Elias Hoel
.
Elias Thoresen Hoel (født 15. januar 1859 i Valldal, Norddalen prestegjeld på Sunnmøre, død i Harstad 26. april 1921) var handelsmann i Harstad. Elias var sønn av Thore Thoresen Hoel og Margrethe Ingebrigtsdatter Alstadsæter fra gården Hol (Hoels-Bakken) i Valldal på Sunnmøre.
Elias var den yngste i en søskenflokk på fire. I tillegg hadde han to søsken som døde som spedbarn.
Også to av brødre etablerte seg som handelsmenn i Nord-Norge, eldstebroren Thore på Rognan i Salten og den mellomste, Thomas, etablerte seg på Hansnes i Karlsøy som gårdbruker og handelsmann.
Da Elias vokste opp, var det vanskelige tider i området Valldal, og flere utvandret til Amerika. Brødrene fra Hoels-Bakken dro i stedet nordover til Nord-Norge for å finne lykken, og alle blei værende der.
Skrepphandleren
I en meget tidlig alder, 17-18 år, bega Elias Hoel seg i vei nordover, lokket av de rike sildefiskeriene der. I 1877 befant han seg i Hammerfest med varelageret og butikken på ryggen. Under sitt noe slitsomme omstreiferliv var Elias Hoel stadig på utkikk etter et høvelig sted for fast handelsvirksomhet, og i Harstad øynet han muligheten.
Handelsmann og bybygger
Hans handelsbrev er datert 7. oktober 1882, samme året som Elias Hoel kom til Harstad. Altså mer enn tjue år før Harstad fikk bystatus. Sin assorterte landhandel begynte han i Klæbogården nederst i Sjøgaten, nå Rikard Kaarbøs gate. Før tre år var gått bygget han sin egen gård med butikk i første og bolig i andre etasje. Han hadde kjøpt en strandparsell av gården Harstadhamn i 1888. Terrenget var på den tiden ikke oppfylt og bearbeidet, og på sin 60-årsdag kunne Elias fortelle at ved særlig stor flo ble forretningen stående på en øy, avskåret fra fastlandet. Denne gården er senere blitt kjent som Kaffistova i Harstad. Etter hvert kjøpte han flere gårder på nordsiden av Sjøgaten. Flyttet på noen, og hevet andre. Alt i den hensikt å skaffe plass for sin egen forretningsgård samt å rette ut gateløpet slik at det ble skapt en skikkelig adkomstvei til kaien. Så vi kan si at det var Elias Hoel som regulerte nåværende Rikard Kaarbøs gate til nåværende standard. Elias drev en utstrakt byggevirksomhet også oppe i Åsen hvor han bygde sin sommervilla. I tillegg bygde han 2 hus til i dette området. Av andre hus i Harstad er tidligere Harstad Bokhandel med tilstøtende brygge bygd av Elias Hoel.
Elias Hoels saker i Bygningskommisjonen
- 1899 Bygge bolig og vognskur (sted ikke oppgitt)
- 1900 Tilbygg til kullbrygge (sted ikke oppgitt)
- 1900 Godkjennelse reparasjon kjeller (sted ikke oppgitt)
- 1901 Fjordgata - Avslag på bygging av bolig
- 1901 Bygge fjøs og bolig (sted ikke oppgitt)
- 1901 Strandgata - Bygge med ark i 2 etg
- 1902 Olafsg/Egedes gt – Påbygge bolig
- 1903 Olafs g. – Tilbygg av uthus
- 1904 Fjordgata – Bolig og bakeri
- 1904 Fjordgata – Uthus
- 1907 Fjordgata – Bygge uthus bakeribygning.
- 1909 Fjordgata – Lagerbygning
- 1909 Fjordgata – Innrede fjøs og to matboder
- 1911 Sjøgata – Innrede tidl. Brødbutikk
- 1913 Rikard Kaarbøs gt – Tilbygg av mur i bolig
- 1914 Olafs plass – Takvindu for lys i bygård
- 1915 Harstadåsen – bygge villa
- 1915 Rikard Kaarbøs plass – Tilbygg på taket i bygård
- 1919 Harstadåsen – Bygge sommerstue (uregulert område)
- 1919 Harstadåsen – Bygge bolig
I tillegg hadde sønnen Thorvald Hoel disse saker:
- 1917 Rikard kaarbøs gt 10/12 avslag på deling av tomt
- 1917 Rikard kaarbøs gt. 12 – Innrede lager i kjeller
- 1917 Bj. Erlingssøns gt 12 – Bygge bolig
- 1919 Fjordgata 10 – Bygge lager med stall.
Samfunnsmannen
Elias Hoel tok aktivt del i byens vekst og utvikling, og han påtok seg flere kommunale verv. Han var medlem av Trondenes herredsstyre og varaordfører under ordfører Rikard Kaarbø i åtte år. Han satt i ligningsnemda og i Trondenes Sparebanks forstanderskap. Elias Hoel var blandt stifterne av Harstad Telefonkompani og Harstad meieri. Han var også med på stiftelsen av Harstad Arbeidersamfund, en tid som formann. Han var også med i Harstads første bystyre i 1903, innvalgt på Borgerlisten. Dette interimsstyret fungerte inntil ordinært kommunestyrevalg ble holdt 1904.
Familie
Elias giftet seg 3. august 1883 i Harstad med Sigrid Jakobsdatter Mittet. Hun var født den 30. september 1859 i Veøy i Romsdal. Hennes foreldre var skredderen og småbrukeren Jacob Olsen Mittet og hans hustru Anna Olsdatter Gjerdet. Hun og Elias fikk barna:
- 1.Margit Amanda Eliasdatter Hoel, født 1884
- 2.Thorvald Johannes Eliasen Hoel, født 1886
- 3.Sigrid Elise Eliasdatter Hoel, født 1888
- 4.Einar August Eliasen Hoel, født 1893
- 5.Harald Magnus Eliasen Hoel, født 1895
- 6.Anna Marie Hoel, født 1897 (død 1897)
Kona Sigrid Hoel
Elias Hoels hustru, Sigrid Hoel, var gjennom tiden i Harstad hans beste og mest trofaste støtte. Allerede før de var gift deltok hun aktivt i forretningsvirksomheten. Hun var sydame og sydde bl.a. i den første tiden klær for salg i butikken, bl.a. busseruller til fiskerne. Uten hennes sterke støtte ville Elias Hoel neppe klart å bli den store bybyggeren og samfunnsmannen som aktivt tok del i Harstads utvikling. Etter Elias død blei hun sittende med Hoelgården, og fortsatte forretningsvirksomheten sammen med sønnene Torvald og Einar Hoel. Etter en tid delte brødrene forretningene mellom seg. Thorvald overtok alt vedrørende jernvarer og bygningsartikler og Einar overtok resten, kolonial, manufaktur, glass- og stentøy. I de vanskelige etterkrigsårene gikk begge forretningene konkurs. Ved skjøte fra Trondenes skifterett 12. januar 1938 ble Hoelgården overdradd til kjøpmann Ralf Jørgensen. Sigrid flyttet til familiens sommerhus i Åsen og blei boende der til sin død i 1935.
Kilder og litteratur
- Elias Thorsen i folketelling 1865 for Norddal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Elias Hoel i folketelling 1900 for Trondenes herred fra Digitalarkivet
- Elias Hoel i folketelling 1910 for Harstad kjøpstad fra Digitalarkivet
- Friis, Guttorm: Slekten Hoel, 1990.
- Hoel, Tholbjørn: Etterslekten til Elias Thoresen Hoel og Sigrid Jakobsdatter Mittet, 2010.
- Pettersen, Sigurd: Brev vedrørende hans mors minner (Margit Amanda Pettersen f. Hoel)