lokalhistoriewiki.no

Krist kirkegård

Sideversjon per 9. aug. 2024 kl. 09:31 av Kallrustad (samtale | bidrag) (Peststøtten, Norges eldste utendørs minnesmerke på offentlig sted, lenke til "foreldreløs" artikkel.)

Krist kirkegård er en gravlund i Oslo, ved siden av Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek. Den ble anlagt ved Kristkirken, og gikk ut av bruk i 1924. I 1999 ble den rehabilitert og er nå en minnepark.

Kirkegården, nå minnepark, i 2008.
Foto: Helge Høifødt
På kartet fra 1861 er kirkegården betydelig større enn dagens minnepark.

Kristkirken

Etter bybrannen i 1624 bestemte Christian IV at byen skulle bygges opp ved Akershusneset. Den første kirken som sto ferdig i Christiania var Christkirken, et lite trekapell som ble reist i 1626. I 1639 var Hellig Trefoldigheds kirke klar, men da den brant i 1686 ble Kristkirken igjen byens hovedkirke. Slik var det inntil Vår Frelsers kirke sto klar elleve år senere. Kirken ble stående til 1756, da den ble revet, og ble brukt som gravkapell.

Kirkegården opprettes som pestkirkegård

 
Peststøtten på Krist kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen

Kirkegården ved Kristkirken ble anlagt i 1654. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av svartedauden. Akershus festning hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en liten kirkegård ved Kristkirken. Soldaten Arne Sigvaldssøn fra Vang var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten, som er Norges eldste utendørs minnesmerke på offentlig plass. Gravminnet sier lite om dem som ble gravlagt, men har mer informasjon om dem som betalte for det.

Fra militær- og kolerakirkegård til minnepark

 
Krist kirkegård anno 2012. Bak til høyre ses OBOS' hovedkontor ved Hammersborg torg.
Foto: Stig Rune Pedersen

Kirkegården tilhørte seinere militærvesenet, og den fikk derfor på folkemunne navnet «Krigs kirkegård».

I 1835 ble byen rammet av kolera, og dødstallet førte til nytt behov for flere gravplasser. Kirkegården ble derfor utvidet slik at den nådde ned til Møllergata. Den var i bruk gjennom resten av 1800-tallet. Edvard Munchs mor, som døde av tuberkulose bare tretti år gammel, ble gravlagt der ettersom hennes mann var militærlege. Sønnen malte flere bilder av hennes gravsted. De viser et ganske annerledes område enn det man finner i dag, før saneringa av Hammersborg på 1920-tallet. Edvard Munchs søster og far ble senere også gravlagt der.

Like etter andre verdenskrig var det stor utvikling i området, og da Grubbegata ble ført videre opp til Fredensborgveien delte den kirkegården i to. På den nederste delen ble gravene slettet, og området ble omgjort til park etter at fredningstiden var over i 1964 (i dag kjent som Kristparken). Den øvre delen (den som kan ses i dag, og som omtrent tilsvarer den opprinnelige kirkegården), ble stående og forfalle, og var avlåst inntil den ble rehabilitert og gjenåpnet som minnepark i 1999.

Graver

Blant de gravlagte på Krist kirkegård kan nevnes:

Galleri

Kilder og litteratur

Koordinater: 59.91731° N 10.74687° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Krist_kirkegård&oldid=2409400»