lokalhistoriewiki.no

Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)

Sideversjon per 30. okt. 2024 kl. 17:23 av Per tore (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Bogerplassen er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass og antagelig den eldste under Stømner ytre i tidligere Vinger kommune.

Bogerplassen
Bogerplassen under Stømner ytre 1956.jpg
Småbruket Bogerpladsen i Kongsvinger kommune. Enger/Mårud i bakgrunn.
Alt. navn: Bogerpladsen, Stømnereie
Først nevnt: 1703
Utskilt: 1827
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 33
Bnr: 3
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Bogerplassen med nærliggende plasser: Mårud/Enger, Svartholmen, Hytten og Onstad. Glomma i nord. Kvartmilkart fra Kartverkets historiske arkiv (1800).

På motsatt side av Glomma ligger garden Boger, men det er lite trolig at Bogerplassen har fått navn etter den. Boger har neppe eid noe på sørsida av elva. Mer sannsynlig er det at plassen har fått navnet sitt av samme grunn som garden Boger, selv om plassen ikke ligger ned mot ”bogen” (bøyen, buen) i selve elva.

Da brukeren av Stømner ytre, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to tønner såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 – 1716).

Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på Prestegårdseie under Hov, var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde 1716. Amund og Inger bodde på ”Bouger Platzen Stemner” da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født 1745. Fem år tidligere hadde de fått sønnen Anders for deretter å miste to gutter som begge fikk navnet Ole og døde første leveåret. Senere fikk de to barn til: Asor i 1751 og Engebret i 1756.

Inger døde 1756, og som enkemann giftet Amund seg med Marie Nilsdatter Rustad og fikk to barn med henne: Eli i 1760 og Nils i 1764.

I 1780 inngikk Isak Stømners sønn Sven Isaksen (1746 – 1800) giftemål med Randi Kristensdatter født 1757 fra Gulli og tok over som husmann på Bogerplassen. Randi og Sven fikk barna: Isak (1780 – 1790), Anne i 1783 d. s. år, Lisbet i 1784, Anne (1787 – 1802), Eli i 1790, Kari i 1793, Randi i 1796 d. s. år og Inger i 1797.

Randi har også plassen et par års tid etter Svens død og ved folketellingen 1801 er Randi oppført som husmann med jord og er alene om å forsørge sine fem gjenlevende barn, alle jenter, i alderen fire til sytten år.

Etter dem flyttet Hans Torkildsen hit og var her til omkring 1820. Han flyttet senere til Mellom-Rasta som husmann, og Berger Gulliksen Stømner (1772 – 1851) tok over Bogerplassen som han arvet en halvdel av. I 1827 fikk han skjøte på resten av sin bror Gullik. Berger hadde giftet seg 1811 med Mari Olsdatter Spetalen (1791 – 1867). Sammen fikk de sju barn: Gullik født 1811 d. s. år, Marte i 1813, Gullik (1816 – 1818), Gullik i 1820, Hans i 1822, Maren i 1825 og Anne (1828 – 1829).

Sønnen Gullik Bergersen (1820 – 1896) overtok som ene­arving etter farens død. Gullik Bogerplassen som han gjerne kalte seg, var i sitt først ekteskap gift med Eli Olsdatter (1814 – 1844) og som enkemann med hennes søster Ingeborg Olsdatter (1819 – 1853) i 1849. Begge søstrene døde i barsel. Hans tredje kone Lisbet Gulliksdatter Spetalen (1834 – 1918) var hans tremenning. Gullik ble far til tolv barn – ti av dem i sitt siste ekteskap: Eli i 1844, Maren i 1853, Gurine i 1856, Marte i 1857, Bertea i 1859, Anne i 1863 d. s. år, Anne i 1864, Hans i 1867, Gunerius i 1870, Sigvart i 1873, Lina i 1875 og Ole i 1880.

I 1875 hadde Gullik Bergersen 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris, sådde ½ tønne bygg og 3½ tønner havre og satte 6 tønner poteter.

Etter Gulliks død i 1896 tok den eldste av sønnene, Hans, over som gårdbruker på Bogerplassen. Til plassen hørte også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt Bogerpladssætra ved Stømnervangen (Rålivangen).

Hans Bogerplassen giftet seg 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født 1884 fra Stømnervangen. Ved folketellingen 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født 1905 og "arbeider ved gardsbruket hos sin far". Deretter følger sju døtre: Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.

I 1936 kjøpte Hans Gulliksens eldste sønn Gustav Hansen eiendommen. Han overdro den i 1947 til sin svoger Anton Løkken, men etter Løkkens død, kjøpte Gustav Hansen og ei søster tilbake eiendommen. Matrikkelutkastet av 1950 viser at Gustav dette året står som ene-eier av Bogerpladsen:

3 Bogerpladsen 4 mark 21 øre Gustav M. Hansen

Vansker med nissen og nøkken

Det blir sagt at de skulle hatt vansker med nissen i gamle dager på Bogerpladsen. Hver julenatt skal han ha tatt alt som var på bordet, hvor oppdekningen fra julekvelden som skikken var, skulle bli stående. Visstnok skal det ha kommet en soldat som ba om lov til å ordne opp med nissen, og det fikk han. Han skjøt tre skudd i kors over huset, og etter det var nissen borte for godt. Som gutt hadde Hans Bergersen (1822 – 1846) blitt bitt av nøkken borte i bekken som går like ved huset, og beinet ble aldri som det skulle etter den dagen, het det.

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.20051° N 11.942069° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bogerplassen_(Kongsvinger_gnr._33/3)&oldid=2529489»