Erik Rosenkrantz

Erik Ottesen Rosenkrantz (født 1519, død 18. november 1575) var en dansk adelsmann og lensherre på Bergenhus fra 1560 til 1560.

Erik Rosenkrantz, etter maleri. Fra Svanøen i Søndfjord, 1912.

Helvig Hardenberg, Erik Rosenkrantz' kone. Fra Svanøen i Søndfjord, 1912.

Rosenkrantzfamilien var en fremstående dansk adelsfamilie. Erik Rosenkrantz ble født i Tørning i Danmark, og ble i deler av oppveksten oppfostret av sin morfar i Brandenburg i Tyskland. Som ung mann gikk han i saksisk tjeneste. Gjennom sin farmor nedstammet han fra den norske Losna-ætten fra Sogn, og arvet det store tilhørende godskomplekset i 1547. Fra 1547 til 1551 bodde han på en av sine norske eiendommer, og representerte den norske adelen ved kongehyllingen i 1548. Fra 1551 til 1560 var han i Danmark og hadde flere viktige stillinger der. I 1558 ble han gift med Helvig Hardenberg (1540–1599). I 1559, rett etter kroningen av kong Frederik II, ble han medlem av det danske riksrådet, og utpekt til lensherre i Bergenhus hovedlen. Han kom til Bergen 21. juli 1560.

Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden Vestlandet mellom Lindesnes og Romsdal, i tillegg til Nord-Norge fra Helgeland og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre ble preget av den nordiske sjuårskrigen. I 1564 okkuperte en svensk styrke Trøndelag. Rosenkrantz samlet på eget initiativ, og med trusler om dødsstraff for dem som nektet, en styrke på ca. 4000 mann av bønder fra Nordhordland og Sunnhordland. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. 22. mai inntok han Steinvikholmen festning der den svenske styrken hadde forskanset seg. I 1567 samlet han en ny styrke av bønder fra Vestlandet for å komme Akershus festning, som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var motstanden mot å gjøre krigstjeneste stor, og i 1568 sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre klagemål fra bøndene. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk innvilget dette. 31. august 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på Fyn. Han var stiftslensmann i Odense fra 1568 til 1572, og igjen i 1575.

I tillegg til de militære tiltakene i forbindelse med krigen mot Sverige førte Rosenkrantz videre tiltakene som var satt i gang av forgjengeren, Christoffer Valkendorf, for å avgrense hanseatenes makt i Bergen. Han var ansvarlig for utbedringen av forsvarsverkene på Bergenhus festning, der han fikk bygd Rosenkrantztårnet, et viktig landemerke i byen i dag. Han bygde også et bolighus for seg selv i byen, som i dag er kjent som Muren i Bergen.

Med kona, Helvig Hardenberg, fikk han seks barn, de fem siste født i Bergen:

• Margrethe R. (1559-1577 Arreskov), ble 1566 oppdratt hos fru Anne Hardenberg, Knud Ebbesen Ulfeldts på Kogsbølle.
• Sofie Rosenkrantz (1560-1593) gift i 1579 på Koldinghus med riksråd og statholder i Kbh. Breide Rantzau til Rantzausholm, Mogenstrup og Hellerup (1556 Segeberg-1618 Kbh.), sønn av statholder i Hertugdømmene Henrik R. til Breitenburg og Christina von Halle til Drakenburg og Rinteln samt gift 2. gang i Odense i 1598 med Karen Absalonsdatter Gøye og 3. gang på Kronborg i 1601 med Christence Corfitzdatter Viffert, enke etter Henrik Bille til Mogenstrup.
• Otto (1562-1562)
• En sønn, navn ukjent, død som spebarn
• Anna Rosenkrantz til Søholm (1565-1618) gift i 1584 i Svendborg med Frands Rantzau til Rantzau, Schönweide mm. (1555 Segeberg-falt 21/2 1612 på Skjellinge Hede) (mor: Christina von Halle).
• Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov etc. (1567-1616), lensmann på Nyborg 1601-1610 og på Hagenskov 1610-1616. Gift i 1599 på Kærstrup med Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggård (1576-1622), datter av H. Knudsen G. og Mette Ottesdatter Rud. (10 barn.)

Litteratur

• Anne Brit Vihovde: Erik Rosenkrantz, Bryggens museum
• Leon Jespersen og Henrik Poulsen: «Rosenkrantz», i: Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, s. 705-708.

---