Buekorps

Buekorps er i dag en viktig del av Bergens immateriell kulturarv. På 1800-tallet fantes det slike korps i mange byer, men bare de i Bergen har overlevd inn i vår tid. Det var opprinnelig organisasjoner der barn fikk sin første opplæring i militær eksersis, gjerne ledet av offiserer i tilknytning til borgervæpningen. Dagens buekorps kan sies å fungere som et alternativ til skolekorps og speiderforeninger - her finner man korpsenes marsj- og musikktradisjoner kombinert med speidernes fysiske fostring gjennom turer og andre akviteteter. De fungerer også som en kulturhistorisk imitasjonslek. De har en sterk tilknytning til sine lokalsamfunn, og rundt om i Bergen ser man veggmalerier som forteller hvilket buekorps' område man befinner seg i.

Dræggens Buekorps, grunnlagt 1856.
Foto: Nina Aldin Thune (2014).

Historie og utvikling

 
Buekorps under eksersis.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
 
Vågens Bataljon ble opprettet i 1991 som første jentekorps.
Foto: Nina Aldin Thune (2005).

Da buekorpsene ble danna på 1800-tallet var det som forberedelse til militærtjeneste i borgervæpningen eller Hæren. At barn fikk militær trening var vanlig; offiserskandidater begynte militærkarrieren som barn, og i Sjøforsvaret hadde man barn som kadetter.

De fleste steder hadde man to sett buekorps, lørdagskorpsene og søndagskorpsene. På lørdagene ekserserte guttene fra borgerlige hjem, og på søndagene de fra arbeiderhjem. Sistnevnte måtte nemlig oftest jobbe på lørdager. Dermed var det på 1800-tallet et tydelig klasseskille. I dag er dette oppheva, og det er geografiske grenser som avgjør hvilket korps man går inn i.

Mens det tidligere var offiserene i borgervæpningen som ledet korpsene, er det i dag barna selv som styrer gjennom rådet. De har offiserer og en korpssjef, men disse velges av rådet. I noen korps har man en ordning hvor rådet velges direkte av medlemmene, mens andre har holdt seg til tradisjonen om at det avtroppende rådet utpeker sine etterfølgere.

I Bergen har det vært en diskusjon omkring opphavet til de første korpsene. Men det helt klart er et sterkt bånd mellom borgervæpning og buekorps, vet vi at Dræggens Buekorps ble stiftet i 1856 etter inspirasjon fra eksersisen på Bergenhus festning. Dette er beskrevet i korpsets protokoller. Spørsmålet er hvor langt man kan strekke dette; vi vet at andre steder var det borgervæpningen som grunnla buekorpsene, og vi kjenner ikke historien til de andre tidlige korpsene i Bergen i like stor detalj som Dræggens Buekorps hvor protokollene er svært detaljerte.

Det nevnte Dræggens Buekorps er det eldste korpset i Bergen som kan dateres helt sikkert. Men Skutevikens Buekorps fant i 1928 en fane med årstallet 1853, hvilket førte til at de regner seg som eldst. Det finnes også en fane fra Nøstets Kårdekorps med årstallet 1855; dette korpset er forlengst nedlagt, men må ha vært blant de tidligste. Det vi kan si med rimelig sikkerhet er at stiftelsen av Dræggens Buekorps i 1856 var avgjørende for at fenomenet ble så utbredt.

I utgangspunktet var det gutter som skulle ha militær eksersis, og det første jentekorpset kom ikke før i 1991. Per 2005 var det tolv guttekorps, to jentekorps og ett blandet korps. I 2008 ble det ene jentekorpset, Vågens Bataljon, nedlagt.

Aktiviteter

Buekorpsene har sin største aktivitetsperiode på våren, mens de på høsten fokuserer på å forberede neste sesong og å rekruttere. Det er sterk konkurranse mellom korpsene om å trekke til seg flere medlemmer. Tradisjonelt har rekrutteringen skjedd i korpsets kjerneområde, men med noe bosetningsmønstre går man gjerne bredere ut.

Når buekorpsene begynner å øve i gatene er dette et av de sikreste vårtegnene i Bergen. Det er ikke en udelt positiv innstilling til det, og særlig for buekorpsene som holder til nær Universitetet i Bergen har det blitt noen konflikter omkring tromming rundt lesesaler i eksamenstida.

Ut over marsjering er også idrett og turer viktige. Flere av korpsene har egne hytter. Av idrett er det særlig friidrett, bueskyting og fotball som er viktig. Konkurranser organiseres både mellom pelotongene i hvert enkelt korps og mellom korps som har inngått allianser. Det er også populært når buekorpsveteraner stiller opp til fotballkamp mot dagens medlemmer. Det blir noen ganger arrangert fellesturneringer for alle buekorps. Etter at vårsesongen er over er det flere korps som arrangerer lengre turer, både i Norge og til utlandet.

Grunnlovsdagen 17. mai er selvsagt en svært viktig dag, og buekorpsene gir barnetogene en helt spesiell karakter i Bergen. Men for korpsene er stiftelsesdagen vel så viktig; det er den dagen de markerer seg selv og hedrer sine grunnleggere. Det deles ut hederstegn og medaljer, og aller gjevest er det å motta en av buekorpsordnene.

Buekorpsene har også en felles festdag, Buekorpsenes dag som markeres hvert fjerde år. Da kåres beste trommeslager og beste fanebærer, og korpsene marsjerer sammen gjennom Bergen sentrum med veteraner som fanebærere. Historien bak denne dagen går tilbake til 1937, da Løvstakkens Jægerkorps tok initiativ til å danne en felles organisasjon og arrangere Guttekorpsenes dag. Korpsene prøvde igjen i 1946, men uten særlig hell. Først i 1970, da Bergen markerte sitt 900-årsjubileum, ble ideen tatt fram igjen. Siden den gang har dagen blitt markert hvert fjerde år.

Oppslutning

 
Minnesmerke over «Dræggegutter» som ga sine liv under andre verdenskrig.
Foto: Chris Nyborg (2018).

Mens deltakelse i buekorpsene av mange ble regna som obligatorisk i den første tida, er det i dag en av mange fritidsaktiviteter som kjemper om barns oppmerksomhet. I mellomkrigstida var korpsene et svært viktig tilbud. Andre verdenskrig førte til at man ikke kunne ha noen særlig aktivitet, fordi tyskerne oppfatta det som protester. Mange medlemmer ble involvert i motstandskampen, og en finner flere minnesmerker over falne buekorpsgutter rundt rundt i Bergen.

Da krigen var over ble det igjen enorm oppslutning om buekorpsene, så voldsomt at det var vanskelig å skaffe nok uniformer og effekter. Slik var det fram til 1960-årene, da man gikk inn i en nedgangsperiode. Dette knyttes særlig til utflytting fra sentrumsområder til nye bydeler som Fyllingsdalen; det lokalpatriotiske elementet ble brutt, og venneflokker ble splitta opp. Flere korps ble i løpet av 1960- og 1970-årene nedlagt.

Det kom så et oppsving i 1980-årene som varte inn i neste tiår, før det igjen ble vanskelig å rekruttere. Per 2005 var det omkring 600 medlemmer totalt i buekorpsene, med Nordnæs Bataillon som det største med omkring 120 medlemmer.

Per 2018 er det fjorten aktive buekorps, av de omkring 200 som har eksistert siden midten av 1800-tallet.

Korpsene

Aktive korps per 2018

Samtlige aktive korps har tilhold i Bergen.

Korps Grunnlagt Kjerneområde Kjønn Merknader Bilde
Dræggens Buekorps 1856-03-24 Dreggen og Bergenhus Gutter Lørdagskorps
Fjeldets Bataljon 1857-05-22 Pitterhaugen Gutter Søndagskorps
Laksevågs Bueskyttere 1894-05-08 Laksevåg Gutter Søndagskorps
Lungegaardens Buekorps 1994-10-07 Ved Lille Lungegaardsvannet Jenter  
Løvstakkens Jægerkorps 1999-05-11 Ny Krohnborg skole Blandet Nyetablering av eldre korps.
Markens Bataljon 1859-06-04 Marken Gutter Søndagskorps
Mathismarkens Bataljon 1887-06-15 Meyermarken Gutter Søndagskorps
Nordnæs Bataillon 1858-05-03 Nordnes Gutter Lørdagskorps  
Nygaards Bataljon 1857-06-14 Nygård og Møhlenpris Gutter Lørdagskorps  
Sandvikens Bataljon 1857-05-17 Sandviken Gutter Søndagskorps
Skansens Bataljon 1860-05-22 Skansen Gutter Søndagskorps
Skutevikens Buekorps 1853-06-08 Skuteviken Gutter Søndagskorps
Sydnæs Bataljon 1863-06-07 Sydnes Gutter Søndagskorps
Wesselengens Bataljon 1873-04-24 Eidemarken Gutter Søndagskorps

I tillegg finens det to vervekompanier: Eidsvaags kompani (stiftet 2008) for Mathismarkens Bataljon og Holmens Kompani (stiftet 2007) for Laksevågs Bueskyttere.

Nedlagte korps i Bergen

Med ett unntak, Vågens Bataljon, er alle de nedlagte korpsene rene guttekorps. Det er derfor ikke tatt med egen kolonne for kjønn her. Stiftelses- og nedleggelsesår er ukjent for svært mange av korpsene; dersom noen har opplysninger om dette mottas det med takk.

Korps Grunnlagt Nedlagt Kjerneområde Merknader Bilde
Allegatens Bataljon
Asylplass Bataljon
Baglergatens Kompani 1911 1918?
Baneveiens Bataljon
Bingen Hellebardkorps
Bingen Jegerkorps
Blauengens Kompani
Blekebakkens Kompani
Bispengens Kompani
Bjørgvin Compagni 1869
Bjørgvins Kompani 1932 1936
Boligens Kordekorps 1895 Også kjent som Ladegårdskorpset.
Boligens Kårdekorps 1888 Også kjent som Henrik Wergelands-korpset.
Borgerskolens Buekorps Usikker hvilket navn de brukte.
Breistølsveiens Kompani 1889 1925?
Bødkergadens Kompagni
Bønes Batalion
Christinegaard Bataljon 1938 1940
Damsgårds Batalion
Det raske Fjellkorps 1876 1879
Dokkens Kompagni
Dragefjellskorpset 1881
Eidemarkens Buekorps Usikker hvilket navn de brukte.
Ekrenbakkens Kompani
Elvegatens Kompagni
Engens Buekorps
Fastings Buekorps
Fjeldets Kompani 1895
Fjellborgs Kompani 1924 1929
Fjøsanger Kompani
Fredrikbergsgatens Kompani
Fridalens Kompani
Fæstningens Buekorps 1862
Granbakken Jægerkorps
Granesmugets Kompani 1913 1939?
Grønnevoldgatens Kompagni
Grønnevolds Kompagni
Gyldenpris Kompani
Gørbitzgatens Kompani
Hans Haugesgate Kompani 1920 1933
Haugens Bataljon
Haugens Buekorps
Haugesmugets Kompani
Haugeveiens Kompani
Heiens Kompani
Holmens Kompani
Hop Bataljon 1918 1922
Høggeblokkens Kompani 1912 1920?
Isdalens Kårdekorps
Jektevikens Kompani
Kalmarhavens Compagni
Kippersmauets Bataljon 1930 1933
Kirkegatens Jægerkorps 1920 1947
Kleivens Buekorps
Klokkerhagens Kompani
Korskirkealmeningens Kompani 1904? 1913
Krohnengens Bataljon
Krohnvikens Bataljon 1852 1916
Kronstad Bataljon 1922 1963
Ladegaardens Bataljon 1880/1889/1924 1885/1921/1970
Ladegårdens Compagni 1891 1917?
Laksevåg Bataljon 1872 1940
Langeveiens Kompani 1920 1926
Langhauens Kompani
Legdenes Kompani 1956 1961
Lille Markens Kompagni
Lille Dræggens Buekorps
Løvstakkveien Kompani
Markeveiens Compagni
Markeveiens Jægerkorps
Martin Vahlsgates Kompani 1901 1928
Meyermarkens Kompani 1905 1920
Minde Bataljon
Mulelvens Bataljon
Mulens Bataljon 1898/1911/1920/1980 1903/1917/1957/1984
Muralmendingens Companie
Møhlenpris Kompani 1895/? 1912/1923
Natland Bataljon 1959 1963
Nedre Stølens Kompani 1898 1904?
Nessets Bataljon
Nordnes Lekeplads Kompani 1918 1928
Nordre Møhlenpris Kompani
Nordre Skutevikens Kompani 1928 1939
Nordre Skuteviksveiens Kompani 1928 1939
Nye Sandviksvei Kompani
Nykirkealmeningens Kompani 1875? 1916
Nymarks Kompani
Nøstets Batalion 1870 1961
Nøstets Kårdekorps 1855? 1870
Olav Rustiesgates Kompani 1972 1980
Paaschemarkens Bataljon
Paradis Bataljon
Parkens Compagni
Persenbakkens Kompani 1928 1932
Planens Kompani 1956/1974 1965/1982
Rennebanens Kompani 1920 1925?
Repslagersgatens Jægerkompani 1918 1938
Rosenbergsgatens Bataljon
Rothaugens Kompani 1932/1988 1934/1990?
Sandviksveiens Buekorps
Scjadenbergshavens Kompani 1910 1930
Skanseliens Kompani 1932 1957?
Skivens Kårdekorps
Skytterbanens bataljon
Slettens Bataljon 1959 1965?
Slottsgatens Kompani
Smaa-Skansens Bataljon
Smørsalmendingens Companie
Solheims Bataljon 1927/1946
Storemøllens Compani
Strandveiens Bataillon
Strandgatens Jægerkorps
Strangehagens Kompani
Stupets Bataljon 1952 1956
Stølens Kompani 1860/1947 1965?/1948
Svanevikens Kompani
Sverresborg Jegerkorps 1902 1912
Sverresgatens Jægerkorps
Sydnæskleivens Kårdekorps
Tamburengens Jægerkorps 1904 1910?
Teatergatens Kompani Usikkert hvilket navn de brukte.
Toldbodalmendingens Compagni
Trangesmauets Kompani 1875? 1932
Tverrgatens Kompani 1918/1955 1931/1957
Utsiktens Kompani 1974 1975
Vardens Kompagni 1965 1975
Vaskerelvssmugets Compagnie
Verftets Kompani 1871/1894 1973/1961
Verftets Kompani II 1874
Verftets Kårdekorps 1873 1874
Victor Müllers Buekorps Usikkert hvilket navn de brukte.
Vognstølbakken Bataljon
Vågens Bataljon 1991 2008 Jentekorps  
Ytre Sandvikens Bataljon
Øvregadens Buekorps 1875 1912?

Korps utenfor Bergen

Dette er ikke en fullstendig oversikt, og tillegg mottas med takk. Det er for de fleste korpsene ukjent når det ble opprettet og nedlagt.

For Kristianias del var buekorpsene hovedsakelig et blaff rundt århundreskiftet, men var kontroversielle og ble beskylt for snobbisme, klasseskille og militarisering av barna. De få korpsene som oppsto var også en vestkantfenomen. Etter at alle de større høyere allmennskolene for gutter, katedralskolen, Aars og Voss, Anderssens, Frogner og Vestheim trakk seg fra 17. mai-toget i 1901, ble buekorpsene i hovedstaden fra 1902 nektet å delta i 17. mai-togene.

Samtlige korps i denne tabellen var guttekorps, og alle er nedlagt. De er sortert etter sted, men kan sorteres etter navn eller andre kriterier ved å trykke i øverste rad.

Sted Korps Grunnlagt Nedlagt Merknader Bilde
Arendal Arendals Yngre Guttekompani
Bodø Bodø Guttekorps
Drammen Bragerøens Buekorps
Drammen Det exercerende Korps 1848
Drammen Drammens Buekorps
Drammen Fjeldsbyen Buekorps
Drammen Guttekorpset Birkebeineren
Drammen St. Olafsklevens Buekorps
Flekkefjord 1:ste Buekorps Flekkefjord
Flekkefjord Fjeldgatens Guttekorps
Flekkefjord Flekkefjord Buekorps
Fredrikstad Fredrikstad Buekorps 1886 1936
Gjøvik Gjøvik Guttekorps
Grimstad Grimstad Guttekorps
Hamar Hamar Guttegarde
Haugesund Grønnhaugens Turnforening buekorps
Haugesund Haraldsgaten Buekorps
Haugesund Hasseløens Buekorps
Haugesund Haugesunds Buekorps
Haugesund Haugesunds Garde
Haugesund Risøens Buekorps
Hemnesberget Hemnes Guttekorps
Hommelvik Hommelviks Buekorps
Kristiansund Storgatens Guttekorps 1894
Levanger Levanger Buekorps
Molde Molde Guttekorps
Nordfjordeid Eids Guttegarde
Nordfjordeid Eids Guttekorps
Oslo Bolteløkkens Garde 1900
Oslo Christiania Garde 1899 Holdt til på Ruseløkka skole, skal ha hatt opptil 300 medlemmer  
Oslo Korpset Løven 1868 Også kalt Steenskompaniet, ledet av br. Christian og Johan Steen, ekserserte på jordene ved Uranienborgskogen. 44 menige medlemmer.
Oslo Urania Garde 1900 1905 Rolf Stranger var medlem.  
Sandnes Sandnes Buekorps
Sandnessjøen Sandnessjøen Guttekorps
Stavanger Kongsgaard Buekorps
Stavanger Nylunds Buekorps
Stavanger Stavanger Buekorps
Stavanger Svithuns Buekorps
Steinkjer Nordsidens Buekorps
Steinkjer Stenkjær Guttekorps
Tingvoll Tingvolds Guttekorps
Tromsø Tromsø Guttekorps
Trondheim Trondhjems Buekorps
Trondheim Lillegårdsbakkens Buekorps
Vardø Løvepatruljen
Volda Voldens Guttekorps
Ålesund Rød Garden Tiger
Ålesund Viking Garden
Ålesund Aalesunds Garde

Litteratur og kilder