1699 geheimeråd og amtmann Johann Otto RABEN til Stück og Vinderslevgård (1646-1719)[31] som interessent i assistenshuset (pantelånervirksomhet hadde en viss høyere status den gang enn nå)! Denne mecklenburgske adelsmann Raben ble i 1685 gift med Dorothea v. Reichau (+ 1689 i Kbh.), dtr. av Martin v. R. (1626-1701), hoffmester i Celle, og Johanna Sophie von Cornberg (1645-1711), dtr. av Otto Wilhelm v. C. og Clara v. Quernheim (1621-1706), som blev gift 2. gang med Georg Fr. v. Offner. Datteren Charlotte Amalie Raben (1688 Kbh.-etter 1731) ble gift i 1703 med Georg Fr. v. Haxthausen (1665-1719 Dronninglund), hvis eldste datter Louise v. H. (1705 Kbh.-38) ble gift i 1737 i St. Petri kirke i Kbh. med Friedrich Lorenz v. BÜLOW av Wedendorf til Espe og Bonderup (1708 Møn-48) (~ 2° Marg. Wilhelmine v. BRÜGMANN [1723 Ulriksholm slott-42]; ~ 3° i 1744 med Marg. Rudbeksdatter Kaas (Sparre-K.) [1720-77]): se Hausmann (utdypende artikkel) - men se også Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Litteratur», kommentaren tilknyttet Giord Andersens sannsynlige nevø, Andreas Rudin Sandberg, som vokste opp hos etatsråd v. Klingenberg på Højriis, og Danmarks Adels Aarbog:1963, stamtavlen «v. Bülow». - Annen gang ble Johann Otto v. Raben gift i 1692 med Emerentia v. Levetzau (1699 Oxholm, Øland-1746 Aalholm slott), hvis sønnedatter Sophie Hedevig v. Raben (mor: Berte Scheel v. Plessen) i 1760 ble gift med Adam Gottlob lensgreve Moltke (1719 Walkendorf, Güstrow-92 Bregentved) (~ 1° i 1735 med Christiane Frederikke v. BRÜGMANN (1712 Ulriksholm slott-1760): se Moltke og Hausmann (utdypende artikkel). - H. Thueslev: «Det kongelige Assistenshus • Københavns Assistenshus og anden Pantelånervirksomhed» (1976), s. 40: «Da Raben havde trukket sig tilbage fra sin amtmandsstilling på grund av svagelighed i 1717 og to år efter var afgået ved døden, vedblev hans enke at nyde godt af assistenshusprivilegiet. Under 10. februar 1731 opnåede hun efter Christian VI’s tronbestigelse kgl. konfirmation på privilegiet og fik det samtidig ekstenderet til sin søn Christian Frederik Raben og dennes hustru Birthe [Berte Scheel] von Plessen.»
  • f. Jørgen, var i Reval i 1715.
  • g. Henrik. Ukjent skjebne.

Barn i 2. ekteskap:

Barn fra ett av ekteskapene:

Våpenskjold

Det finnes beskrivelse av det våpenskjold Wesling brukte.[34]. - For flere av personene som nevnes i Ramsings verk om Kbh.s eiendommer, kan det vises til Louis Bobés stamtavler i «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» (Kbh. 1925). - Og m.h.t. at Hans Mortensen Wesling kan ha kommet fra Kiel, kan nevnes Moritz Stern (utgiver): «Chronicon Kilense tragicum-curiosum 1432-1716 • Die Chronik des Asmus Bremer / Bürgermeisters von Kiel», i: Mitteilungen der Gesellschaft für Kieler Stadtgeschichte 18. und 19. Heft (Kiel 1916). S. 531: «Die Rahts-Folge von Anno 1600 bis 1700. ... Paul Kohlblat 1614, Brgm., + 1633 / Claus Köpke 1614 + 1626 / Jurgen Wesling 1615 + 1635 / M. Andr. Grotheim 1617 + 1632 / ... Ameling v. Lengerken 1623 + 1626 / ... Rudolfus Burenneus 1628, Brgm., + 1648». Men det er også mulig, at de Weslings i både Kiel og København stammet fra Minden: Marianne Nordsiek: «Ein Mindener in Padua • Zur Biographie des Anathomen Johannes Wesling (1598-1649)», i: Mitteilungen des Mindener Geschichtsverein, Jahrgang 71 (1999), s. 7-64. Bare s. 7, men med mulighet for å bla videre, kan lastes ned hér: [35]: hele artikkelen samt de andre artiklene i nevnte tidsskrift, noe over 200 sider til sammen (mere å laste ned, men enklere å lese), kan lastes ned hér: [36]. Kapitlet «Die Mindener Familie des Anatomen Wesling» finnes på s. 12-16. Den berømte anatom Johannes Wesling (Wesseling) (1597 Minden-1649 Padua) ble gift etter 1633 med NN Rehling(er) (av den augsburgske protestantfamilie) og var selv en sønn av Herman Wesling (+ 1633), fyrstelig-holsteinsk og schaumburgsk geheimeråd og professor og rektor for det kjente Gymnasium i Stadthagen. Omkring 1590 ble han gift med Catharina Elisabeth Sobbe (1567 Minden-1650), hvis oldefar var Engelbert VI Sobbe de Gryper, borgermester i Bückeburg i 1496. Både Catharina Elis. og Hermann Weslings fedre var kledeshandlere («Tuchhändler»); Hermann W. var en sønn av Paul Wesling, kledeshandler og 1574 senator (rådsherre) i Minden, og Catharina Mattemann. Catarina Elisabeths far var «Tuchhändler» og rådsherre Johann Sobbe. Hans hustru var Anna Cholwos (ca. 1528-1608), dtr. av Georg (Goerg?) Kolwose og Anne Freybecker. (En bror av Catarina Elis. Sobbe het GEORG (Juergen) Sobbe (Soppe) (1565 Einbeck-før 1624), «Kämmerer zu Minden»; en søster, Marg. Sobbe (1565-), var gift med Heinrich Schilling og to andre søstre, Anna og Lise Sobbe, ble begge gift med Hermann BORRIES. - En Hermann Borries (ca. 1464-1544), rådsherre og borgermester i nettopp Minden, var gift 1. gang med Anna FREIBECKER og 2. gang med Mette Gevekot. - Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), prof., dr. jur. og kurfyrstelig råd, nevnes ikke i artikkelen, og heller ikke en Morten eller Martin, som kunne ha vært far til HANS Mortensen Wesling. Men ovennevnte Paul W. kan ha vært en sønn av den Johann Wesling, som nevnes 1552 som dr. med. i Petershagen ved Minden. Men: det finnes også flere av navnet »Wesseling» fra Osnabrück. Allikevel er anatomens mindenske familie av særlig interesse, fordi han var mentor for Johannes Irgens, den senere dir. på Røros: se Irgens (utdypende artikkel), og fordi han korresponderte med sin tidligere elev, Thomas Bartholin (1616-80) i København, som både han og broren Caspar 1674 adlet v. Bartlin (1618-70) kom hjem fra studier i Padua, Thomas i 1644 og Caspar - som dr. juris - i 1649; og fordi han sto i vennskapelig forbindelse med dr. med., prof. Johannes (Johan) Rhode (Rhodius) (1587 København-1659 Padua). - På artikkelens s. 27 finnes avbildet anatomen Weslings våpen på en universitetsvegg i Padua: Et «Jacobs muslingskjell» belagt med korset til Ridderordenen av Den hellige gral, som han var medlem av.

Bosted

Lagmannen eide en bygård i Trondheim; der leide han ut en leilighet til en doktor Didrich Echoff.

Viselagmenn

Peder Carstensen Dreyer var viselagmann med suksesjonsrett 1668–1671.

Jens Pedersen Randulff (1620-1682), fogd på Reins kloster, var fungerende («tilforordnet») lagmann i en sak nevnt i 1671.[37]

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 243 og 258.
  2. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:2,4, Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:199.
  3. ↑ Flere saker Wesling var involvert i som dommer eller på annen måte, er omtalt i Overhoffrettsdomar, bd. 1 1667–1671.
  4. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:271.
  5. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:78.
  6. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1673:65, vedlegg 4.
  7. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1663:153.
  8. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1670:29
  9. ↑ Saken er omtalt i Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014) i avsnittet om rettspraksis i kriminalsaker.
  10. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:55.
  11. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:178, se flere opplysninger i sak 1664:192.
  12. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:104. Flere opplysninger om Mostadmarken jernverk finnes i Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 88f, Norske kongebrev, bd. I, sak 1664:184, 1665:212 og 1666:48.
  13. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:278.
  14. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:12.
  15. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:24.
  16. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:40.
  17. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1663:28.
  18. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:346.
  19. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:203.
  20. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1666:80.
  21. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1671:119.
  22. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1671:228.
  23. ↑ Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14 Rehnes.
  24. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 157f.
  25. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 160.
  26. ↑ Hans Eyvind Næss: «Fra signekjerring til stadskirurg», i Ætt og Heim 1980, s. 24ff.
  27. ↑ https://wiberg-net.dk/1129-30-Saeby.htm#JensBjorn
  28. ↑ http://NB: Hele denne nettside er blitt tatt vekk fra nettet: H.J. Terslin: Guvernør over dansk vestindien Gabriel Milan og hans efterkommere i Danmark (Helsingør 1926), en komplett stamtavle. Men se heller følgende ref. Nr. 29 www.gabrielmilan.dk/preliminaer/documents/GabrielMilan_issue2.3.pdf
  29. ↑ https://www.werelate.org/wiki/Person:Gabriel_Milan_%281%29
  30. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Det_Kongelige_Assistenshus
  31. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Otto_Raben
  32. ↑ https://www.geni.com/people/Anne-Margrethe-Martha-Wesling/6000000001827593200
  33. ↑ Opplysninger fra Erik Berntsens slektssider.
  34. ↑ Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14 og Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700, s. 16.
  35. ↑ https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/hd/periodical/pageview/4629046
  36. ↑ https://sammlungen.ulb.uni-muenster.de/download/pdf/4629030?name=Jahrgang%2071%201999
  37. ↑ Overhoffrettsdomar, bd. 1, sak 1671:5.


  Hans Mortensen Wesling er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Mortensen_Wesling&oldid=1160370»